1 Samuelsbok 25:34

Norsk King James

For sannelig, så sant Herren Gud av Israel lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, dersom du ikke hadde skyndt deg og kommet imot meg, så ville ikke Nabal vært i live til morgenlyset, ingen som urinerer mot muren.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg ondt: Hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, ville det ikke ved morgengry ha vært igjen hos Nabal en eneste mannsperson.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    For så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har hindret meg i å gjøre deg ondt: Hadde du ikke skyndt deg og kommet meg i møte, ville det ikke ha blitt igjen for Nabal en eneste av mannkjønn til morgengry.»

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Men så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har hindret meg i å gjøre deg ondt: Hadde du ikke skyndt deg og kommet meg i møte, da ville det ikke ha vært igjen hos Nabal så mye som én av mannkjønn ved morgengry.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    'Så sant Herren, Israels Gud, lever, Han som har holdt meg fra å skade deg, hadde du ikke skyndet deg og kommet meg i møte, ville ingen av Nabals mannlige familiemedlemmer ha vært i live ved morgengry.'

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    For så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, om du ikke hadde begynt å komme for å møte meg ville det ikke vært etterlatt hos Nabal en mann til morgenlyset.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    For, så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å skade deg, hadde du ikke skyndet deg og kommet for å møte meg, ville ingen mann i Nabals hus være i live ved daggry.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    For så sant Herren lever, Israels Gud, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte i dag, da ikke en mann ville ha blitt tilbake i Nabals hus ved morgengry, som gjør vannlatning mot veggen.»

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å gjøre deg vondt, hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, da hadde det ikke blitt igjen til Nabal noen som urinerer mot veggen ved morgenlys.

  • o3-mini KJV Norsk

    «For så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg – hadde du ikke skyndt deg å møte meg, ville det ved daggry ikke vært igjen noe av Nabal, selv ikke det som er så ubetydelig som det som tisser mot veggen.»

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å gjøre deg vondt, hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, da hadde det ikke blitt igjen til Nabal noen som urinerer mot veggen ved morgenlys.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å skade deg, hvis du ikke hadde hastet hit og kommet imot meg, da ville ikke Nabal hatt noen menn tilbake før morgenlyset.'

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Otherwise, as surely as the Lord, the God of Israel, lives, who has prevented me from harming you, if you had not hurried to come to meet me, not one male belonging to Nabal would have been left alive by morning.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    For så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å gjøre deg ondt, hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, ville ingen mannlig etterkommer ha blitt tilbake for Nabal til morgenlyset.'

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og sandelig, (saa vist som) Herren, Israels Gud, lever, som forhindrede mig, at jeg gjorde dig ikke Ondt, havde du ikke skyndet dig og kommet imod mig, da havde ikke Nabal beholdt tilovers indtil Morgen, naar det bliver lyst, En, som pisser paa Væggen.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    For in very deed, as the LORD God of Israel liveth, which hath kept me back from hurting thee, except thou hadst hasted and come to meet me, surely there had not been left unto Nabal by the morning light any that pisseth against the wall.

  • KJV 1769 norsk

    Sannelig, som Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, hadde du ikke skyndet deg og kommet meg i møte, ville ingen mannlige i Nabals hus blitt etterlatt ved daggry.»

  • KJV1611 – Modern English

    For indeed, as the LORD God of Israel lives, who has kept me back from harming you, unless you had hurried and come to meet me, surely by morning light no males would have been left to Nabal.

  • Norsk oversettelse av Webster

    For sannelig, som Herren, Israels Gud lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, dersom du ikke hadde skyndt deg og kommet for å møte meg, ville det ikke ha vært igjen så mye som en mann av Nabal ved morgengryet.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg ondt, hvis ikke du hadde skyndt deg å komme meg i møte, hadde ingen av Nabals menn vært i live til morgengry.'

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    For sannelig, lik Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å skade deg, hadde du ikke skyndt deg og kommet meg i møte, hadde det ikke vært én mann igjen til morgenen av Nabals hus.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Sannelig, ved den levende Gud, Israels Gud, som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg vondt, hadde det ikke vært for at du kom imot meg så snart, så ville det ved daggry ikke vært en eneste mann igjen hos Nabal.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    For in very deed, as Jehovah, the God of Israel, liveth, who hath withholden me from hurting thee, except thou hadst hasted and come to meet me, surely there had not been left unto Nabal by the morning light so much as one {H8366} man-child.

