1 Samuelsbok 25:21
Nå hadde David sagt: Sannelig, det var forgjeves at jeg har holdt alt som denne mannen har, i ørkenen, så ingenting ble savnet av alt som tilhørte ham; og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
Nå hadde David sagt: Sannelig, det var forgjeves at jeg har holdt alt som denne mannen har, i ørkenen, så ingenting ble savnet av alt som tilhørte ham; og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne mannen har i ødemarken, så ingenting ble borte av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
David hadde sagt: «Sannelig, forgjeves har jeg vernet alt som denne eier, ute i ørkenen, så ingenting ble borte av det som tilhører ham. Han har gjengjeldt meg ondt for godt.
David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne eier i ørkenen, så ingenting ble borte av alt han har. Han har lønnet meg ondt for godt.
David hadde sagt: 'Nyttesløst har jeg beskyttet alt han eier i ørkenen, så ingenting av alt han har manglet. Han har gjengjeldt meg med ondt i stedet for godt.'
David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt som denne mannen har i ørkenen, så intet ble savnet av alt som tilhører ham; og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
David hadde nettopp sagt: Helt forgjeves har jeg voktet hvert eneste ting denne mannen eier i ørkenen, så intet har blitt borte. Likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.
David hadde sagt: «Helt forgjeves har jeg beskyttet alt som denne mannen eier i ødemarken. Ingen ting er blitt borte av hans eiendeler, men han har gjengjeldt meg godt med ondt.
David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg beskyttet alt det denne mannen eier i ørkenen, så ingenting manglet det som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
David hadde tenkt: «All min omsorg for alt dette han eier i ørkenen var forgjeves, for intet manglet ham mens de var sammen med ham, og han har gjengjeldt min godhet med ondskap.»
David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg beskyttet alt det denne mannen eier i ørkenen, så ingenting manglet det som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
David hadde sagt: 'Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt han eide i ørkenen, slik at ingenting manglet av alt han hadde. Men nå har han gjengjeldt meg ondt for godt.
David had just been saying, "It’s been for nothing that I guarded everything belonging to this man in the wilderness. Nothing was missing, yet he has repaid me evil for good.
David hadde sagt: 'Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt det denne mannen eier i ørkenen, slik at ingenting gikk tapt. Han har betalt meg ondt for godt.'
Men David havde sagt: Visseligen, jeg haver forgjæves bevaret alt det, denne havde i Ørken, at der savnedes ikke Noget af alt det, som han havde; men han haver betalt mig Ondt for Godt.
Now David had said, Surely in vain have I kept all that this fellow hath in the wilderness, so that nothing was missed of all that pertained unto him: and he hath requited me evil for good.
David hadde sagt: «Forgjeves har jeg beskyttet alt denne mannen eier i ørkenen, så ingenting av det som tilhørte ham ble borte, og likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.
Now David had said, Surely in vain have I protected all that this fellow has in the wilderness, so that nothing was missing of all that belonged to him, and he has repaid me evil for good.
David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt som denne mannen eide i ørkenen, slik at ingenting gikk tapt av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
David hadde sagt: 'Til ingen nytte har jeg voktet alt denne mannen eide i ørkenen, slik at ingenting ble tatt fra ham. Han har gjengjeldt godt med ondt.
David hadde sagt: Det var forgjeves at jeg voktet alt det denne mannen hadde i ørkenen, så ingenting av det han eide ble borte. Han har gjengjeldt meg ondt for godt.
David hadde sagt: Hvorfor har jeg beskyttet denne mannens eiendeler i ødemarken, så ingenting av det som tilhørte ham gikk tapt? Han har bare gjengjeldt meg ondskap for godhet.
But Dauid sayde: Wel, all that this man had in ye wyldernes, haue I kepte for naughte, so that there wanted nothinge of all that he had, and he rewardeth me euell for good.
And Dauid said, In deede I haue kept all in vaine that this fellow had in the wildernesse, so that nothing was missed of all that pertained vnto him: for he hath requited me euill for good.
And Dauid saide: Surelie in vayne haue I kept all that this felow hath in the wildernes, so that nothing was missed of all that pertayned vnto him: and he hath quite me euill for good.
