1 Samuelsbok 26:12
Så tok David spydet og krukken med vann fra Sauls hode, og de gikk unna; ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for de var alle sovnet av en dyp søvn fra Herren.
Så tok David spydet og krukken med vann fra Sauls hode, og de gikk unna; ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for de var alle sovnet av en dyp søvn fra Herren.
David tok da spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de dro av sted. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for de sov alle; en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk av sted. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for de sov alle; en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk av sted. Ingen så det, ingen visste det og ingen våknet, for de sov alle; en dyp søvn fra Herren var falt over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken fra Sauls hode, og de dro av sted. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for alle sov; for en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk av sted. Ingen så noe, visste noe, eller våknet, for de sov alle. En dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk sin vei. Ingen så det, og ingen visste det eller våknet, for de sov alle dypt, siden Herren hadde sendt dem en dyp søvn.
David tok spydet og vannflaska fra Sauls hode, og de dro av sted. Ingen så det, ingen visste noe, og ingen våknet. For alle sov, fordi en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken som sto ved Sauls hode, og de gikk sin vei. Ingen så noe, ingen visste noe, og ingen våknet, for alle sov, siden en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken fra Sauls pute, og de snek seg bort uten at noen så eller anede noe, for alle sov tungt, da en dyp søvn fra Herren hadde lagt seg over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken som sto ved Sauls hode, og de gikk sin vei. Ingen så noe, ingen visste noe, og ingen våknet, for alle sov, siden en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk. Ingen så det, ingen visste noe og ingen våknet, for de sov alle, da en dyp søvn fra Herren var falt over dem.
So David took the spear and the jar of water from near Saul's head, and they departed. No one saw or knew about it, nor did anyone wake up, because a deep sleep from the LORD had fallen on them.
David tok spydet og vannkrukken fra Sauls hode og gikk bort. Ingen så det, ingen visste noe, og ingen våknet; de sov alle, fordi en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
Saa tog David Spydet og Vandkrukken fra Sauls Hovedgjærde, og de gik bort; og der var Ingen, som saae det, og Ingen, som vidste det, og Ingen, som opvaagnede, thi de sov allesammen; thi der var falden en dyb Søvn af Herren paa dem.
So David took the spear and the cruse of water from Saul's bolster; and they gat them away, and no man saw it, nor knew it, neither awaked: for they were all asleep; because a deep sleep from the LORD was fallen upon them.
Så tok David spydet og vannkrukken som var ved Sauls hode, og de gikk sin vei, og ingen så det eller visste det og ingen våknet, for de sov alle, da en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
So David took the spear and the jar of water from Saul's head, and they departed, and no man saw it or knew it or awoke, for they were all asleep, because a deep sleep from the LORD had fallen upon them.
Så tok David spydet og vannkrukken fra hodet til Saul, og de dro bort. Ingen så eller visste det, og ingen våknet; for de sov alle, fordi en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken ved Sauls hodepute og de gikk sin vei. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for de sov alle sammen fordi dyp søvn fra Herren var kommet over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken fra Sauls hode, og de kom seg bort. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet; for de sov alle, fordi en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken fra hodet til Saul, og de gikk bort uten at noen så det eller merket deres nærvær; for de sov alle dypt, fordi Herren hadde sendt en tung søvn over dem.
So Dauid toke ye speare & the cuppe of water at Sauls heade, & they wente their waye. And there was no man yt sawe it, ner perceaued it, nether awaked, but they slepte euery one, for there was a depe slepe fallen vpon them from the LORDE.
So Dauid tooke the speare and the pot of water from Sauls head, and they gate them away, and no man saw it, nor marked it, neither did any awake, but they were all asleepe: for the Lorde had sent a dead sleepe vpon them.
And so Dauid toke the speare and the cruse of water from Sauls head, and they gat them away, and no man sawe it, nor marked it, neither awaked: For they were all asleepe, because the Lorde had sent a dead sleepe vpon the.
So David took the spear and the cruse of water from Saul's bolster; and they gat them away, and no man saw [it], nor knew [it], neither awaked: for they [were] all asleep; because a deep sleep from the LORD was fallen upon them.
So David took the spear and the jar of water from Saul's head; and they got them away: and no man saw it, nor knew it, neither did any awake; for they were all asleep, because a deep sleep from Yahweh was fallen on them.
