1 Samuelsbok 16:8
Da kalte Isjai Abinadab og lot ham gå forbi Samuel. Og han sa: Herren har ikke utvalgt denne.
Da kalte Isjai Abinadab og lot ham gå forbi Samuel. Og han sa: Herren har ikke utvalgt denne.
Da ropte Isai på Abinadab og lot ham gå forbi Samuel. Men han sa: Heller ikke denne har Herren utvalgt.
Da kalte Isai på Abinadab og lot ham gå fram for Samuel, men han sa: «Heller ikke ham har Herren valgt.»
Da ropte Isai på Abinadab og lot ham gå fram for Samuel. Han sa: «Heller ikke denne har Herren utvalgt.»
Så kalte Isai på Abinadab og lot ham gå forbi Samuel. Men Samuel sa: 'Heller ikke ham har Herren valgt.'
Da kalte Isai på Abinadab og lot ham gå foran Samuel. Men Samuel sa: Heller ikke denne har Herren utvalgt.
Så kalte Isai på Abinadab og lot ham gå forbi Samuel, men han sa: Denne har Herren heller ikke utvalgt.
Så kalte Isai på Abinadab og førte ham forbi Samuel. Men han sa: «Heller ikke denne har Herren utvalgt.»
Da kalte Isai på Abinadab og lot ham gå forbi Samuel. Men Samuel sa: Heller ikke ham har Herren utvalgt.
Så kalte Jesse Abinadab og lot ham passere foran Samuel, og Samuel sa: «Herren har heller ikke valgt ham.»
Da kalte Isai på Abinadab og lot ham gå forbi Samuel. Men Samuel sa: Heller ikke ham har Herren utvalgt.
Så kalte Isai på Abinadab og lot ham gå foran Samuel. Men Samuel sa: "Herren har heller ikke utvalgt denne."
Then Jesse called Abinadab and had him pass before Samuel. But Samuel said, "The LORD has not chosen this one either."
Så kalte Isai på Abinadab og lot ham gå forbi Samuel, men han sa: "Herren har heller ikke utvalgt denne."
Da kaldte Isai ad Abinadab og lod ham gaae forbi Samuels Ansigt, og han sagde: Denne har Herren ikke heller udvalgt.
Then Jesse called Abinadab, and made him pass before Samuel. And he said, Neither hath the LORD chosen this.
Så kalte Isai på Abinadab og lot ham gå forbi Samuel. Men Samuel sa: «Heller ikke ham har Herren utvalgt.»
Then Jesse called Abinadab, and made him pass before Samuel. And he said, Neither has the LORD chosen this.
Da kalte Isai på Abinadab og lot ham gå forbi Samuel. Han sa: Herren har heller ikke utvalgt denne.
Da kalte Isai fram Abinadab og lot ham gå forbi Samuel, men han sa: «Heller ikke denne har Herren valgt.»
Da kalte Jesse på Abinadab og lot ham gå forbi Samuel. Men Samuel sa: Heller ikke denne har Herren utvalgt.
Da kalte Isai på Abinadab og lot ham gå fram for Samuel, men han sa: Heller ikke ham har Herren utvalgt.
Then Isai called Abinadab, & broughte him before Samuel. And he sayde: This hath not the LORDE chosen.
Then Ishai called Abinadab, & made him come before Samuel; he saide, Neither hath the Lord chosen this.
Then Isai called Abinadab, & made him come before Samuel, and he sayd: Neither hath the Lorde chosen this.
Then Jesse called Abinadab, and made him pass before Samuel. And he said, Neither hath the LORD chosen this.
Then Jesse called Abinadab, and made him pass before Samuel. He said, Neither has Yahweh chosen this.
And Jesse calleth unto Abinadab, and causeth him to pass by before Samuel; and he saith, `Also on this Jehovah hath not fixed.'
Then Jesse called Abinadab, and made him pass before Samuel. And he said, Neither hath Jehovah chosen this.
Then Jesse called Abinadab, and made him pass before Samuel. And he said, Neither hath Jehovah chosen this.
Then Jesse sent for Abinadab and made him come before Samuel. And he said, The Lord has not taken this one.
Then Jesse called Abinadab, and made him pass before Samuel. He said, "Neither has Yahweh chosen this one."
Then Jesse called Abinadab and presented him to Samuel. But Samuel said,“The LORD has not chosen this one, either.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Da lot Isjai Shammah gå forbi. Og han sa: Herren har ikke utvalgt denne.
10Igjen lot Isjai syv av sine sønner gå forbi Samuel. Og Samuel sa til Isjai: Herren har ikke utvalgt disse.
11Og Samuel sa til Isjai: Er dette alt du har av barn? Og han sa: Det er ennå den yngste, og han passer sauene. Og Samuel sa til Isjai: Send og hent ham, for vi skal ikke sette oss ned før han kommer hit.
12Og han sendte bud og hentet ham. Nå var han ruddy av utseende, med vakker ansikt og en velbygd skikkelse. Og Herren sa: Stå opp, salve ham, for denne er det.
13Da tok Samuel oljens horn og salvet ham midt i blant sine brødre; og Herrens Ånd kom over David fra denne dag av. Så stig Samuel opp og dro til Rama.
1Og Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul, da jeg har forkastet ham fra å regjere over Israel? Fyll hornet ditt med olje og gå, for jeg vil sende deg til Isjai fra Betlehem, for jeg har utvalgt meg en konge blant hans sønner.
2Og Samuel sa: Hvordan kan jeg gå? Hvis Saul hører det, vil han drepe meg. Men Herren sa: Ta med deg en kvige, og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.
3Og kall Isjai til offeret, og jeg vil vise deg hva du skal gjøre; og du skal salve den som jeg nevner til deg.
