Derfor sier HERREN, Israels Gud: Jeg sa faktisk at huset ditt og huset til din far skulle gå foran meg for evig; men nå sier HERREN: La det være langt borte fra meg; for dem som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli lett ansett.
Derfor sier HERREN, Israels Gud: Jeg sa nok at ditt hus og din fars hus skulle vandre for mitt ansikt for alltid. Men nå sier HERREN: Langt derfra! For dem som ærer meg, vil jeg ære, men de som forakter meg, skal bli ringeaktet.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa jo at ditt hus og din fars hus alltid skulle vandre for mitt ansikt. Men nå, sier Herren: Langt derifra! For dem som ærer meg, vil jeg ære, men de som forakter meg, skal bli ringeaktet.
Derfor, sier Herren, Israels Gud: Jeg sa jo at ditt hus og din fars hus skulle ferdes for mitt ansikt til evig tid. Men nå, sier Herren: Langt derifra! For dem som ærer meg, vil jeg ære, men de som forakter meg, skal bli lettaktet.
Derfor, sier Herren, Israels Gud: Jeg har sagt at ditt hus og din fars hus skulle tjene meg for evig. Men nå, sier Herren: Aldri det, for de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli foraktet.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa at ditt hus og din fars hus skulle vandre for meg for alltid; men nå sier Herren: Borte fra meg! For de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli ringeaktet.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa ofte: Ditt hus og din fars hus skal tjene meg for alltid; men nå sier Herren: Det er langt fra meg; for de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli foraktet.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa at din husstand og din fars hus ville vandre for mitt ansikt for alltid. Men nå sier Herren: Det være langt fra meg, for de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, blir foraktet.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa sannelig at ditt hus og din fars hus skulle vandre for meg for alltid; men nå sier Herren: Langt fra meg; for den som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli lite aktet.
Derfor sier Herren, Israels Gud: «Jeg sa at ditt hus og din fars hus skulle gå foran Meg for alltid, men nå sier Herren: ‘La det være langt fra Meg; for den som ærer Meg, vil jeg ære, og den som forakter Meg, vil jeg se ned på.’»
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa sannelig at ditt hus og din fars hus skulle vandre for meg for alltid; men nå sier Herren: Langt fra meg; for den som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli lite aktet.
Derfor sier Herren, Israels Gud: 'Jeg lovte at ditt hus og din fars hus skulle tjene meg for alltid.' Men nå sier Herren: 'Langt derifra! Den som ærer meg, vil jeg ære, men som forakter meg, skal bli ringeaktet.
Therefore, the LORD, the God of Israel, declares: I certainly said that your house and your father’s house would walk before Me forever. But now the LORD declares: Far be it from Me! For those who honor Me I will honor, but those who despise Me will be disdained.
Derfor, sier Herren, Israels Gud: Jeg har sagt at ditt hus og din forfaders hus skal vandre for meg til evig tid. Men nå sier Herren: Langt fra meg! For de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli foraktet.
Derfor siger Herren, Israels Gud: Jeg har vist sagt: Dit Huus og din Faders Huus skulle vandre for mit Ansigt indtil evig (Tid); men nu siger Herren: Det være langt fra mig; thi dem, som ære mig, vil jeg ære, og de, mig foragte, skulle ringeagtes.
Wherefore the LORD God of Israel saith, I said indeed that thy house, and the house of thy father, should walk before me for ever: but now the LORD saith, Be it far from me; for them that honour me I will honour, and they that despise me shall be lightly esteemed.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa virkelig at ditt hus og din fars hus skulle vandre foran meg for evig, men nå sier Herren: Langt fra det; for dem som ærer meg vil jeg ære, og de som forakter meg skal bli foraktet.
Therefore the LORD God of Israel says, I did indeed say that your house, and the house of your father, should walk before me forever: but now the LORD says, Be it far from me; for those who honor me I will honor, and those who despise me shall be lightly esteemed.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg lovet at ditt hus og din fars hus skulle vandre for mitt åsyn for alltid; men nå sier Herren: Det være langt fra meg; for dem som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli landet.
