1 Samuelsbok 25:20
Og det skjedde, da hun red på eselet, at hun kom ned ved foten av fjellet, og se, David og mennene hans kom mot henne; og hun møtte dem.
Og det skjedde, da hun red på eselet, at hun kom ned ved foten av fjellet, og se, David og mennene hans kom mot henne; og hun møtte dem.
Mens hun red på eselet og kom ned i skjul ved fjellsiden, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
Mens hun red på eselet og kom ned i ly av fjellet, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
Mens hun red på eselet og kom ned i skjul i fjellskråningen, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
Mens hun red på eselet og dro ned til skjulestedet i fjellet, kom David og hans menn ned mot henne, og hun møtte dem.
Mens hun red på eselet og var på vei nedover skjulestedet av fjellet, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
Da hun red på eselet og kom ned langs fjellet i skjul, møtte hun David og hans menn, som kom ned mot henne.
Da Abigail red på eselet og kom ned i dekningen av berget, kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
Da hun red nedover fjellskråningen på eselet, se, David og hans menn kom imot henne, og hun møtte dem.
Da hun red på eselet, kom hun ned ved fjellets ly, og se, David og hans menn kom ned mot henne; og hun møtte dem.
Da hun red nedover fjellskråningen på eselet, se, David og hans menn kom imot henne, og hun møtte dem.
Mens hun red på eselet og var på vei nedover fjellet, møtte hun David og hans menn, som kom imot henne. Hun møtte dem.
As she was riding her donkey down into a ravine, David and his men were descending toward her, and she met them.
Mens hun red på eselet og gikk nedover fjellets skjul, kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
Og det skede, der hun red paa Asenet og drog ned i Skjul af Bjerget, see, da drog David og hans Mænd ned imod hende; og hun mødte dem.
And it was so, as she rode on the ass, that she came down by the covert of the hill, and, behold, David and his men came down against her; and she met them.
Mens hun red på eselet og kom ned under fjellskjulingen, kom David og hans menn imot henne, og hun møtte dem.
And as she rode on the donkey and came down under cover of the hill, behold, David and his men were coming down toward her, and she met them.
Så skjedde det mens hun red på eselet og kom ned under fjelldekket, at se, David og hans menn kom ned imot henne, og hun møtte dem.
Mens hun red ned den skjulte delen av fjellområdet, kom David og hans menn ned mot henne, og hun møtte dem.
Mens hun red på eselet og kom ned under dekket av fjellet, se, da kom David og hans menn imot henne, og hun møtte dem.
Mens hun red nedover fjellet på eselet sitt, kom David og mennene hans imot henne, og plutselig møtte de hverandre.
And as she rode vpo the asse, and wente downe in the shadowe of ye hill, beholde, Dauid & his me met hir downe, so that she came vpon them.
And as shee rode on her asse, shee came downe by a secret place of the mountaine, and beholde, Dauid and his men came downe against her, and she met them.
And as she rode on her asse, she came priuylie downe the syde of the hill, and behold Dauid and his men came downe against her, and she met them.
And it was [so, as] she rode on the ass, that she came down by the covert of the hill, and, behold, David and his men came down against her; and she met them.
It was so, as she rode on her donkey, and came down by the covert of the mountain, that behold, David and his men came down toward her; and she met them.
and it hath come to pass, she is riding on the ass and is coming down in the secret part of the hill-country, and lo, David and his men are coming down to meet her, and she meeteth them.
And it was so, as she rode on her ass, and came down by the covert of the mountain, that, behold, David and his men came down toward her; and she met them.
And it was so, as she rode on her ass, and came down by the covert of the mountain, that, behold, David and his men came down toward her; and she met them.
Now while she was going down under cover of the mountain on her ass, David and his men came down against her, and suddenly she came face to face with them.
It was so, as she rode on her donkey, and came down by the covert of the mountain, that behold, David and his men came down toward her; and she met them.
Riding on her donkey, she went down under cover of the mountain. David and his men were coming down to meet her, and she encountered them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Da skyndte Abigail seg, og tok to hundre brød, og to flasker vin, og fem forberedte sauer, og fem mål ristet korn, og hundre klaser rosiner, og to hundre kaker med fiken, og la dem på eselene.