And David taketh the spear, and the cruse of water at the pillow of Saul, and they go away, and there is none seeing, and there is none knowing, and there is none awaking, for all of them are sleeping, for a deep sleep `from' Jehovah hath fallen upon them.
So David took the spear and the cruse of water from Saul's head; and they gat them away: and no man saw it, nor knew it, neither did any awake; for they were all asleep, because a deep sleep from Jehovah was fallen upon them.
So David took the spear and the cruse of water from Saul's head; and they gat them away: and no man saw it, nor knew it, neither did any awake; for they were all asleep, because a deep sleep from Jehovah was fallen upon them.
So David took the spear and the vessel of water from Saul's head; and they got away without any man seeing them, or being conscious of their coming, or awaking; for they were all sleeping because a deep sleep from the Lord had come on them.
So David took the spear and the jar of water from Saul's head; and they went away: and no man saw it, nor knew it, neither did any awake; for they were all asleep, because a deep sleep from Yahweh was fallen on them.
So David took the spear and the jug of water by Saul’s head, and they got out of there. No one saw them or was aware of their presence or woke up. All of them were asleep, for the LORD had caused a deep sleep to fall on them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10David sa videre: Så sant Herren lever, Herren skal slå ham; eller hans dag skal komme til å dø; eller han skal falle i kamp og omkomme.
11Herren forby at jeg skulle rekke ut hånden mot Herrens salvede; men ta nå spydet som ligger ved hodet hans, og krukken med vann, og la oss dra av sted.
3Og Saul slo leir i Hachilah, hvor det ligger foran Jeshimon, langs veien. Men David ble i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham.
4Derfor sendte David ut speidere og fikk vite at Saul virkelig var kommet.
5Og David reiste seg og kom til stedet hvor Saul hadde slått leir; og David så hvor Saul lå, sammen med Abner, sønn av Ner, militærlederen, mens mennene lå rundt ham.
6Da svarte David og sa til Ahimelek, hittitten, og til Abishai, sønn av Zeruiah, bror til Joab, Hvem vil gå ned med meg til Sauls leir? Og Abishai sa: Jeg vil gå med deg.
7Så kom David og Abishai til leiren om natten; og se, Saul lå og sov i grøften, og spydet hans sto i bakken ved hodet hans, mens Abner og mennene lå rundt.
8Da sa Abishai til David: Herren har gitt din fiende i dine hender i dag; la meg derfor drepe ham med spydet med én gang, så vil jeg ikke drepe ham en gang til.
13Så gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell langt unna; det var et stort rom imellom dem:
15Og David sa til Abner: Er ikke du en tapper mann? Og hvem er som du i Israel? Hvorfor har du ikke vernet landets konge? For en av folket kom inn for å ødelegge din herre, kongen.
16Dette er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har vernet deres herre, Herrens salvede. Og nå, se hvor kongens spyd er, og krukken med vannet som lå ved hodet hans.
17Og Saul kjente Davids stemme og sa: Er dette din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, min herre, o konge.
22Og David svarte og sa: Se, kongens spyd! La en av de unge komme bort og hente det.
9Og den onde ånden fra Herren kom over Saul, mens han satt i sitt hus med spydet i hånden; og David spilte med sin hånd.
10Og Saul søkte å slå David til veggen med spydet; men David klarte å unnslippe fra Saul, og han stakk spydet i veggen; og David flyktet og slapp unna den natten.
3Og han kom til fårefoldene langs veien, hvor det var en hule; Saul gikk inn for å gjøre sitt behov, men David og hans menn var igjen på bakveggen av hulen.
4Da sa Davids menn til ham: Se, i dag har Herren sagt til deg: Jeg vil overgi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du vil. Da reiste David seg og kuttet av kanten av Sauls kappe i stillhet.
5Og det skjedde etterpå at Davids hjerte naget ham, fordi han hadde kuttet av kanten av Sauls kappe.
7Så David fikk mennene sine til å tie med disse ordene, og lot dem ikke heve hånden mot Saul. Men Saul gikk opp fra hulen og fortsatte på veien.
9Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på menns ord, som sier: Se, David søker ditt onde?
10Se, i dag har dine øyne sett hvordan Herren har overgitt deg i min hånd i hulen, og noen bad meg om å drepe deg, men jeg sparte deg; og jeg sa: Jeg vil ikke legge hånden min mot min herre, for han er Herrens salvede.
14David sa til ham: Hvordan var det at du ikke var redd for å rekke ut hånden din for å skade Herrens salvede?
