1 Samuelsbok 20:10

Norsk King James

Da sa David til Jonathan: Hvem skal si ifra til meg? Hva om din far svarer deg hardt?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 42:7 : 7 Og Josef så sine brødre, og han kjente dem, men lot som han ikke kjente dem og talte strengt til dem; og han sa til dem: Hvor kommer dere fra? De svarte: Fra Kanaan for å kjøpe mat.
  • 1 Mos 42:30 : 30 Mannen, som er herre over landet, talte hardt til oss, og tok oss for spioner i landet.
  • 1 Sam 20:30-34 : 30 Da ble Sauls vrede tent mot Jonatan, og han sa til ham: Du sønn av en opprørsk kvinne, vet jeg ikke at du har valgt Jesse sin sønn til din egen skam og din mors skam? 31 For så lenge Jesse sin sønn lever på jorden, kan ingen av dere bli etablert. Derfor send nå og hent ham til meg; han må dø. 32 Og Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han slås ihjel? Hva har han gjort? 33 Og Saul kastet et spyd mot ham for å treffe ham; hvorved Jonatan visste at det var bestemt av faren hans å slå David ihjel. 34 Så reiste Jonatan seg fra bordet i sinne og spiste ikke noe måltid den andre dagen i måneden, for han var bedrøvet over David, fordi faren hans hadde gjort ham skam.
  • 1 Sam 25:10 : 10 Og Nabal svarte Davids tjenere og sa: Hvem er David? Og hvem er Jesse sin sønn? Det er mange tjenere i dag som svikter sine herrer.
  • 1 Sam 25:14 : 14 Men en av de unge menn fortalte Abigail, Nabals hustru, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse på vår herre, men han fornærmet dem.
  • 1 Sam 25:17 : 17 Så vær nå klok og vurder hva du vil gjøre; for ondskap er planlagt mot vår herre og mot hele hans hus, for han oppfører seg som en Belial-sønn, så ingen kan tale med ham.
  • 1 Kong 12:13 : 13 Og kongen svarte folket strengt og lot være å høre på de gamle mennenes råd.
  • Ordsp 18:23 : 23 Den fattige ber med inderlighet; men den rike svarer hardt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    1Og David flyktet fra Naioth i Rama, og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hvilken urett har jeg begått? Hva er min synd foran din far, at han ønsker å ta livet mitt?

    2Og han sa til ham: Gud forby; du skal ikke dø. Se, min far vil ikke gjøre noe stort eller smått, uten at han viser meg det. Hvorfor skulle min far skjule noe for meg? Det er ikke så.

    3Og David sverget videre og sa: Din far vet helt sikkert at jeg har funnet nåde i dine øyne; derfor sier han: La ikke Jonathan få vite om dette, så han ikke blir bedrøvet. Men, så sant Herren lever og så sant ditt liv lever, det er bare ett skritt mellom meg og døden.

    4Da sa Jonathan til David: Hva din sjel begjærer, det vil jeg gjøre for deg.

    5Og David sa til Jonathan: Se, i morgen er det nymåne, og jeg må være ved kongens bord. La meg derfor gå, så jeg kan gjemme meg ute til den tredje dagen om kvelden.

    6Hvis din far savner meg, så si: David har bedt inderlig om å få dra til Betlehem, hans by; for der er det et årlig offer for hele familien.

    7Hvis han sier: Det går bra, så har din tjener fred; men hvis han blir sint, kan du være trygg på at ondskap er bestemt av ham.

    8Derfor ber jeg deg om å handle godt mot din tjener; for du har inngått en pakt med din tjener for Herren. Hvis jeg har gjort noe galt, døm meg selv; hvorfor skulle du ellers ta meg med til din far?

    9Og Jonathan sa: Det skal ikke skje deg; for hvis jeg visste med sikkerhet at noe ondt var bestemt av min far mot deg, ville jeg ikke ha sagt det til deg?

  • 82%

    11Og Jonathan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de gikk begge ut på marken.

    12Og Jonathan sa til David: O Herre, Israels Gud, når jeg spør min far i morgen eller den tredje dagen, og hvis det er godt mot David og jeg da ikke sender bud til deg og viser deg dette,

    13kan Herren gjøre så mye mer mot Jonathan; men hvis det gleder min far å gjøre deg ondt, da vil jeg vise deg det og sende deg bort, så du kan gå i fred; og Herren være med deg, som han har vært med min far.

  • 82%

    1Og Saul sa til sin sønn Jonathan og til alle sine tjenere at de måtte drepe David.

    2Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han fortalte David og sa: "Min far Saul søker å drepe deg; derfor ber jeg deg om å være forsiktig, pass på deg selv til morgen, og opphold deg på et hemmelig sted, og skjul deg."

    3Og jeg vil gå ut og stille meg ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil snakke med min far om deg; og hva jeg finner ut, vil jeg fortelle deg.