4Samuel gjorde det Herren sa, og kom til Betlehem. Eldste i byen skremte for hans komme og sa: Kommer du i fred?
5Og han sa: I fred. Jeg er kommet for å ofre til Herren; helliggjør dere selv og kom med meg til offeret. Og han helliget dem og kalte Isjai og hans sønner til offeret.
6Og da de kom, så han på Eliab og sa: Sannelig, Herrens salvede står foran ham.
7Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans utseende eller høyden på hans skikkelse; for jeg har forkastet ham. For Herren ser ikke slik som mennesket ser; mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.
5Nå ber vi deg om at du gir oss en konge til å dømme oss, som alle folkeslagene.
6Men dette gjorde Samuel trist; for da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss, ba Samuel til Herren.
7Og Herren sa til Samuel: Hør på folkets stemme i alt de sier til deg; for de har ikke forkastet deg, men meg, så jeg ikke lenger skal være deres konge.
13Og Jesse fikk sin førstefødte Eliab, og Abinadab den andre, og Shimma den tredje,
12David var sønn av en efratitt fra Betlehem i Juda, ved navn Jesse, og han hadde åtte sønner; han var kjent som en eldre mann på Sauls tid.
13Og de tre eldste sønnene til Jesse dro og fulgte Saul til kamp; navnene på de tre sønnene som dro til kamp var Eliab, den førstefødte, Abinadab, og Shammah.
18Da svarte en av tjenerne og sa: Se, jeg har sett en sønn av Isjai fra Betlehem, som er dyktig til å spille, en tapper og stridsmann, klok i saker, en vakker person, og Herren er med ham.
19Derfor sendte Saul bud til Isjai og sa: Send meg David, din sønn, som er med sauene.
14Men nå vil ikke ditt kongerike videreføres: Herren har valgt en mann etter sitt eget hjerte, og han har befalt ham å lede sitt folk, fordi du ikke har adlydt det Herren befalte deg.
15Samuel reiste seg og dro fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul telte de som var med ham, omkring seks hundre menn.
23Og de løp og hentet ham derfra; da han sto blant folket, var han høyere enn noe av folket fra skuldrene og oppover.
24Og Samuel sa til alt folket: Ser dere ham som Herren har valgt, at det ikke er noen som ham blant alt folket? Og hele folket ropte og sa: Gud frelse kongen.
16Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, har jeg ikke valgt en by blant alle stammene i Israel til å bygge et hus, så mitt navn kunne være der; men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
10Så kom Herrens ord til Samuel og sa:
14Han spurte ikke Herren; derfor lot Han ham dø, og overlot kongedømmet til David, sønn av Isai.
1Samuel sa også til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Nå må du derfor lytte til Herrens ord.
6Og Herren kalte igjen, Samuel. Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: Her er jeg; for du kalte meg. Og han svarte: Jeg kalte ikke, min sønn; legg deg igjen.
7Nå kjente ikke Samuel Herren ennå, og Herrens ord var ikke blitt åpenbart for ham.
8Og Herren kalte Samuel for tredje gang. Og han sto opp og gikk til Eli, og sa: Her er jeg; for du kallte meg. Da forstod Eli at Herren hadde kalt gutten.
22Og Saul sendte til Isjai og sa: La David komme og stå foran meg, for han har funnet nåde i mine øyne.
15Nå hadde Herren sagt til Samuel en dag før Saul kom, og sa,
4Likevel valgte Herren Israels Gud meg over hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid; for han har valgt Juda til å være hersker; og fra huset til Juda, fra min fars hus, og blant sønnene hans, valgte han meg til å bli konge over hele Israel.
26Samuel sa til Saul: Jeg vil ikke komme tilbake med deg; for du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg fra å være konge over Israel.
17Og da Samuel så Saul, sa Herren til ham: "Se på mannen som jeg har sagt til deg om! Denne skal regjere over mitt folk."
55Og da Saul så David gå frem mot filisteren, sa han til Abner, hærens kaptein: 'Abner, hvis sønn er denne unge mannen?' Og Abner sa: 'Så sant ditt liv, o konge, jeg vet det ikke.'
18Og dere skal skrike ut den dagen på grunn av kongen dere har valgt; og Herren vil ikke høre dere den dagen.
19Men folket nektet å adlyde Samuels røst; de sa: Nei, vi vil ha en konge over oss.
19Og han har slaktet okser og fete storfe og sauer i overflod, og han har kalt alle kongens sønner, og Abiatar presten, og Joab, hærens kaptein; men han har ikke invitert Solomon, din tjener.
17Samuel sa: Da du var liten i ditt eget øyne, ble du ikke gjort til leder over Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel?
26Men jeg, din tjener, presten Zadok, Benaiah, sønn av Jehojada, og din tjener Solomon, har han ikke kalt.
28Sønnene til Samuel: den førstefødte Vashni og Abiah.
28Samuel sa til ham: Herren har revet riket fra deg i dag og gitt det til en nabo av deg, som er bedre enn du.
10Og Samuel fortalte alt Herrens ord til folket som ba ham om en konge.
15Og Samuel sa til Saul: "Hvorfor har du forstyrret meg og kalt meg opp?" Og Saul svarte: "Jeg er i stor nød; for filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer; derfor har jeg kalt deg opp, for at du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre."
1Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel stod foran meg, kunne jeg ikke rette mitt sinn mot dette folket; send dem bort fra mitt syn, og la dem dra.
14Samuel sa: Hva betyr så dette med sauene i mine ører, og lyden av oksene jeg hører?
17Og Herren har gjort mot deg som han talte til meg: for Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din nabo, til David.
22Og Herren sa til Samuel: Hør på deres stemme og gi dem en konge. Og Samuel sa til mennene i Israel: Gå hver til sin by.