1 Samuelsbok 17:9
Hvis han kan kjempe med meg og drepe meg, da vil vi være deres tjenere; men hvis jeg seirer over ham og dreper ham, da skal dere være våre tjenere.
Hvis han kan kjempe med meg og drepe meg, da vil vi være deres tjenere; men hvis jeg seirer over ham og dreper ham, da skal dere være våre tjenere.
Hvis han kan kjempe med meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere. Men hvis jeg får overtaket og dreper ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.
«Er han i stand til å kjempe med meg og felle meg, skal vi være tjenere for dere. Men hvis jeg vinner over ham og feller ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.»
«Hvis han er i stand til å kjempe med meg og felle meg, skal vi være deres slaver. Men hvis jeg seirer over ham og feller ham, skal dere være våre slaver og tjene oss.»
Om han kan kjempe mot meg og slår meg, skal vi være deres tjenere. Men hvis jeg vinner og slår ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.
Hvis han kan kjempe med meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere. Men hvis jeg vinner over ham og dreper ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.
Hvis han kan kjempe mot meg og slå meg, vil vi bli deres tjenere; men hvis jeg seirer over ham og slår ham, skal dere bli våre tjenere og tjene oss."
Hvis han kan kjempe med meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere. Men hvis jeg overvinner ham og dreper ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.
Hvis han kan kjempe mot meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere. Men hvis jeg seirer mot ham og dreper ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss."
«Om han kan kjempe med meg og drepe meg, skal vi bli deres tjenere; men om jeg seirer over ham og dreper ham, skal dere bli våre tjenere og tjene oss.»
Hvis han kan kjempe mot meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere. Men hvis jeg seirer mot ham og dreper ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss."
«Hvis han kan kjempe mot meg og slå meg, skal vi bli deres slaver. Men hvis jeg overvinner ham og slår ham, skal dere være våre slaver og tjene oss.»
If he is able to fight me and kill me, then we will be your servants. But if I defeat him and kill him, then you will be our servants and serve us.
Hvis han kan kjempe mot meg og drepe meg, vil vi bli tjenere for dere. Men hvis jeg seirer over ham og dreper ham, vil dere tjene oss og tjene oss som slaver.
Dersom han kan stride mod mig, og han slaaer mig, da ville vi være eders Tjenere; men dersom jeg kan faae Magt over ham og slaaer ham, da skulle I være vore Tjenere og tjene os.
If he be able to fight with me, and to kill me, then will we be your servants: but if I prevail against him, and kill him, then shall ye be our servants, and serve us.
Hvis han er i stand til å kjempe mot meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere; men hvis jeg seirer over ham og dreper ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.
If he is able to fight with me and kill me, then we will be your servants. But if I prevail against him and kill him, then you will be our servants and serve us.
Dersom han er i stand til å kjempe med meg og dreper meg, skal vi bli deres tjenere; men dersom jeg får overtaket og dreper ham, skal dere bli våre tjenere og tjene oss.
Hvis han klarer å kjempe mot meg og dreper meg, skal vi være deres tjenere. Men hvis jeg vinner over ham og dreper ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.
Hvis han kan kjempe mot meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere, men hvis jeg seirer over ham og dreper ham, skal dere bli våre tjenere og tjene oss.
Hvis han klarer å kjempe mot meg og beseirer meg, skal vi være deres tjenere; men hvis jeg vinner over ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.
yf he can fighte agaynst me and slaye me, then wil we be youre seruauntes: but yf I can ouercome him and slaye him, then shal ye be oure seruauntes, to do vs seruyce.
If he be able to fight with me, and kill me, then wil we be your seruants: but if I ouercome him, and kill him, then shal yee be our seruants, and serue vs.
And if he be able to fyght with me, & to kill me, then will we be your seruauntes: But if I can ouercome hym & beate him, then shal ye be our seruautes and serue vs.
If he be able to fight with me, and to kill me, then will we be your servants: but if I prevail against him, and kill him, then shall ye be our servants, and serve us.
If he be able to fight with me, and kill me, then will we be your servants; but if I prevail against him, and kill him, then shall you be our servants, and serve us.
if he be able to fight with me, and have smitten me, then we have been to you for servants; and if I am able for him, and have smitten him, then ye have been to us for servants, and have served us.'