15David kalte en av de unge mennene og sa: Gå nærmere og drep ham. Og han slo ham, så han døde.
16David sa til ham: Ditt blod vil komme over ditt eget hode; for din munn har vitnet mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
8David sa til Ahimelech: «Har du ikke et spyd eller et sverd? Jeg har ikke med meg mitt sverd eller våpnene mine, fordi kongens sak krevde hast.»
9Presten svarte: «Her er sverdet til Goliat, filisteren, som du drepte i Elah-dalen; se, det er pakket inn i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; det er det eneste her.» David sa: «Det finnes ikke noe annet som dette; gi det til meg.»
10Det skjedde dagen etter at en ond ånd fra Gud kom over Saul, og han profeterte i sitt hus; David spilte som han pleide, og det var et spyd i Sauls hånd.
11Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil treffe David med det.' David unngikk å være i hans nærvær to ganger.
12Og Saul var redd for David, fordi Herren var med ham, og var dratt bort fra Saul.
22Og David svor til Saul. Så dro Saul hjem; men David og mennene hans gikk opp til festningen.
5De modige er blitt beseiret; de har sovnet; ingen sterke menn har fått tilbake sin styrke.
15Og Saul sendte budene igjen for å se David og sa: "Bring ham opp til meg i sengen, så jeg kan drepe ham."
10Så jeg sto over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter å ha blitt felt. Jeg tok kronen hans fra hodet hans og armbåndet fra armen hans, og har brakt dem hit til min herre.
12David gikk og tok knoklene til Saul og knoklene til hans sønn Jonathan fra mennene i Jabesh-Gilead, som hadde tatt dem fra gaten i Bet-Sjaan, der filistrene hadde hengt dem, etter at de hadde drept Saul i Gilboa.
49Og David stakk hånden sin i sekken, tok derfra en stein, og slynget den, og traff filisteren i pannen; steinen sank ned i pannen hans, og han falt på ansiktet mot jorden.
50Slik seiret David over filisteren med en slynge og en stein, han traff filisteren og drepte ham; men det var ingen sverd i Davids hånd.
51Derfor løp David, og stod over filisteren, tok sverdet hans, trakk det ut av skjeden, og drepte ham, og hogde hodet av ham. Da filisterne så at deres kjempe var død, flyktet de.
20Da falt Saul straks på jorden og var svært redd på grunn av ordene fra Samuel; og han hadde ikke styrke, for han hadde ikke spist brød hele dagen eller natten.
57Og da David kom tilbake fra å ha drept filisteren, tok Abner ham med og bragte ham foran Saul med filisterens hode i hånden.
36Og Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne om natten, og ta byttet fra dem til morgenlys, og la oss ikke la en eneste av dem være igjen." Og de svarte: "Gjør hva som synes godt for deg." Da sa presten: "La oss gå nærmere til Gud."
6Da Saul fikk høre at David var oppdaget, og de mennene som var med ham (nå bodde Saul i Gibea under et tre i Rama, med spydet i hånden, mens alle hans tjenere sto omkring ham),
26Og Saul gikk på denne siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre siden av fjellet; og David skyndte seg å komme seg unna for å unngå Saul; for Saul og mennene hans omringet David og mennene hans for å ta dem.
13Og Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere konspirert mot meg, du og sønnen til Jesse, ved at du har gitt ham brød og et sverd, og har bedt Gud for ham, så han kan reise seg mot meg for å ligge i bakhold, som i dag?'
4Da sa Saul til sin våpenbærer: "Dra sværet ditt og stikk meg; ellers kommer disse uomskårne og stikker meg, og vanærer meg." Men våpenbæreren hans ville ikke, for han var svært redd. Derfor tok Saul et sverd og falt over det.
5Jeg la meg ned og sovnet; jeg våknet, for Herren bar meg.
54Og David tok hodet til filisteren og bragte det til Jerusalem; men han la rustningen sin i sitt telt.
26Og da Joab hadde vært ute fra David, sendte han budbringere etter Abner, som bragte ham tilbake fra brønnen ved Sirah: men David visste det ikke.
13Så sto David og mennene hans, som var omtrent seks hundre, opp og dro bort fra Keilah, og de flyktet dit de kunne komme unna. Og det ble rapportert til Saul at David hadde sluppet unna; derfor ga han opp å dra ut.
4David spurte ham: Hva har skjedd? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folkene har flyktet fra slaget, mange menn har falt og dødd; og Saul og hans sønn Jonathan er også døde.