1 Samuelsbok 18:9
Fra den dagen og fremover så Saul mistroisk på David.
Fra den dagen og fremover så Saul mistroisk på David.
Fra den dagen og utover så Saul skjevt til David.
Fra den dagen og framover så Saul med mistenksomt øye på David.
Fra den dagen og framover så Saul med mistenksomt blikk på David.
Fra den dagen og framover så Saul på David med mistro.
Fra den dagen så Saul på David med mistenksomhet.
Fra den dagen holdt Saul et våkent øye med David.
Fra den dagen og framover så Saul mistenksomt på David.
Fra den dagen av så Saul med misunnelse på David.
Fra den dagen av holdt Saul stadig øye med David.
Fra den dagen av så Saul med misunnelse på David.
Og Saul betraktet David med mistillit fra den dagen og fremover.
From that day onward, Saul kept a close and suspicious eye on David.
Fra den dagen holdt Saul øye med David med misunnelse.
Og Saul fæstede Øie paa David fra den Dag og derefter.
And Saul eyed David from that day and forward.
Fra den dagen holdt Saul et skarpt øye med David.
And Saul eyed David from that day forward.
Saul så skjevt på David fra denne dagen og videre.
Fra den dagen så Saul skjevt til David.
Og Saul så skjevt på David fra den dagen og fremover.
Fra den dagen så Saul med misunnelse på David.
And from that daye forth, Saul loked sowerly vpo Dauid.
Wherefore Saul had an eye on Dauid from that day forward.
Wherfore Saul had an eye on Dauid from that day forwarde.
And Saul eyed David from that day and forward.
Saul eyed David from that day and forward.
and Saul is eyeing David from that day and thenceforth.
And Saul eyed David from that day and forward.
And Saul eyed David from that day and forward.
And from that day Saul was looking with envy on David.
Saul eyed David from that day and forward.
So Saul was keeping an eye on David from that day onward.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Og Saul så at Herren var med David, og at Michal, Sauls datter, elsket ham.
29Saul ble enda mer redd for David, og han ble Davids fiende.
30Da gikk filistrenes ledere ut; og etter at de var ute, opptrådte David klokere enn alle Sauls tjenere; så hans navn ble høyt respektert.
10Det skjedde dagen etter at en ond ånd fra Gud kom over Saul, og han profeterte i sitt hus; David spilte som han pleide, og det var et spyd i Sauls hånd.
11Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil treffe David med det.' David unngikk å være i hans nærvær to ganger.
12Og Saul var redd for David, fordi Herren var med ham, og var dratt bort fra Saul.
13Derfor fjernet Saul ham fra sin side og gjorde ham til hærfører for tusen; han ledet folket i krigen.
15Da Saul så at David oppførte seg meget forstandig, ble han redd.
8Saul ble veldig sint, og dette plaget ham; han sa: 'De har tilskrevet David ti tusen, men meg bare tusen. Hva mer kan han få enn kongeriket?'
7Og Jonathan kalte på David, og Jonathan viste ham alt dette. Og Jonathan førte David til Saul, og han var i hans nærvær, som før.
8Og det var krig igjen; og David gikk ut og kjempet mot filisterne, og drepte dem med stor seier; og de flyktet fra ham.
9Og den onde ånden fra Herren kom over Saul, mens han satt i sitt hus med spydet i hånden; og David spilte med sin hånd.
10Og Saul søkte å slå David til veggen med spydet; men David klarte å unnslippe fra Saul, og han stakk spydet i veggen; og David flyktet og slapp unna den natten.
1Og Saul sa til sin sønn Jonathan og til alle sine tjenere at de måtte drepe David.
2Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han fortalte David og sa: "Min far Saul søker å drepe deg; derfor ber jeg deg om å være forsiktig, pass på deg selv til morgen, og opphold deg på et hemmelig sted, og skjul deg."
9Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på menns ord, som sier: Se, David søker ditt onde?
10Se, i dag har dine øyne sett hvordan Herren har overgitt deg i min hånd i hulen, og noen bad meg om å drepe deg, men jeg sparte deg; og jeg sa: Jeg vil ikke legge hånden min mot min herre, for han er Herrens salvede.
2Saul tok ham den dagen, og lot ham ikke dra hjem til sin fars hus lenger.
31Og da ordene som David hadde sagt ble hørt, ble de fortalt for Saul; og han sendte bud etter David.
