1 Samuelsbok 25:15
Men mennene var veldig gode mot oss, og vi ble ikke skadet; vi manglet ikke noe så lenge vi var med dem i markene.
Men mennene var veldig gode mot oss, og vi ble ikke skadet; vi manglet ikke noe så lenge vi var med dem i markene.
Likevel var mennene svært gode mot oss, og vi ble ikke skadet, og vi mistet ikke noe så lenge vi hadde med dem å gjøre, mens vi var ute på markene.
Likevel var disse mennene svært gode mot oss; de krenket oss ikke, og vi savnet ikke noe som helst hele den tiden vi gikk sammen med dem ute på marken.
Mennene har vært svært gode mot oss. De krenket oss ikke, og vi manglet ingenting hele tiden vi gikk omkring sammen med dem ute på marken.
Mennene var svært gode mot oss. Vi ble ikke skadet, og vi manglet ingenting så lenge vi var sammen med dem i markene.
Men mennene var svært gode mot oss, og vi ble ikke skadet, og vi savnet ingenting alle dagene vi gikk med dem når vi var på markene.
De mennene har vært veldig gode mot oss, vi har ikke blitt vanæret, og ingenting ble stjålet fra oss mens vi var med dem på markene.
Disse mennene var meget gode mot oss. Vi ble aldri skadet, og vi mistet ingenting så lenge vi var sammen med dem mens vi var på markene.
Men mennene var svært gode mot oss, vi ble ikke skadet, og vi manglet ingenting så lenge vi var sammen med dem mens vi var på markene.
«Disse mennene var gode mot oss, og vi ble ikke skadet – intet manglet dem – mens vi var sammen med dem ute på markene.»
Men mennene var svært gode mot oss, vi ble ikke skadet, og vi manglet ingenting så lenge vi var sammen med dem mens vi var på markene.
Disse mennene var veldig gode mot oss. De gjorde oss ingen skade, og ingenting manglet hos oss så lenge vi var i markene sammen med dem.
These men were very good to us. They didn’t harm us, nor did we lose anything during all the time we were with them in the fields.
Men mennene var veldig bra mot oss. Vi ble ikke plaget, og vi manglet ingenting så lenge vi var i markene sammen med dem.
Og de Mænd have været os saare gode, og vi bleve ikke forhaanede, og vi savnede ikke Noget alle de Dage, vi vandrede hos dem, naar vi vare paa Marken.
But the men were very good unto us, and we were not hurt, neither missed we any thing, as long as we were conversant with them, when we were in the fields:
Men mennene var meget gode mot oss; vi ble ikke skadet, og vi mistet ingenting så lenge vi vandret med dem da vi var på marken.
But the men were very good to us, and we were not harmed, nor did we miss anything, as long as we were associating with them, when we were in the fields.
Men mennene var meget gode mot oss, vi ble ikke skadet, ikke savnet vi noe, så lenge vi var med dem mens vi var på markene.
Mennene har behandlet oss svært godt. De skammet oss ikke, og vi savnet ingenting alle de dagene vi var med dem ute på marken.
Men mennene har vært meget gode mot oss, vi har ikke blitt skadet, og vi har ikke manglet noe så lenge vi var sammen med dem ute i markene.
Men disse mennene har vært meget gode mot oss. De gjorde oss ikke noe vondt, og vi mistet ingenting mens vi var med dem ute på markene.
But the men were very good unto us, and we were not hurt, neither missed we any thing, as long as we were conversant with them, when we were in the fields:
and yet haue they bene very profitable men vnto vs, and haue done vs no dishonoure, and we wanted none of the nombre as loge as we walked with them, whan we were in the felde:
Notwithstanding the men were very good vnto vs, and we had no displeasure, neither missed we any thing as long as we were conuersant with them, when we were in the fieldes.
And yet the men were very good vnto vs, and dyd vs no displeasure, neither missed we any thyng as long as we were conuersaunt with them when we were in the fieldes.