Now David had said, Surely in vain have I kept all that this [fellow] hath in the wilderness, so that nothing was missed of all that [pertained] unto him: and he hath requited me evil for good.
Now David had said, Surely in vain have I kept all that this fellow has in the wilderness, so that nothing was missed of all that pertained to him: and he has returned me evil for good.
And David said, `Only, in vain I have kept all that this `one' hath in the wilderness, and nothing hath been looked after of all that he hath, and he turneth back to me evil for good;
Now David had said, Surely in vain have I kept all that this fellow hath in the wilderness, so that nothing was missed of all that pertained unto him: and he hath returned me evil for good.
Now David had said, Surely in vain have I kept all that this fellow hath in the wilderness, so that nothing was missed of all that pertained unto him: and he hath returned me evil for good.
Now David had said, What was the use of my taking care of this man's goods in the waste land, so that there was no loss of anything which was his? he has only given me back evil for good.
Now David had said, "Surely in vain have I kept all that this fellow has in the wilderness, so that nothing was missed of all that pertained to him. He has returned me evil for good.
Now David had been thinking,“In vain I guarded everything that belonged to this man in the wilderness. I didn’t take anything from him. But he has repaid my good with evil.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Slik og mer skal Gud gjøre med Davids fiender, dersom jeg lar noen av de som urinerer mot muren, bli igjen av alt som tilhører ham, ved morgenlyset.
17Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har belønnet meg med godt, mens jeg har belønnet deg med ondt.
18Og du har vist denne dagen hvordan du har handlet godt imot meg; for da Herren hadde overgitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.
19For hvis en mann finner sin fiende, vil han la ham gå i fred? Derfor, må Herren belønne deg godt for det du har gjort mot meg i dag.
30Og det skal skje, når Herren har gjort med min herre i samsvar med alt det gode han har talt om deg, og har utnevnt deg til hersker over Israel;
31At dette ikke skal være en kilde til sorg for deg, eller en anklage for hjertet til min herre, enten hvis du har utgytt blod uten grunn, eller hevnet deg selv; men når Herren har handlet godt med min herre, husk da din tjenestekvinne.
32Og David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg:
33Og velsignet være ditt råd, og velsignet være du, som har holdt meg denne dagen fra å komme for å utgyte blod, og fra å hevne meg selv med min egen hånd.
34For sannelig, så sant Herren Gud av Israel lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, dersom du ikke hadde skyndt deg og kommet imot meg, så ville ikke Nabal vært i live til morgenlyset, ingen som urinerer mot muren.
35Så David tok imot av hånden hennes det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Dra opp i fred til ditt hus; se, jeg har hørt stemmen din og akseptert deg.
12Kanskje Herren vil se til min nød, og Herren vil gjengjelde meg med vel for hans forbannelse i dag.
19Og det manglet ikke noe for dem, verken lite eller stort, verken sønner eller døtre, verken bytte eller noe de hadde tatt; David fikk tilbake alt.
20Og David tok alle flokker og dyr som de drev foran de andre dyrene, og sa: "Dette er Davids bytte."
21Og David kom til de to hundre mennene, som var så utmattet at de ikke kunne følge David, og som de hadde latt bli ved bekken Besor; og de dro ut for å møte David, og møte folket som var med ham; og da David kom nær til folket, hilste han dem.
22Da svarte alle de onde mennene og mennene av Belial, av dem som gikk med David, og sa: "Fordi de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har fått tilbake, uten til hver mann hans kone og barn, så de kan ta dem med seg og dra."
23Da sa David: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss, som har bevart oss og gitt oss seier over kompaniet som kom mot oss."
20Og det skjedde, da hun red på eselet, at hun kom ned ved foten av fjellet, og se, David og mennene hans kom mot henne; og hun møtte dem.
4Hvis jeg har gjort urett mot ham som var fredelig med meg; ja, jeg har friet til ham som urettmessig er min fiende.
20Skal ondt gjengjeldes med godt? De har gravd en grop for min sjel. Husk at jeg stod foran deg for å tale godt for dem og avverge din vrede fra dem.
11Skal jeg ta mitt brød og mitt vann, og det kjøttet jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor kommer fra?
12Da ventet Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt dette.
