1 Samuelsbok 2:24
Nei, mine sønner; for det er ikke et godt rykte jeg hører: dere får HERRENs folk til å synde.
Nei, mine sønner; for det er ikke et godt rykte jeg hører: dere får HERRENs folk til å synde.
Nei, mine sønner! Det er ikke noe godt rykte jeg hører; dere får HERRENS folk til å synde.
Nei, mine sønner! Det ryktet jeg hører, er ikke godt. Dere fører Herrens folk til fall.
Nei, mine sønner! Det ryktet jeg hører, er ikke godt. Dere leder Herrens folk vill.
Nei, mine sønner, det er ikke godt det ryktet jeg hører, at dere fører Herrens folk til synd.
Ikke så, mine sønner, for det er ikke en god rapport jeg hører; dere får Herrens folk til å gjøre overtredelser.
Nei, mine sønner! Det er ikke et godt rykte jeg hører; dere forleder Herrens folk til å synde.
Ikke så, mine sønner, for ryktet som jeg hører er ikke godt. Dere får Herrens folk til å overtre ordet.'
Nei, mine sønner, for det er ingen god rapport jeg hører; dere får Herrens folk til å synde.
«Nei, mine sønner, for det er et ille rykte jeg hører; dere bringer Herrens folk til å falle i synd.»
Nei, mine sønner, for det er ingen god rapport jeg hører; dere får Herrens folk til å synde.
Nei, mine sønner! Det er ikke noe godt rykte jeg hører, at dere leder Herrens folk til synd.
‘No, my sons; the report I hear spreading among the LORD’s people is not good.’
Nei, mine sønner, ryktene jeg hører er ikke gode; dere forårsaker at Herrens folk synder.
Ikke saa, mine Sønner! thi det er ikke et godt Rygte, som jeg hører; I komme Herrens Folk til at overtræde.
Nay, my sons; for it is no good report that I hear: ye make the LORD'S people to transgress.
Nei, mine sønner; for det er ikke et godt rykte jeg hører: dere får Herrens folk til å synde.
No, my sons; for it is no good report that I hear; you make the LORD's people transgress.
Ikke, mine sønner, for det er ikke noe godt rykte jeg hører: Dere får Herrens folk til å synde.
Nei, mine sønner, ryktet jeg hører er ikke godt. Dere får Herrens folk til å synde.'
Nei, mine sønner; for det er ikke noe godt rykte jeg hører: Dere får Herrens folk til å synde.
Nei, mine sønner, rapportene jeg får, som Herrens folk sender rundt, er ikke gode.
Nay, my sons; for it is no good report that I hear: ye make Jehovah's people to transgress.
Nay, my sons; for it is no good report that I hear: ye make the LORD'S people to transgress.
Not so my childre, this is no good reporte that I heare, ye cause the people of the LORDE to offende.
Do no more, my sonnes, for it is no good report that I heare, which is, that ye make the Lords people to trespasse.
Oh, nay my sonnes: For it is no good report that I heare, how that ye make the Lordes people to trespasse.
Nay, my sons; for [it is] no good report that I hear: ye make the LORD'S people to transgress.
No, my sons; for it is no good report that I hear: you make Yahweh's people to disobey.
Nay, my sons; for the report which I am hearing is not good causing the people of Jehovah to transgress. --
Nay, my sons; for it is no good report that I hear: ye make Jehovah's people to transgress.
Nay, my sons; for it is no good report that I hear: ye make Jehovah's people to transgress.
No, my sons, the account which is given me, which the Lord's people are sending about, is not good.
No, my sons; for it is no good report that I hear: you make Yahweh's people disobey.
No, my sons! For the report that I hear circulating among the LORD’s people is not good.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Og han sa til dem: Hvorfor gjør dere slike ting? For jeg hører om deres onde handlinger av hele dette folket.
25Hvis en mann synder mot en annen, skal dommeren dømme ham; men hvis en mann synder mot HERREN, hvem skal be for ham? De hørte imidlertid ikke på stemmen til sin far, fordi HERREN ville dømme dem.
3Men sønnene hans gikk ikke i hans veier, men vendte seg bort etter penger, tok bestikkelser, og fordreide rettferd.
11Og hele Israel skal høre om dette og frykte, og ikke gjøre noe slikt ondt blant dere.
12Hvis du hører at noen sier i en av byene som Herren din Gud har gitt deg som bosted, at det er begått en slik avskyelighet,
20Herrens vrede blusset opp mot Israel; han sa: Fordi dette folk har brutt min pakt som jeg befalte deres fedre, og ikke har hørt min røst,
41Og Moses sa: «Hvorfor ignorerer dere nå Herrens bud? Det vil ikke lykkes.»
7Ikke vær som deres forfedre; vend tilbake til Herren. Gå til hans hellige sted, som han har gitt dere for alltid. Tjen Herren deres Gud, så hans vrede kan vike fra dere.
12Og dere har gjort verre enn fedrene deres; for se, dere vandrer hver og en etter sitt onde hjerte, slik at de ikke vil lytte til meg.
27Slutt å høre på instruksjoner som fører deg bort fra kunnskapens ord.
16Fedrene skal ikke bli drept for barna, og barna skal ikke bli drept for fedrene; hver mann skal bli drept for sin egen synd.
4Vær ikke som fedrene deres, som de tidligere profetene har ropt til, og sagt: Slik sier Herren over hærskarene; Vend fra deres onde veier og fra deres onde gjerninger: men de hørte ikke, og hørte ikke på meg, sier Herren.