19Og hun sa til sine tjenere: Gå foran meg; se, jeg kommer etter dere. Men hun fortalte ikke mannen sin Nabal.
23Og da Abigail så David, skyndte hun seg, og steg av eselet, og falt ned for David med ansiktet mot jorden, og bøyde seg for ham,
24Og falt for føttene hans og sa: På meg, min herre, la denne uretten komme over meg: og la din tjenestekvinne få tale i din påhør, og hør ordene hennes.
25La ikke min herre, jeg ber deg, akte på denne Belial-mannen, Nabal; for som navnet hans er, slik er han; Nabal er hans navn, og dårskap er med ham; men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene til min herre, som du sendte.
26Nå derfor, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, fordi Herren har forhindret deg fra å komme og utgyte blod, og fra å hevne deg med din egen hånd, la nå dine fiender og de som søker ondt mot min herre, være som Nabal.
27Og nå, denne velsignelsen som din tjenestekvinne har brakt til min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.
39Og da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har tatt opp min sak fra Nabals hånd og har holdt sin tjener borte fra ondt; for Herren har gjengjeldt Nabals ondskap over hans eget hode. Og David sendte bud til Abigail for å ta henne til seg som kone.
40Og da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de til henne: David sendte oss til deg for å ta deg til ham som kone.
41Og hun reiste seg og bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: Se, la din tjenestekvinne være en tjener for å vaske føttene til tjenestene til min herre.
42Og Abigail skyndte seg, og reiste seg, og red på et esel, med fem unge kvinner av hennes som fulgte etter henne; og hun fulgte budene til David og ble hans kone.
2Det var en mann i Maon, hvis eiendom lå i Karmel; mannen var meget velstående, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter; og han var i ferd med å klippe sauene sine i Karmel.
3Mannens navn var Nabal, og hans kones navn var Abigail. Hun var en kvinne med god forstand og vakker å se til; men mannen var hard og ond i sine handlinger; han tilhørte huset til Kaleb.
4Og David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sauene sine.
5David sendte ut ti unge menn og sa til dem: Dra opp til Karmel, og hils på Nabal, og si min hilsen.
11Skal jeg ta mitt brød og mitt vann, og det kjøttet jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor kommer fra?
12Da ventet Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt dette.
13Og David sa til mennene sine: La hver mann binde på sitt sverd. Og de bandt på sitt sverd; og David bandt også på sitt sverd; og omtrent fire hundre menn dro opp etter David, men to hundre ble igjen ved bagasjen.
14Men en av de unge menn fortalte Abigail, Nabals hustru, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse på vår herre, men han fornærmet dem.
21Nå hadde David sagt: Sannelig, det var forgjeves at jeg har holdt alt som denne mannen har, i ørkenen, så ingenting ble savnet av alt som tilhørte ham; og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
24Så la hun saddelen på et esel, og sa til sin tjener: Dra av sted og reis raskt; senk ikke farten for min skyld, med mindre jeg ber deg.
25Så dro hun og kom til Guds mann på Karmel. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til Gehazi, sin tjener: Se, der er kvinnen fra Shunem.
3Og mannen hennes sto opp og gikk etter henne for å tale vennlig til henne for å hente henne tilbake, med sin tjener og et par esler; hun tok ham inn i sitt fars hus, og da faren til jenta så ham, gledet han seg over å møte ham.
7Og nå har jeg hørt at du har klippere: dined gjeter har vi ikke skadet, og de manglet ikke noe så lenge de var i Karmel.
8Spør dine unge menn, og de skal fortelle deg. La dine unge menn finne nåde i dine øyne; for vi kommer på en god dag: Gi, vær så snill, hva som helst som du har til overs, til dine tjenere og til din sønn David.
9Og da Davids unge menn kom, talte de til Nabal i samsvar med alt dette i Davids navn.
34For sannelig, så sant Herren Gud av Israel lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, dersom du ikke hadde skyndt deg og kommet imot meg, så ville ikke Nabal vært i live til morgenlyset, ingen som urinerer mot muren.