If he be able to fight with me, and kill me, then will we be your servants; but if I prevail against him, and kill him, then shall ye be our servants, and serve us.
If he be able to fight with me, and kill me, then will we be your servants; but if I prevail against him, and kill him, then shall ye be our servants, and serve us.
If he is able to have a fight with me and overcome me, then we will be your servants: but if I am able to overcome him, then you will be our servants and do work for us.
If he be able to fight with me, and kill me, then will we be your servants; but if I prevail against him, and kill him, then you will be our servants, and serve us."
If he is able to fight with me and strike me down, we will become your servants. But if I prevail against him and strike him down, you will become our servants and will serve us.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Og han stod og ropte til Israels hær og sa til dem: 'Hvorfor er dere kommet ut for å stille opp til kamp? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Velg en mann for dere, og la ham komme ned til meg.'
10Og filisteren sa: 'Jeg utfordrer Israels hær i dag; gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen.'
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de skremt og ble svært redde.
43Og filisteren sa til David: 'Er jeg en hund, at du kommer til meg med staver?' Og filisteren forbannet David ved sine guder.
44Og filisteren sa til David: 'Kom til meg, så skal jeg gi kroppen din til fuglene og dyrene på marken.'
45Da sa David til filisteren: 'Du kommer til meg med sverd, og med spyd, og med skjold: men jeg kommer til deg i navnet til Herren over hærer, Israels Guds, som du har utfordret.'
46Denne dagen skal Herren gi deg i min hånd; jeg vil slå deg, og ta hodet ditt fra deg; og jeg vil gi likene av filisternes hær denne dagen til fuglene på himmelen, og til de ville dyrene på jorden; så hele jorden kan vite at det finnes en Gud i Israel.
47Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd; for kampen tilhører Herren, og han vil gi dere i våre hender.
48Og det skjedde, da filisteren reiste seg og kom nær for å møte David, at David skyndte seg og løp mot hæren for å møte filisteren.
49Og David stakk hånden sin i sekken, tok derfra en stein, og slynget den, og traff filisteren i pannen; steinen sank ned i pannen hans, og han falt på ansiktet mot jorden.
50Slik seiret David over filisteren med en slynge og en stein, han traff filisteren og drepte ham; men det var ingen sverd i Davids hånd.
51Derfor løp David, og stod over filisteren, tok sverdet hans, trakk det ut av skjeden, og drepte ham, og hogde hodet av ham. Da filisterne så at deres kjempe var død, flyktet de.
52Og mennene i Israel og Juda stod opp, ropte, og forfulgte filisterne, helt til de nådde dalen og portene til Ekron. De som var såret blant filisterne falt ned på veien til Shaaraim, helt til Gath, og til Ekron.
35Og jeg gikk etter ham, og slo ham, og fridde det ut av munnen hans; og da han reiste seg mot meg, tok jeg ham i skjegget, og slo ham, og drepte ham.
36Din tjener har drept både løven og bjørnen; og denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, siden han har utfordret livets Guds hærer.
37David fortsatte: 'Herren som frelste meg fra løvens klør, og fra bjørnens klør, vil også frigjøre meg fra hendene på denne filisteren.' Og Saul sa til David: 'Drag av sted, og Herren være med deg.'
25Mennene i Israel sa: 'Har dere sett denne mannen som har kommet ut? Han er her for å utfordre Israel! Den mannen som dreper ham, vil kongen belønne med store rikdommer, gi ham sin datter, og gjøre hans fars hus fritt i Israel.'
26Og David sa til mennene som stod ved siden av ham: 'Hva skal gjøres med mannen som dreper denne filisteren og tar bort vanæren fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren, at han skulle utfordre livets Guds hærer?'
27Og folket svarte ham: 'Slik skal det gjøres med mannen som dreper ham.'
32Og David sa til Saul: 'La ikke noens hjerte svikte på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.'
33Og Saul sa til David: 'Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe med ham; for du er bare en gutt, og han er en kriger fra ungdomsalderen.'
9Vær sterke, og oppfør dere som menn, dere filistere! Så dere ikke blir tjenere for hebreerne, slik de har vært for dere: vær sterke og kjempe!
19Nå var Saul og alle Israels menn i Elah-dalen, og de kjempet mot filisterne.