    4Og Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: "La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David; for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært gode for deg:"

  • 82%

    32Og Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han slås ihjel? Hva har han gjort?

    33Og Saul kastet et spyd mot ham for å treffe ham; hvorved Jonatan visste at det var bestemt av faren hans å slå David ihjel.

    34Så reiste Jonatan seg fra bordet i sinne og spiste ikke noe måltid den andre dagen i måneden, for han var bedrøvet over David, fordi faren hans hadde gjort ham skam.

    35Og det skjedde om morgenen at Jonatan gikk ut på marken til den avtalte tiden med David, og med seg en liten gutt.

  • 78%

    27Og det skjedde den neste dagen, som var den andre dagen i måneden, at Davids plass var tom; og Saul sa til Jonatan, sin sønn: Hvorfor kommer ikke Jesse sin sønn til måltid, verken i går eller i dag?

    28Og Jonatan svarte Saul: David har bedt meg om å dra til Betlehem:

    29Og han sa: La meg gå, jeg ber deg; for familien vår har et offer i byen, og min bror har beordret meg tilstede; og nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg dra, jeg ber deg, for å se mine brødre. Derfor kommer han ikke til kongens bord.

    30Da ble Sauls vrede tent mot Jonatan, og han sa til ham: Du sønn av en opprørsk kvinne, vet jeg ikke at du har valgt Jesse sin sønn til din egen skam og din mors skam?

  • 1En dag sa Jonathan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison som ligger på den andre siden." Men han sa ikke fra til faren sin.

  • 76%

    39Men gutten visste intet; bare Jonatan og David visste om saken.

    40Og Jonatan ga sine våpen til gutten og sa til ham: Gå, bær dem til byen.

    41Og så snart gutten var borte, reiste David seg fra stedet mot sør, og falt ned på ansiktet mot jorden, og bøyde seg tre ganger; og de kysset hverandre og gråt sammen, helt til David ble overveldet av sorg.

    42Og Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har sverget begge to i Herrens navn og sagt: Herren være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid. Og han reiste seg og dro, og Jonatan gikk inn i byen.

  • 76%

    4David spurte ham: Hva har skjedd? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folkene har flyktet fra slaget, mange menn har falt og dødd; og Saul og hans sønn Jonathan er også døde.

    5David sa til den unge mannen som fortalte ham: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonathan er døde?

  • 75%

    17Og han sa til ham: Frykt ikke; for Sauls hånd, min far, skal ikke finne deg; og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og dette vet også Saul, min far.

    18Og de to inngikk en avtale foran Herren; og David ble i skogen, og Jonatan dro til sitt hus.

  • 74%

    43Da sa Saul til Jonathan: "Fortell meg hva du har gjort." Og Jonathan fortalte ham og sa: "Jeg smakte bare litt honning med enden av staven som var i hånden min, og se, jeg må dø."

    44Og Saul svarte: "Må Gud gjøre slik og mer også; for du skal helt sikkert dø, Jonathan."

  • 8Da sa Jonathan: "Se, vi vil gå over til disse mennene, og vi vil vise oss selv for dem."

  • 74%

    39For så sant Herren lever, som frelser Israel, om det er Jonathan, min sønn, skal han helt sikkert dø. Men det var ikke en mann blant folket som svarte ham.

    40Da sa han til hele Israel: "Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonathan, min sønn, vil være på den andre siden." Folket sa til Saul: "Gjør hva som synes godt for deg."

  • 37Og da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan til gutten og sa: Er ikke pilen forbi deg?

  • 9Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på menns ord, som sier: Se, David søker ditt onde?

  • 73%

    6Og Saul hørte på Jonathans stemme; og Saul sverget: " Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept."

    7Og Jonathan kalte på David, og Jonathan viste ham alt dette. Og Jonathan førte David til Saul, og han var i hans nærvær, som før.

  • 73%

    17Og Saul kjente Davids stemme og sa: Er dette din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, min herre, o konge.

    18Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener slik? for hva har jeg gjort? eller hva ondt er det i min hånd?

  • 16Så Jonatan inngikk en pakt med Davids hus og sa: La Herren sørge for dette mot Davids fiender.

  • 19Og når du har vært borte i tre dager, skal du dra raskt ned, komme til stedet hvor du gjemte deg da det skjedde, og bli ved steinen Ezel.

  • 8Dere har konspirert mot meg, og ingen av dere forteller meg at min sønn har inngått en pakt med sønnen til Jesse, og ingen viser medfølelse for meg, eller forteller meg at min sønn har oppildnet min tjener mot meg, så han ligger i bakhold, som i dag?

  • 17David klaget med denne klagesangen over Saul og over Jonathan hans sønn:

  • 56Og kongen sa: 'Se etter hvis sønn denne unge mannen er.'

  • 11Vil mennene i Keilah overgi meg i hans hånd? Kommer Saul ned slik som din tjener har hørt? O HERRE Gud av Israel, jeg ber deg, si til din tjener. Og Herren sa: Han vil komme ned.