  • King James Version with Strong's Numbers

    For in very deed, as the LORD God of Israel liveth, which hath kept me back from hurting thee, except thou hadst hasted and come to meet me, surely there had not been left unto Nabal by the morning light any that pisseth against the wall.

  • Coverdale Bible (1535)

    Verely (as truly as the LORDE the God of Israel lyueth, which hath hyndred me that I shulde do the no euell.) Yf thou haddest not met me in all the haist, Nabal shulde not haue had lefte him vntyll ye lighte mornynge, so moch as one that maketh water agaynst the wall.

  • Geneva Bible (1560)

    For in deede, as the Lord God of Israel liueth, who hath kept me backe from hurting thee, except thou haddest hasted and met mee, surely there had not bene left vnto Nabal by the dawning of the day, any that pisseth against the wall.

  • Bishops' Bible (1568)

    For in very deede, as the Lorde God of Israel lyueth, which hath kept me backe from hurting thee: except thou haddest hasted and met me, surely there hadde not ben left vnto Nabal by the dawnyng of the day, any that pysseth against the wall.

  • Authorized King James Version (1611)

    For in very deed, [as] the LORD God of Israel liveth, which hath kept me back from hurting thee, except thou hadst hasted and come to meet me, surely there had not been left unto Nabal by the morning light any that pisseth against the wall.

  • Webster's Bible (1833)

    For in very deed, as Yahweh, the God of Israel, lives, who has withheld me from hurting you, except you had hurried and come to meet me, surely there wouldn't have been left to Nabal by the morning light so much as one man-child.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And yet, Jehovah liveth, God of Israel, who hath kept me back from doing evil with thee, for unless thou hadst hasted, and dost come to meet me, surely there had not been left to Nabal till the light of the morning, of those sitting on the wall.'

  • American Standard Version (1901)

    For in very deed, as Jehovah, the God of Israel, liveth, who hath withholden me from hurting thee, except thou hadst hasted and come to meet me, surely there had not been left unto Nabal by the morning light so much as one man-child.

  • American Standard Version (1901)

    For in very deed, as Jehovah, the God of Israel, liveth, who hath withholden me from hurting thee, except thou hadst hasted and come to meet me, surely there had not been left unto Nabal by the morning light so much as one man-child.

  • Bible in Basic English (1941)

    For truly, by the living Lord, the God of Israel, who has kept me from doing you evil, if you had not been so quick in coming to me and meeting me, by dawn there would not have been in Nabal's house so much as one male living.

  • World English Bible (2000)

    For indeed, as Yahweh, the God of Israel, lives, who has withheld me from hurting you, unless you had hurried and come to meet me, surely there wouldn't have been left to Nabal by the morning light so much as one who urinates on a wall."

  • NET Bible® (New English Translation)

    Otherwise, as surely as the LORD, the God of Israel, lives– he who has prevented me from harming you– if you had not come so quickly to meet me, by morning’s light not even one male belonging to Nabal would have remained alive!”

Henviste vers

  • Jos 10:6 : 6 Og mennene i Gibea sendte bud til Josva i leiren i Gilgal og sa: "Slakk ikke hånden fra dine tjenere; kom opp til oss raskt og redd oss, og hjelp oss: for alle kongene av amorittene som bor i fjellene har samlet seg mot oss."
  • Jos 10:9 : 9 Josva kom plutselig over dem, og gikk opp fra Gilgal hele natten.
  • 1 Sam 11:11 : 11 Og det skjedde neste dag at Saul delte folket i tre grupper; og de kom inn i leiren i morgenens vokter og drepte ammonittene før dagens hete; og de som ble igjen, ble spredt, så ikke to av dem var igjen sammen.
  • 1 Sam 25:18 : 18 Da skyndte Abigail seg, og tok to hundre brød, og to flasker vin, og fem forberedte sauer, og fem mål ristet korn, og hundre klaser rosiner, og to hundre kaker med fiken, og la dem på eselene.
  • 1 Sam 25:26 : 26 Nå derfor, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, fordi Herren har forhindret deg fra å komme og utgyte blod, og fra å hevne deg med din egen hånd, la nå dine fiender og de som søker ondt mot min herre, være som Nabal.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    19Og hun sa til sine tjenere: Gå foran meg; se, jeg kommer etter dere. Men hun fortalte ikke mannen sin Nabal.