But the men [were] very good unto us, and we were not hurt, neither missed we any thing, as long as we were conversant with them, when we were in the fields:
But the men were very good to us, and we were not hurt, neither missed we anything, as long as we went with them, when we were in the fields:
and the men `are' very good to us, and have not put us to shame, and we have not looked after anything all the days we have gone up and down with them, in our being in the field;
But the men were very good unto us, and we were not hurt, neither missed we anything, as long as we went with them, when we were in the fields:
But the men were very good unto us, and we were not hurt, neither missed we anything, as long as we went with them, when we were in the fields:
But these men have been very good to us; they did us no wrong and nothing of ours was touched while we were with them in the fields:
But the men were very good to us, and we were not hurt, neither missed we anything, as long as we went with them, when we were in the fields.
These men were very good to us. They did not insult us, nor did we sustain any loss during the entire time we were together in the field.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16De var som en mur for oss både om natten og om dagen, så lenge vi var med dem og passet på sauene.
4Og David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sauene sine.
5David sendte ut ti unge menn og sa til dem: Dra opp til Karmel, og hils på Nabal, og si min hilsen.
6Slik skal dere si til ham som lever i velstand: Fred være med deg, og fred være med ditt hus, og fred være med alt som du har.
7Og nå har jeg hørt at du har klippere: dined gjeter har vi ikke skadet, og de manglet ikke noe så lenge de var i Karmel.
8Spør dine unge menn, og de skal fortelle deg. La dine unge menn finne nåde i dine øyne; for vi kommer på en god dag: Gi, vær så snill, hva som helst som du har til overs, til dine tjenere og til din sønn David.
9Og da Davids unge menn kom, talte de til Nabal i samsvar med alt dette i Davids navn.
28Og de sa: Vi så helt sikkert at HERREN var med deg; derfor sa vi: La oss nå lage en ed mellom oss, og la oss inngå en pakt med deg.
29At du ikke vil gjøre noe ondt mot oss, slik som vi ikke har rørt deg, og gjorde deg ingenting annet enn godt, og har sendt deg bort med fred: du er nå HERRENs velsignede.
14Men en av de unge menn fortalte Abigail, Nabals hustru, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse på vår herre, men han fornærmet dem.
20Og det skjedde, da hun red på eselet, at hun kom ned ved foten av fjellet, og se, David og mennene hans kom mot henne; og hun møtte dem.
21Nå hadde David sagt: Sannelig, det var forgjeves at jeg har holdt alt som denne mannen har, i ørkenen, så ingenting ble savnet av alt som tilhørte ham; og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
21Og David kom til de to hundre mennene, som var så utmattet at de ikke kunne følge David, og som de hadde latt bli ved bekken Besor; og de dro ut for å møte David, og møte folket som var med ham; og da David kom nær til folket, hilste han dem.
22Da svarte alle de onde mennene og mennene av Belial, av dem som gikk med David, og sa: "Fordi de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har fått tilbake, uten til hver mann hans kone og barn, så de kan ta dem med seg og dra."
23Da sa David: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss, som har bevart oss og gitt oss seier over kompaniet som kom mot oss."
11Skal jeg ta mitt brød og mitt vann, og det kjøttet jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor kommer fra?
12Da ventet Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt dette.
19Likevel har vi både høy og fôr til eslene våre; og vi har brød og vin til meg, og til din medhustru, og til den unge mannen som er med dine tjenere: det mangler oss ingenting.
20Og den gamle mannen sa: "Fred være med deg; la alle dine behov hvile på meg; bare ikke overnatt i gaten."
21Så han tok ham inn i sitt hus, og ga fôr til eslene; de vasket føttene sine, og spiste og drakk.
22Mens de gledet seg, se, mennene i byen, noen onde menn, omringet huset og banket på døren, og sa til husets herre, den gamle mannen: "Bring ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan misbruke ham."
32Og David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg:
33Og velsignet være ditt råd, og velsignet være du, som har holdt meg denne dagen fra å komme for å utgyte blod, og fra å hevne meg selv med min egen hånd.