14Se, hvis han får en sønn som ser alle sin fars synder som han har gjort, og tenker over dem, og ikke gjør liknende,
19Da Herren så det, avskydde han dem, på grunn av sinne fra hans sønner og døtre.
9For dette er et opprørsk folk, barn som lyver, som ikke vil høre loven til Herren:
8Nå, min sønn, lyd min stemme i henhold til det jeg befaler deg.
4Slik sier Herren; For tre overtredelser av Juda, og for fire, vil jeg ikke vende straffen bort; fordi de har foraktet Herrens lov og ikke holdt hans bud, og deres løgner har ført dem på villspor, slik deres fedre gjorde.
14Og se, dere har trådt opp i stedet for deres fedre, et økt antall syndige menn, for å intensivere Herrens vrede mot Israel.
29Hvorfor vil dere plede med meg? Alle har vært troløse mot meg, sier Herren.
30Uten nytte har jeg straffet barna dine; de har ikke tatt imot veiledning; deres eget sverd har fortært profetene sine, som en ødeleggende løve.
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre dette? Gud forby at vi, dine tjenere, skulle gjøre noe slikt:
13For jeg har sagt til ham at jeg vil dømme hans hus for alltid for den synd han kjenner til; fordi sønnene hans handlet skammelig, og han holdt dem ikke tilbake.
13Og sa til dem: Dere skal ikke bringe fangene hit; vi har allerede syndet mot Herren, og dere har til hensikt å legge mer til våre synder og lovbrudd; for vårt svik er stort, og det er sterk vrede mot Israel.
18Hvis en mann har en rebellisk og opprørsk sønn, som ikke vil adlyde sin fars stemme, eller sin mors stemme, og som, når de har oppdratt ham, ikke vil høre på dem:
15Min sønn, gå ikke i veien med dem; hold deg unna stien deres.
23Men dersom dere ikke gjør dette, se, da har dere syndet mot Herren: vær sikre på at dere vil bli stilt til ansvar for deres synd.
17Derfor var synden til de unge mennene meget stor foran HERREN; for folk avskydde HERRENs offer.
12Og faren sa til dem: Hvilken vei gikk han? For sønnene hans hadde sett hvilken vei mannen av Gud gikk da han kom fra Juda.
18Ellers ser Herren det, og det blir ham til misbehag, og han vil trekke sin vrede tilbake fra ham.
24Hør nå derfor, dere barn, og lytt til ordene mine.
12Nå var Eli svært gammel, og hørte alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel; og hvordan de hadde omgang med kvinnene som samlet seg ved inngangen til samlingshuset.
10De har vendt tilbake til sine forfedres urettferdigheter, som nektet å høre mine ord; de har gått etter andre guder for å tjene dem: huset Israel og huset Juda har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
2Dere skal ikke inngå noen avtale med innbyggerne i dette landet; dere skal ødelegge deres altere; men dere har ikke adlydt min røst: Hva er det dere har gjort?
17Dere har trøttet HERREN med deres ord. Likevel spør dere, Hvordan har vi trøtt ham ut? Når dere sier, Hver den som gjør ondt, er god i HERRENs øyne, og han gleder seg over dem; eller, Hvor er Gud for dom?
4Vil du dømme dem, menneskesønn? Vil du dømme dem? La dem forstå hva deres fedres avskyelige handlinger var.
5Slik sier Herren, Hva har fedrene deres funnet urett i meg, som har fått dem til å gå langt bort fra meg og følge etter tomhet, og blitt forgjeves?
1Hør, dere barn, undervisningen fra en far, og vær oppmerksomme så dere forstår.
34Verken våre konger, våre høvdinger, våre prester eller våre fedre har holdt din lov, eller hørt på dine bud og vitnesbyrd, som du vitnet mot dem.
17Men de ville ikke høre på sine dommere; de oppsøkte andre guder og bøyde seg for dem. De vendte raskt bort fra veien som deres fedre hadde gått, som adlød Herrens bud; men det gjorde ikke de.
5De har ødelagt seg selv; de bærer ikke merket av hans barn; de er en vridd og krokete generasjon.
6For våre fedre har begått synder og gjort det som er ondt i Herrens, vår Guds, øyne, og har forlatt Ham, og vendt ansiktene bort fra Herrens bolig og ryggen til.
18Men jeg sa til deres barn i ørkenen: Gå ikke i fedrenes forskrifter, og følg ikke deres dommer, og forurens ikke med deres avguder.
4Hvis barna dine har syndet mot ham, kan han ha drevet dem bort på grunn av sine synder;
2Hør, o himler, og lytt, o jord: for Herren har talt. Jeg har oppdratt barn og gitt dem omsorg, men de har gjort opprør mot meg.
16Så sier hele Herrens menighet: Hvilken overtredelse er dette dere har begått mot Israels Gud, ved å vende dere bort denne dagen fra å følge Herren, ved at dere har bygget dere et altar, så dere kan gjøre opprør mot Herren?
7Vi har handlet urett mot deg og har ikke holdt budene, lovene eller dommene som du befalte din tjener Moses.
28Og du har ikke latt meg kysse mine sønner og døtre? Du har handlet tåpelig ved å gjøre slik.
7Lytt nå til meg, dere barn, og vend ikke bort fra ordene mine.
7Hvordan kan jeg tilgi deg? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder: da jeg hadde mettet dem, begikk de hor og samlet seg i flokker i horenes hus.