    20Og det skjedde, da hun red på eselet, at hun kom ned ved foten av fjellet, og se, David og mennene hans kom mot henne; og hun møtte dem.

    21Nå hadde David sagt: Sannelig, det var forgjeves at jeg har holdt alt som denne mannen har, i ørkenen, så ingenting ble savnet av alt som tilhørte ham; og han har gjengjeldt meg ondt for godt.

    22Slik og mer skal Gud gjøre med Davids fiender, dersom jeg lar noen av de som urinerer mot muren, bli igjen av alt som tilhører ham, ved morgenlyset.

    23Og da Abigail så David, skyndte hun seg, og steg av eselet, og falt ned for David med ansiktet mot jorden, og bøyde seg for ham,

    24Og falt for føttene hans og sa: På meg, min herre, la denne uretten komme over meg: og la din tjenestekvinne få tale i din påhør, og hør ordene hennes.

    25La ikke min herre, jeg ber deg, akte på denne Belial-mannen, Nabal; for som navnet hans er, slik er han; Nabal er hans navn, og dårskap er med ham; men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene til min herre, som du sendte.

    26Nå derfor, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, fordi Herren har forhindret deg fra å komme og utgyte blod, og fra å hevne deg med din egen hånd, la nå dine fiender og de som søker ondt mot min herre, være som Nabal.

    27Og nå, denne velsignelsen som din tjenestekvinne har brakt til min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.

    28Jeg ber deg, tilgi overtredelsen til din tjenestekvinne; for Herren vil helt sikkert gi min herre et varig hus; fordi min herre kjemper Herrens strider, og ondskap har ikke blitt funnet i deg i alle dine dager.

  • 83%

    30Og det skal skje, når Herren har gjort med min herre i samsvar med alt det gode han har talt om deg, og har utnevnt deg til hersker over Israel;

    31At dette ikke skal være en kilde til sorg for deg, eller en anklage for hjertet til min herre, enten hvis du har utgytt blod uten grunn, eller hevnet deg selv; men når Herren har handlet godt med min herre, husk da din tjenestekvinne.

    32Og David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg:

    33Og velsignet være ditt råd, og velsignet være du, som har holdt meg denne dagen fra å komme for å utgyte blod, og fra å hevne meg selv med min egen hånd.

  • 77%

    14Men en av de unge menn fortalte Abigail, Nabals hustru, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse på vår herre, men han fornærmet dem.

    15Men mennene var veldig gode mot oss, og vi ble ikke skadet; vi manglet ikke noe så lenge vi var med dem i markene.

  • 76%

    2Det var en mann i Maon, hvis eiendom lå i Karmel; mannen var meget velstående, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter; og han var i ferd med å klippe sauene sine i Karmel.

    3Mannens navn var Nabal, og hans kones navn var Abigail. Hun var en kvinne med god forstand og vakker å se til; men mannen var hard og ond i sine handlinger; han tilhørte huset til Kaleb.

    4Og David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sauene sine.

    5David sendte ut ti unge menn og sa til dem: Dra opp til Karmel, og hils på Nabal, og si min hilsen.

    6Slik skal dere si til ham som lever i velstand: Fred være med deg, og fred være med ditt hus, og fred være med alt som du har.

    7Og nå har jeg hørt at du har klippere: dined gjeter har vi ikke skadet, og de manglet ikke noe så lenge de var i Karmel.

    8Spør dine unge menn, og de skal fortelle deg. La dine unge menn finne nåde i dine øyne; for vi kommer på en god dag: Gi, vær så snill, hva som helst som du har til overs, til dine tjenere og til din sønn David.

    9Og da Davids unge menn kom, talte de til Nabal i samsvar med alt dette i Davids navn.

    10Og Nabal svarte Davids tjenere og sa: Hvem er David? Og hvem er Jesse sin sønn? Det er mange tjenere i dag som svikter sine herrer.