'Derfor, sier Herren, Israels Gud: Jeg hadde sagt at ditt hus og ditt fars hus skulle vandre for meg til evig tid. Men nå, sier Herren: Det skal ikke skje. For de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, vil bli foraktet.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa at ditt hus og din fars hus skulle vandre for meg for alltid; men nå sier Herren: Det være langt fra meg; for de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli foraktet.
Derfor sier Israels Gud: Jeg lovet at din slekt og din fars hus skulle tjene meg for alltid, men nå sier Herren: Slik blir det ikke; jeg vil ære dem som ærer meg, men de som forakter meg vil bli sett ned på.
Therefore Jehovah, the God of Israel, saith, I said indeed that thy house, and the house of thy father, should walk before me for ever: but now Jehovah saith, Be it far from me; for them that honor me I will honor, and they that despise me shall be lightly esteemed.
Wherefore the LORD God of Israel saith, I said indeed that thy house, and the house of thy father, should walk before me for ever: but now the LORD saith, Be it far from me; for them that honour me I will honour, and they that despise me shall be lightly esteemed.
Therfore sayeth the LORDE God of Israel: I haue spoken, that thy house and thy fathers house shulde walke before me for euer. But now sayeth the LORDE: That be farre fro me. But who so euer honoureth me, him wil I honor also: as for those yt despyse me, they shal not be regarded.
Wherefore the Lorde God of Israel saith, I saide, that thine house and the house of thy father should walke before mee for euer: but nowe the Lord saith, It shall not be so: for them that honour me, I will honour, and they that despise me, shall be despised.
Wherefore the Lorde God of Israel saith: I sayde, that thy house and the house of thy father should walke before me for euer: But nowe the Lorde saith, That be farre fro me: For them that worship me, I wyll worship, and they that despise me, shall come to shame.
Wherefore the LORD God of Israel saith, I said indeed [that] thy house, and the house of thy father, should walk before me for ever: but now the LORD saith, Be it far from me; for them that honour me I will honour, and they that despise me shall be lightly esteemed.
Therefore Yahweh, the God of Israel, says, I said indeed that your house, and the house of your father, should walk before me forever: but now Yahweh says, Be it far from me; for those who honor me I will honor, and those who despise me shall be lightly esteemed.
`Therefore -- the affirmation of Jehovah, God of Israel -- I certainly said, Thy house and the house of thy father, do walk up and down before Me to the age; and now -- the affirmation of Jehovah -- Far be it from Me! for he who is honouring Me, I honour, and those despising Me, are lightly esteemed.
Therefore Jehovah, the God of Israel, saith, I said indeed that thy house, and the house of thy father, should walk before me for ever: but now Jehovah saith, Be it far from me; for them that honor me I will honor, and they that despise me shall be lightly esteemed.
Therefore Jehovah, the God of Israel, saith, I said indeed that thy house, and the house of thy father, should walk before me for ever: but now Jehovah saith, Be it far from me; for them that honor me I will honor, and they that despise me shall be lightly esteemed.
For this reason the Lord God of Israel has said, Truly I did say that your family and your father's people would have their place before me for ever: but now the Lord says, Let it not be so; I will give honour to those by whom I am honoured, and those who have no respect for me will be of small value in my eyes.
"Therefore Yahweh, the God of Israel, says, 'I said indeed that your house, and the house of your father, should walk before me forever.' But now Yahweh says, 'Be it far from me; for those who honor me I will honor, and those who despise me shall be lightly esteemed.
Therefore the LORD, the God of Israel, says,‘I really did say that your house and your ancestor’s house would serve me forever.’ But now the LORD says,‘May it never be! For I will honor those who honor me, but those who despise me will be cursed!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Se, dager kommer, da jeg vil kutte av din makt og din fars hus, slik at det ikke skal være noen gammel mann i ditt hus.
32Og du skal se en fiende i min bolig, i all den rikdom som Gud skal gi Israel: og det skal ikke være en gammel mann i ditt hus for evig.
33Og mannen i din slekt, som jeg ikke skal kutte av fra mitt alter, skal bli en byrde for deg og sørge over ditt hjerte: og all økningen av huset ditt skal dø i sin beste alder.
28Og valgte jeg ham ut av alle Israels stammer til å være min prest, til å ofre på mitt alter, til å brenne røkelse, til å ha på seg en efod foran meg? Og ga jeg ikke huset til din far alle brennofertene fra Israels barn?