39Og da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har tatt opp min sak fra Nabals hånd og har holdt sin tjener borte fra ondt; for Herren har gjengjeldt Nabals ondskap over hans eget hode. Og David sendte bud til Abigail for å ta henne til seg som kone.
14Men en av de unge menn fortalte Abigail, Nabals hustru, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse på vår herre, men han fornærmet dem.
15Men mennene var veldig gode mot oss, og vi ble ikke skadet; vi manglet ikke noe så lenge vi var med dem i markene.
18Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener slik? for hva har jeg gjort? eller hva ondt er det i min hånd?
29Og David sa: 'Hva har jeg nå gjort? Finnes det ikke en grunn?'
6Og han skal gi tilbake lammet fire ganger, fordi han har gjort dette og ikke har vist medfølelse.
9Og David slo landet og lot verken mann eller kvinne leve, og tok med seg sauene, oksene, eslene, kamelene og klærne, og vendte tilbake og kom til Akish.
4Og David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sauene sine.
9Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på menns ord, som sier: Se, David søker ditt onde?
12De belønnet meg med ondt for godt, og ødela min sjel.
7Og nå har jeg hørt at du har klippere: dined gjeter har vi ikke skadet, og de manglet ikke noe så lenge de var i Karmel.
8Spør dine unge menn, og de skal fortelle deg. La dine unge menn finne nåde i dine øyne; for vi kommer på en god dag: Gi, vær så snill, hva som helst som du har til overs, til dine tjenere og til din sønn David.
9Og da Davids unge menn kom, talte de til Nabal i samsvar med alt dette i Davids navn.
23Herren skal gi hver mann hans rettferdighet og trofasthet; for Herren hadde overgitt deg i min hånd i dag, men jeg ville ikke rekke ut hånden mot Herrens salvede.
10da en kom og sa til meg: Se, Saul er død, og trodde han ville få belønning for nyheten, grep jeg ham og drepte ham i Ziklag.
26Nå derfor, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, fordi Herren har forhindret deg fra å komme og utgyte blod, og fra å hevne deg med din egen hånd, la nå dine fiender og de som søker ondt mot min herre, være som Nabal.
27Og nå, denne velsignelsen som din tjenestekvinne har brakt til min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.
5Og de har gjengjeldt meg ondt for godt, og hat for min kjærlighet.
17Så vær nå klok og vurder hva du vil gjøre; for ondskap er planlagt mot vår herre og mot hele hans hus, for han oppfører seg som en Belial-sønn, så ingen kan tale med ham.
17Og David gikk ut for å møte dem, og svarte dem: "Hvis dere er kommet i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være knyttet til dere; men hvis dere er kommet for å forråde meg til mine fiender, siden det ikke er noe ondt i mine hender, må vår fedres Gud se det og refse det."
8Og David sa til Akish: Hva har jeg gjort? Hva har du funnet i din tjener så lenge jeg har vært med deg, at jeg ikke kan kjempe mot fiendene til min herre, kongen?
21Herren belønte meg etter min rettferdighet; etter renheten i hendene mine belønnet han meg.
11Og David sparte verken mann eller kvinne i live for å bringe nyheter til Gat, og sa: For at de ikke skulle kunne rapportere om oss, og si: Slik gjorde David, og slik vil han alltid gjøre mens han bor i filistrenes land.
10Da sa David: O HERRE Gud av Israel, din tjener har virkelig hørt at Saul søker å komme til Keilah for å ødelegge byen på grunn av meg.
11Dessuten, min far, se nå på kanten av kappen din i hånden min: For jeg kuttet av kanten av kappen din, men drepte deg ikke. Så vit og se at det ikke finnes noe ondt eller overtredelse i hånden min, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jakter du på sjelen min for å ta den.
5For han satte livet på spill og drepte filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel; du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod og drepe David uten grunn?"
20La dette være belønningen til mine motstandere fra Herren, og til dem som taler ondt om min sjel.
21Da sa Saul: Jeg har syndet; vend tilbake, min sønn David; for jeg vil ikke mer gjøre deg noe vondt, fordi min sjel var dyrebar i dine øyne i dag; se, jeg har vært en tåpe og har gått på vill veier.
27Og han har snakket dårlig om din tjener til min herre kongen; men min herre kongen er som en Guds engel: derfor gjør hva som er godt i dine øyne.