    11Skal jeg ta mitt brød og mitt vann, og det kjøttet jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor kommer fra?

  • 76%

    35Så David tok imot av hånden hennes det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Dra opp i fred til ditt hus; se, jeg har hørt stemmen din og akseptert deg.

    36Og Abigail kom til Nabal; og se, han holdt en fest i huset sitt, som en kongefest; og Nabals hjerte var glad i ham, for han var meget beruset; derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller mye, før morgenløsningen.

    37Men om morgenen, da vinen var ute av Nabal, og kona hans hadde fortalt ham om dette, døde hjertet hans innenfor ham, og han ble som en stein.

    38Og det skjedde omtrent ti dager etter, at Herren slo Nabal, så han døde.

    39Og da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har tatt opp min sak fra Nabals hånd og har holdt sin tjener borte fra ondt; for Herren har gjengjeldt Nabals ondskap over hans eget hode. Og David sendte bud til Abigail for å ta henne til seg som kone.

    40Og da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de til henne: David sendte oss til deg for å ta deg til ham som kone.

  • 74%

    17Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har belønnet meg med godt, mens jeg har belønnet deg med ondt.

    18Og du har vist denne dagen hvordan du har handlet godt imot meg; for da Herren hadde overgitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.

    19For hvis en mann finner sin fiende, vil han la ham gå i fred? Derfor, må Herren belønne deg godt for det du har gjort mot meg i dag.

  • 23Da sa David: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss, som har bevart oss og gitt oss seier over kompaniet som kom mot oss."

  • 72%

    10Se, i dag har dine øyne sett hvordan Herren har overgitt deg i min hånd i hulen, og noen bad meg om å drepe deg, men jeg sparte deg; og jeg sa: Jeg vil ikke legge hånden min mot min herre, for han er Herrens salvede.

    11Dessuten, min far, se nå på kanten av kappen din i hånden min: For jeg kuttet av kanten av kappen din, men drepte deg ikke. Så vit og se at det ikke finnes noe ondt eller overtredelse i hånden min, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jakter du på sjelen min for å ta den.

    12Herren dømmer mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg; men min hånd skal ikke settes mot deg.

    13Som ordtakene fra de gamle sier: Urett kommer fra de onde; men min hånd skal ikke være mot deg.

  • 8For hele Ahabs hus skal gå til grunne. Jeg vil utrydde fra Ahab enhver mann som er innelåst i Israel.

  • 17Så vær nå klok og vurder hva du vil gjøre; for ondskap er planlagt mot vår herre og mot hele hans hus, for han oppfører seg som en Belial-sønn, så ingen kan tale med ham.

  • 33Og eselet så meg og vendte seg fra meg disse tre gangene; hadde den ikke vendt seg fra meg, så ville jeg nå ha drept deg og latt den leve.

  • 15Og David sa til Abner: Er ikke du en tapper mann? Og hvem er som du i Israel? Hvorfor har du ikke vernet landets konge? For en av folket kom inn for å ødelegge din herre, kongen.

  • 23Herren skal gi hver mann hans rettferdighet og trofasthet; for Herren hadde overgitt deg i min hånd i dag, men jeg ville ikke rekke ut hånden mot Herrens salvede.

  • 10Da sa David: O HERRE Gud av Israel, din tjener har virkelig hørt at Saul søker å komme til Keilah for å ødelegge byen på grunn av meg.

  • 6Derfor kalte Akish på David og sa til ham: Så sant Herren lever, du har vært pålitelig, og dine innganger og utganger med meg i hæren er gode i mine øyne; for jeg har ikke funnet noe ondt i deg siden den dagen du kom til meg, men høvdingene har ingen glede i deg.

  • 16For kongen vil høre, for å redde sin tjenerinne fra mannen som ønsker å ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.

  • 27Joab svarte: Så sant Gud lever, dersom du ikke hadde snakket, ville folket neste morgen ha reist hjem til hver sin bror.

  • 21Sverger derfor nå til meg ved Herren, at du ikke vil utrydde etterkommerne mine etter meg, og at du ikke vil utslette navnet mitt fra min fars hus.