5David gikk ut overalt hvor Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt; Saul satte ham over hærens menn, og han ble godt likt av hele folket, så vel som av Sauls tjenere.
21Og David kom til Saul og sto foran ham; og han elsket ham meget, og han ble hans våpenbærer.
22Og Saul sendte til Isjai og sa: La David komme og stå foran meg, for han har funnet nåde i mine øyne.
23Og det skjedde, når den onde ånden fra Gud var over Saul, at David tok harpen og spilte med hendene; så ble Saul oppfrisket og hadde det bra, og den onde ånden forlot ham.
26Og Saul gikk på denne siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre siden av fjellet; og David skyndte seg å komme seg unna for å unngå Saul; for Saul og mennene hans omringet David og mennene hans for å ta dem.
10Og David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og gikk til Akish, kongen av Gath.
13Og Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere konspirert mot meg, du og sønnen til Jesse, ved at du har gitt ham brød og et sverd, og har bedt Gud for ham, så han kan reise seg mot meg for å ligge i bakhold, som i dag?'
24Og Sauls tjenere fortalte ham, og sa: 'Slik sa David.'
25Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ikke noe brudepris, men hundre forhud av filisterne, så jeg kan hevne meg på kongens fiender.' Men Saul tenkte å få David til å falle i filistrenes hånd.
33Og Saul kastet et spyd mot ham for å treffe ham; hvorved Jonatan visste at det var bestemt av faren hans å slå David ihjel.
17Og Saul kjente Davids stemme og sa: Er dette din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, min herre, o konge.
3Og Saul slo leir i Hachilah, hvor det ligger foran Jeshimon, langs veien. Men David ble i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham.
4Da sa Davids menn til ham: Se, i dag har Herren sagt til deg: Jeg vil overgi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du vil. Da reiste David seg og kuttet av kanten av Sauls kappe i stillhet.
5Og det skjedde etterpå at Davids hjerte naget ham, fordi han hadde kuttet av kanten av Sauls kappe.
9Og det skjedde at når han snudde seg for å gå fra Samuel, ga Gud ham et nytt hjerte; og alle disse tegnene skjedde den dagen.
25Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David; du skal både gjøre store ting og fortsatt seire. Så gikk David sin vei, og Saul returnerte til sitt sted.
1Og David sa i sitt hjerte: Jeg vil nå en dag omkomme ved Sauls hånd; det er ikke bedre for meg enn å flykte raskt til filistrenes land; da vil Saul miste motet til ikke å lete etter meg mer på noen av Israels kyster, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.
9Og David visste at Saul planla ondskapsfulle ting mot ham; og han sa til Abiatar, presten: Hent efoden til meg.
17David klaget med denne klagesangen over Saul og over Jonathan hans sønn:
21Saul sa: 'Jeg vil gi ham henne, slik at hun kan bli et redskap for å fange ham, og filistrenes hånd kan ramme ham. Derfor sa Saul til David: 'Du skal i dag bli min svigersønn i den ene av de to.'
22Saul befalte sine tjenere og sa: 'Snakk med David i hemmelighet og si: Se, kongen gleder seg over deg, og alle hans tjenere elsker deg: vær derfor kongens svigersønn.'
57Og da David kom tilbake fra å ha drept filisteren, tok Abner ham med og bragte ham foran Saul med filisterens hode i hånden.
16Og det skjedde at da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er dette din stemme, min sønn David? Og Saul løftet stemmen sin og gråt.
15Og Saul sendte budene igjen for å se David og sa: "Bring ham opp til meg i sengen, så jeg kan drepe ham."
1Det var nå en lang krig mellom Sauls hus og Davids hus: men David ble sterkere og sterkere, mens Sauls hus ble svakere og svakere.
15Nå hadde Herren sagt til Samuel en dag før Saul kom, og sa,
37David fortsatte: 'Herren som frelste meg fra løvens klør, og fra bjørnens klør, vil også frigjøre meg fra hendene på denne filisteren.' Og Saul sa til David: 'Drag av sted, og Herren være med deg.'
19Og det ble sagt til Saul: "Se, David er i Naioth i Rama."
20Og Saul sendte bud for å ta David: og da de så profetene profetere, og Samuel sto som leder over dem, kom Guds Ånd over Sauls bud, og de profeterte også.
14Men Herrens Ånd forlot Saul, og en ond ånd fra Herren plaget ham.
22Og David svor til Saul. Så dro Saul hjem; men David og mennene hans gikk opp til festningen.