29Hvorfor forakter dere mitt offer og min gave, som jeg har befalt i min bolig; og ære deres sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med det beste av alle brennoffere fra mitt folk Israel?
5Og deres øyne skal se, og dere skal si: Herren vil bli stor blant nasjonene, fra grensen til Israel.
6En sønn hedrer sin far, og en tjener sin herre; hvis jeg dermed er en far, hvor er min ære? og hvis jeg er en herre, hvor er min respekt? sier Herren over hærskarene til dere, O prester, som forakter mitt navn. Og dere spør: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
5Da vil jeg etablere tronen for ditt rike over Israel for evig, slik jeg lovet din far David, og sa: Det skal ikke mangle deg en mann på tronen i Israel.
6Men hvis dere på noen måte vender dere bort fra meg, både dere og deres barn, og ikke holder mine bud og mine forskrifter som jeg har satt foran dere, men går og tjener andre guder og tilber dem:
7Da vil jeg kutte Israel av fra landet som jeg har gitt dem; og dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg fjerne fra mitt syn; og Israel skal bli et ordtak og en spott blant alle folkene.
8Og ved dette storslåtte huset, skal enhver som passerer forbi det, bli forundret og si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og dette huset?
14Og Herren har gitt et budskap angående deg, at ingen av ditt navn lenger skal bli nevnt: Jeg vil kutte av både de støpte bildene og gravene til dine guder; jeg vil lage din grav, for du er avskyelig.
35Og jeg vil heve opp en trofast prest for meg, som skal gjøre i samsvar med det som er i mitt hjerte og sinn: og jeg vil bygge ham et sikkert hus; og han skal gå foran min salvede for alltid.
36Og det skal skje, at enhver som blir igjen i ditt hus, skal komme og bøye seg for ham for en bit sølv og en smakbit brød, og skal si: Sett meg, vær så snill, inn i en av prestens embeder, så jeg kan spise litt brød.
4For at Herren må oppfylle sitt løfte som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn følger sin vei, ved å vandre foran meg i sannhet med hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det ikke mangle deg (sa han) en mann på Israels trone.
11Derfor, dra nå tilbake til ditt sted; jeg hadde håpet å gi deg stor heder, men nå ser du, Herren har holdt deg tilbake fra å motta den.
17Og dette var en liten ting for deg, Gud; du har også talt om din tjener sin ett for lengre tid fremover og har sett på meg som en mann av høy rang, Herre Gud.
20Da vil jeg dra dem opp med rot fra mitt land som jeg har gitt dem; og dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn, og gjøre det til et ordspråk og et spott blant alle nasjoner.
21Og dette huset, som er høyt, skal bli en skrekk for alle som passerer forbi; så de skal si: Hvorfor har HERREN gjort dette mot dette landet, og mot dette huset?
25Derfor, Herre, Gud av Israel, hold med din tjener David, min far, hva du lovte ham, og sa, Det skal ikke mangle en mann i mitt påsyn for å sitte på Israels trone; så lenge dine barn følger sin vei, så de vandrer foran meg som du har vandret.
16Nå, derfor, o Herre, Israels Gud, hold med din tjener David, min far, det du har lovet ham, og sa: Det skal ikke mangle deg en mann i mitt påsyn som sitter på Israels tron; likevel slik at dine barn tar vare på sin vei for å følge min lov, som du har vandret foran meg.
16For lovene til Omri holdes, og alle verkene i Ahab-huset, og dere følger deres råd; derfor skal jeg gjøre deg til en ødeplass, og innbyggerne der til vanære: derfor skal dere bære vanæren fra mitt folk.
8Og revet kongedømmet bort fra Davids hus, og ga det til deg; likevel har du ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg helhjertet for å gjøre det som var rett i mine øyne;
9Derfor har jeg også gjort dere foraktfulle og lavere enn alle folk, fordi dere ikke har holdt mine veier, men har vært partiske i loven.
38Og jeg vil ta deg, og du skal regjere etter alt det hjertet ditt ønsker, og være konge over Israel.