35Så David tok imot av hånden hennes det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Dra opp i fred til ditt hus; se, jeg har hørt stemmen din og akseptert deg.
36Og Abigail kom til Nabal; og se, han holdt en fest i huset sitt, som en kongefest; og Nabals hjerte var glad i ham, for han var meget beruset; derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller mye, før morgenløsningen.
21Og David kom til de to hundre mennene, som var så utmattet at de ikke kunne følge David, og som de hadde latt bli ved bekken Besor; og de dro ut for å møte David, og møte folket som var med ham; og da David kom nær til folket, hilste han dem.
18Og det skjedde, da hun kom til ham, at hun fikk ham til å be om en mark fra faren sin; hun klatret ned av sitt esel, og Kaleb sa til henne: Hva ønsker du?
14Da hun kom til ham, fikk hun ham til å be sin far om et jordstykke; hun gikk av fra esellet sitt, og Caleb sa til henne: Hva ønsker du?
31At dette ikke skal være en kilde til sorg for deg, eller en anklage for hjertet til min herre, enten hvis du har utgytt blod uten grunn, eller hevnet deg selv; men når Herren har handlet godt med min herre, husk da din tjenestekvinne.
32Og David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg:
22Hun kalte på mannen sin og sa: Vær så snill og send meg en av de unge mennene og et esel, så jeg kan dra til Guds mann og komme tilbake.
25Og da eselet så Herrens engel, kastet det seg mot muren og knuste Balaams fot mot muren; og han slo henne igjen.
1Og da David hadde passert toppen av åsen, se, der kom Ziba, tjeneren til Mephibosheth, imot ham med to sadlede asner, og på dem hadde han to hundre brød, hundre drueklaser, hundre forskjellige frukter, og en vinflaske.
17Og da han kom nær til henne, sa kvinnen: Er du Joab? Og han svarte: Ja, det er jeg. Da sa hun til ham: Hør på ordene til din tjenestekvinne. Og han svarte: Jeg lytter.
9Og David slo landet og lot verken mann eller kvinne leve, og tok med seg sauene, oksene, eslene, kamelene og klærne, og vendte tilbake og kom til Akish.
40Da steg Sjemi opp, pakket sin esel, og dro til Gat til Achish for å hente sine tjenere; og Sjemi dro og hentet dem fra Gat.
10Men mannen ville ikke bli over natten, men han sto opp og dro, og kom til Jebus, som er Jerusalem; og der var to saddede esler med ham, og hans medhustru var også med ham.
20Og hun skyndte seg, tømte krukken sin i vannkaret, og løp tilbake til brønnen for å hente vann, og hun ga vann til alle kamelene.
3Og han kom til fårefoldene langs veien, hvor det var en hule; Saul gikk inn for å gjøre sitt behov, men David og hans menn var igjen på bakveggen av hulen.
33Og eselet så meg og vendte seg fra meg disse tre gangene; hadde den ikke vendt seg fra meg, så ville jeg nå ha drept deg og latt den leve.
28Og han sa til henne: "Stå opp, og la oss dra." Men ingen svarte. Så mannen tok henne opp på en esel og dro til sitt sted.
25Også Saul og mennene hans dro ut for å lete etter ham. Og de fortalte David: Derfor gikk han ned til en klippe og ble i ørkenen i Maon. Da Saul hørte dette, forfulgte han David i ørkenen i Maon.
23Og eselet så Herrens engel stående i veien, med sverdet draget i hånden: og eselet vendte av veien og gikk ut i marken; og Balaam slo eselet for å få den tilbake til veien.
16Og hun sa til dem: Gå opp i fjellet, så dere ikke blir møtt av forfølgerne; og skjul dere der i tre dager, så forfølgerne har returnert; så kan dere gå deres vei.
27Og da eselet så Herrens engel, falt det ned under Balaam; og Balaams vrede ble tent, og han slo eselet med en stav.
20Deretter vendte David tilbake for å velsigne sitt hus. Michal, Sauls datter, gikk ut for å møte David og sa: Hvor herlig har ikke Israels konge vært i dag, da han opptrådte så lite verdig foran tjenestepikene blant sine tjenere!