41Og filisteren kom nær og trådte frem mot David; mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
2Og Saul og mennene i Israel samlet seg, og leiren deres var i Elah-dalen, klare til kamp mot filisterne.
3Filisterne sto på et fjell, mens Israel sto på motsatt side, med en dal imellom.
9Han sa til meg igjen: Stå over meg og drep meg, for jeg er i stor nød, fordi livet mitt ennå er i meg.
16Og filisteren kom nær, morgen og kveld, og sto frem i førti dager.
23Mens han snakket med dem, kom Goliat, filisten fra Gath, ut fra filisternes leir og talte de samme ordene; David hørte dem.
18Gjør det nå, for Herren har talt om David, og sagt: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd, og fra hånden til alle deres fiender.
1Og det skjedde i de dager at filisterne samlet sine hærer for å kjempe mot Israel. Og Akish sa til David: "Du skal vite med sikkerhet at du skal gå ut med meg i kamp, du og dine menn."
15Og David sa til ham: "Kan du føre meg ned til denne troppen?" Og han sa: "Svor til meg ved Gud, at du ikke vil drepe meg eller levere meg i hendene på min herre, så skal jeg føre deg ned til denne troppen."
4Filistenes ledere ble sinte på ham og sa: La denne mannen dra tilbake til stedet du har gitt ham, og la ham ikke komme med oss til kampen; for hva om han slår seg sammen med fiendene våre? Hvordan kan han da bli venn med sin herre? Skal vi ikke få hevet hodene til disse mennene?
11Vil mennene i Keilah overgi meg i hans hånd? Kommer Saul ned slik som din tjener har hørt? O HERRE Gud av Israel, jeg ber deg, si til din tjener. Og Herren sa: Han vil komme ned.
24Og Sauls tjenere fortalte ham, og sa: 'Slik sa David.'
25Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ikke noe brudepris, men hundre forhud av filisterne, så jeg kan hevne meg på kongens fiender.' Men Saul tenkte å få David til å falle i filistrenes hånd.
10Og David spurte Gud: Skal jeg gå opp mot filistrene? Vil du gi dem i mine hender? Og Herren sa til ham: Gå opp; for jeg vil gi dem i dine hender.
2Derfor spurte David Herren: Skal jeg gå og bekjempe filisterne? Og Herren svarte: Gå, bekjemp filisterne, og redd Keilah.
3Og Davids menn sa til ham: Se, vi er redde for hva som kommer her i Juda; hvor mye mer vil det være dersom vi drar til Keilah og møter filisternes hærer?
57Og da David kom tilbake fra å ha drept filisteren, tok Abner ham med og bragte ham foran Saul med filisterens hode i hånden.
8Disse var etterkommere av Goliat i Gath; de falt for Davids hånd, og hans tjenere i kamp.
15Herren være dommer, og døm mellom meg og deg, og se, og før min sak, og frels meg fra din hånd.
9Presten svarte: «Her er sverdet til Goliat, filisteren, som du drepte i Elah-dalen; se, det er pakket inn i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; det er det eneste her.» David sa: «Det finnes ikke noe annet som dette; gi det til meg.»
11Og han sa: Hvis syrerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene er for sterke for deg, så kommer jeg og hjelper deg.
19Derfor ber jeg deg, la min herre kongen høre ordene fra sin tjener. Hvis Herren har reist deg opp mot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, så forbannet være de for Herren, for de har drevet meg bort fra min arv og sagt: Gå, tjen andre guder.
9Hvis de sier til oss: "Vent til vi kommer til dere," da skal vi stå stille på vårt sted og ikke gå opp til dem.
10Men hvis de sier: "Kom opp til oss," da skal vi gå opp; for Herren har overgitt dem i vår hånd, og dette skal være et tegn for oss."
12Og de sa til ham: Vi er kommet ned for å binde deg, så vi kan overgi deg i filisternes hender. Og Simson sa til dem: Svor til meg at dere ikke selv vil angripe meg.
19I tillegg vil Herren også la Israel falle i filisternes hender sammen med deg; og i morgen skal du og dine sønner være med meg; Herren skal også gi Israels hær i filisternes hender."
1Og David sa i sitt hjerte: Jeg vil nå en dag omkomme ved Sauls hånd; det er ikke bedre for meg enn å flykte raskt til filistrenes land; da vil Saul miste motet til ikke å lete etter meg mer på noen av Israels kyster, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.