23Derfor, la nå, Herre, det som du har talt om din tjener og hans hus bli fastsatt for alltid, og gjør som du har sagt.
24La det bli bestemt, slik at ditt navn kan bli stort for alltid, og si: Herren over hærskarene er Gud for Israel, ja, en Gud for Israel: og la Davids hus, din tjener, bli fast i ditt nærvær.
5Men hvis dere ikke vil høre disse ordene, da sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli en ruine.
14Derfor vil jeg gjøre mot dette huset, som er kalt med mitt navn, og som dere stoler på, og mot stedet som jeg ga til dere og deres fedre, som jeg har gjort mot Shilo.
16For nå har jeg valgt og helliget dette huset, så mitt navn kan være der for alltid; og mine øyne og mitt hjerte skal være der perpetuelt.
17Og når det gjelder deg, hvis du vil gå for mitt åsyn, som din far David gikk, og gjøre alt det jeg har befalt deg, og holde mine bud og mine dommer;
5Slik sier Herren, Hva har fedrene deres funnet urett i meg, som har fått dem til å gå langt bort fra meg og følge etter tomhet, og blitt forgjeves?
19Og dette var ennå en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om tilstanden til huset mitt for din tjener for en lang tid fremover. Og er dette menneskers måte, Herre Gud?
13For jeg har sagt til ham at jeg vil dømme hans hus for alltid for den synd han kjenner til; fordi sønnene hans handlet skammelig, og han holdt dem ikke tilbake.
14Derfor har jeg sverget til huset til Eli at synden i Eli's hus ikke skal bli utslettet med offer eller gave for alltid.
22Jeg vil enda være mer uverdig enn dette, og jeg vil spare på mine egne øyne; men blant de tjenestepikene du nevnte, skal jeg bli hedret.
4Og du skal miste arven jeg ga deg; og jeg vil få deg til å tjene fiendene dine i et ukjent land: for dere har tent opp en ild i min vrede, som skal brenne for alltid.
25Og nå, Herre Gud, må ordet som du har talt om din tjener og om hans hus, bli etablert for alltid, og gjør som du har sagt.
26Og la navnet ditt bli forherliget for alltid, og si: Herren over hærskarene er Gud over Israel; og la huset til din tjener David bli etablert foran deg.
2Hvis dere ikke vil høre, og ikke vil ta dette til dere for å ære mitt navn, sier HERREN over hærskarene, vil jeg sende en forbannelse over dere, og jeg vil forbanne velsignelsene deres; ja, jeg har allerede forbanne dem fordi dere ikke har æret dem.
16Herrens vrede har delt dem; han vil ikke lenger se på dem: de hadde ikke respekt for prestene; de viste ikke nåde mot de eldre.
10Dette skal være konsekvensen av deres stolthet, fordi de har hånet og hevet seg mot HERREN over hærskarene.
10I tillegg vil jeg se til at alle dine fiender blir underlagt. Videre sier jeg til deg at Herren vil bygge deg et hus.
11Og det skal skje, når tiden din er over og du går til dine fedre, at jeg vil reise opp din etterkommer etter deg, som skal være av dine sønner; og jeg vil grunnfeste hans rike.
11Nå, min sønn, må Gud være med deg; må du lykkes i å bygge huset for Herren din Gud, som han har sagt til deg.
3Derfor sier Herren: Se, mot denne familien har jeg planlagt noe ondt, som dere ikke kan unnslippe; dere skal ikke være stolte, for denne tiden er ond.
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Slik sier Herren over hærskarene: Jeg tok deg fra fårehuset, fra å følge sauene, for at du skulle bli hersker over mitt folk Israel.
13Derfor vil jeg kaste dere ut av dette landet inn i et land dere ikke kjenner, verken dere eller deres fedre; og der skal dere tjene andre guder dag og natt; der vil jeg ikke vise dere velvilje.
14Men forbannet er den som bedrager, som har en hanne i sin flokk og lover, og ofrer et urent offer til Herren; for jeg er en stor konge, sier Herren over hærskarene, og mitt navn er fryktelig blant nasjonene.
20Sannelig, liksom en hustru svikaktig forlater sin ektemann, slik har dere handlet svikaktig mot meg, O Israels hus, sier Herren.