34For sannelig, så sant Herren Gud av Israel lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, dersom du ikke hadde skyndt deg og kommet imot meg, så ville ikke Nabal vært i live til morgenlyset, ingen som urinerer mot muren.
14Og mennene svarte henne: Vårt liv for deres liv, hvis dere ikke forteller om denne saken. Og det skal bli slik, når Herren har gitt oss landet, at vi vil behandle dere vennlig.
30Mannen, som er herre over landet, talte hardt til oss, og tok oss for spioner i landet.
31Og vi sa til ham: Vi er ekte menn; vi er ikke spioner.
3Og Davids menn sa til ham: Se, vi er redde for hva som kommer her i Juda; hvor mye mer vil det være dersom vi drar til Keilah og møter filisternes hærer?
32Og det skal skje, hvis du blir med oss, skal vi også gjøre deg godt, slik Herren vil gjøre mot oss.
29Og honning, smør, sauer, og ost av kyr, til David og folket som var med ham, for å spise; for de sa: Folket er sultne, utmattede, og tørste i ørkenen.
6Derfor kalte Akish på David og sa til ham: Så sant Herren lever, du har vært pålitelig, og dine innganger og utganger med meg i hæren er gode i mine øyne; for jeg har ikke funnet noe ondt i deg siden den dagen du kom til meg, men høvdingene har ingen glede i deg.
17Og David gikk ut for å møte dem, og svarte dem: "Hvis dere er kommet i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være knyttet til dere; men hvis dere er kommet for å forråde meg til mine fiender, siden det ikke er noe ondt i mine hender, må vår fedres Gud se det og refse det."
2Det var en mann i Maon, hvis eiendom lå i Karmel; mannen var meget velstående, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter; og han var i ferd med å klippe sauene sine i Karmel.
31Og til dem som var i Hebron, og til alle stedene hvor David selv og mennene hans pleide å ferdes.
5David gikk ut overalt hvor Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt; Saul satte ham over hærens menn, og han ble godt likt av hele folket, så vel som av Sauls tjenere.
9Hvis de sier til oss: "Vent til vi kommer til dere," da skal vi stå stille på vårt sted og ikke gå opp til dem.
21Og de sa til ham: "Vi har hverken fått brev fra Judea angående deg, eller noen av brødrene som har besøkt oss har sagt eller gjort noe dårlig om deg."
2Og de hadde tatt kvinnene som var der, til fanger: de drepte ingen, verken store eller små, men tok dem med seg og dro.
25Og de tok med seg frukt fra landet i hendene sine, og brakte det ned til oss, og fortalte oss at det var et godt land som Herren vår Gud gir oss.
18Og du har vist denne dagen hvordan du har handlet godt imot meg; for da Herren hadde overgitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.
26Nå derfor, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, fordi Herren har forhindret deg fra å komme og utgyte blod, og fra å hevne deg med din egen hånd, la nå dine fiender og de som søker ondt mot min herre, være som Nabal.
27Og nå, denne velsignelsen som din tjenestekvinne har brakt til min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.
9Da sa de til hverandre: Vi handler galt; denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi kan ikke holde oss stille; hvis vi venter til morgenlyset, vil noe ondt komme over oss; nå derfor, la oss gå og fortelle kongen.
14At våre okser må være sterke til arbeid; at det ikke skal være innbrudd eller uhell; at det ikke skal være klager i våre gater.
4Og de svarte: Du har ikke bedratt oss, heller ikke undertrykt oss, og du har ikke tatt noe fra noen.
20Og da de dro fra nasjon til nasjon, og fra ett folk til et annet.
15Saul svarte: De har brakt dem fra amalekittene; folket sparte de beste av sauene og oksene for å ofre dem til Herren din Gud, men vi har utryddet de andre helt.
14Vi ga hverandre gode råd, og gikk sammen til Guds hus.
14David oppførte seg forstandig i alle sine veier; og Herren var med ham.
9Og David slo landet og lot verken mann eller kvinne leve, og tok med seg sauene, oksene, eslene, kamelene og klærne, og vendte tilbake og kom til Akish.