1 Samuelsbok 28:6
Og da Saul spurte Herren, svarte ikke Herren ham, verken i drømmer, med Urim, eller gjennom profeter.
Og da Saul spurte Herren, svarte ikke Herren ham, verken i drømmer, med Urim, eller gjennom profeter.
Saul spurte Herren, men Herren svarte ham ikke, verken gjennom drømmer eller ved Urim eller gjennom profeter.
Saul spurte Herren, men Herren svarte ham ikke, verken ved drømmer, ved Urim eller ved profetene.
Saul spurte Herren, men Herren svarte ham ikke, verken gjennom drømmer, ved Urim eller gjennom profetene.
Saul spurte Herren, men Herren svarte ikke, verken gjennom drømmer, ved urim eller gjennom profetene.
Da Saul spurte Herren, svarte Herren ham ikke, verken ved drømmer eller ved Urim eller gjennom profetene.
Saul spurte Herren til råds, men Herren svarte ham ikke, verken i drømmer, gjennom Urim, eller ved profetene.
Saul spurte Herren, men Herren svarte ham ikke, verken ved drømmer eller ved urim eller ved profeter.
Og da Saul spurte Herren til råds, svarte Herren ham ikke, verken ved drømmer, Urim eller profeter.
Da Saul søkte Herren, svarte ikke Herren ham – verken gjennom drømmer, ved Urim eller gjennom profeter.
Og da Saul spurte Herren til råds, svarte Herren ham ikke, verken ved drømmer, Urim eller profeter.
Saul søkte råd fra Herren, men Herren svarte ham ikke, verken gjennom drømmer, urim eller profeter.
Saul inquired of the LORD, but the LORD did not answer him, neither by dreams, nor by the Urim, nor through the prophets.
Saul spurte Herren, men Herren svarte ham ikke, verken gjennom drømmer, gjennom Urim eller gjennom profetene.
Og Saul adspurgte Herren, men Herren svarede ham Intet, hverken ved Drømme eller ved Urim eller ved Propheterne.
And when Saul inquired of the LORD, the LORD answered him not, neither by dreams, nor by Urim, nor by prophets.
Så spurte Saul Herren til råds, men Herren svarte ham ikke, verken gjennom drømmer, ved urim eller ved profetene.
And when Saul inquired of the LORD, the LORD did not answer him, neither by dreams, nor by Urim, nor by prophets.
Da Saul spurte Herren, svarte ikke Herren ham, verken gjennom drømmer, eller Urim, eller profetene.
Saul spurte Herren, men Herren svarte ham ikke, verken gjennom drømmer, Urim eller profeter.
Saul spurte Herren, men Herren svarte ham ikke, verken gjennom drømmer, ved urim eller ved profeter.
Og da Saul søkte råd fra Herren, fikk han ingen svar; verken ved drømmer, eller ved Urim, eller gjennom profetene.
and he axed councell at the LORDE. But ye LORDE gaue him no answere, nether by dreames, ner by the lighte, ner by prophetes.
Therefore Saul asked counsel of the Lord, and the Lorde answered him not, neither by dreames, nor by Vrim, nor yet by Prophets.
And when Saul asked councell of the Lorde, the Lorde aunswered him not, neither by dreames, nor by Urim, nor yet by prophetes.
And when Saul enquired of the LORD, the LORD answered him not, neither by dreams, nor by Urim, nor by prophets.
When Saul inquired of Yahweh, Yahweh didn't answer him, neither by dreams, nor by Urim, nor by prophets.
and Saul asketh at Jehovah, and Jehovah hath not answered him, either by dreams, or by Urim, or by prophets.
And when Saul inquired of Jehovah, Jehovah answered him not, neither by dreams, nor by Urim, nor by prophets.
And when Saul inquired of Jehovah, Jehovah answered him not, neither by dreams, nor by Urim, nor by prophets.
And when Saul went for directions to the Lord, the Lord gave him no answer, by a dream or by the Urim or by the prophets.
When Saul inquired of Yahweh, Yahweh didn't answer him, neither by dreams, nor by Urim, nor by prophets.
So Saul inquired of the LORD, but the LORD did not answer him– not by dreams nor by Urim nor by the prophets.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Og Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne om natten, og ta byttet fra dem til morgenlys, og la oss ikke la en eneste av dem være igjen." Og de svarte: "Gjør hva som synes godt for deg." Da sa presten: "La oss gå nærmere til Gud."
37Og Saul spurte Gud: "Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hånd?" Men han svarte ham ikke den dagen.
38Og Saul sa: "Kom nær hit, dere ledere for folket, og vit og se hva denne synden har vært i dag."
7Da sa Saul til sine tjenere: "Finn meg en kvinne med åndemaning, så jeg kan gå til henne og spørre henne." Tjenerne hans sa til ham: "Se, det er en kvinne med åndemaning i Endor."
8Og Saul forkledde seg og tok på seg andre klær, og han dro ut med to menn, og de kom til kvinnen om natten; og han sa: "Jeg ber deg, kall opp den jeg nevner for deg."
9Og kvinnen sa til ham: "Se, du vet hva Saul har gjort, hvordan han har drevet ut de som utøver åndemaning og magi fra landet; hvorfor setter du da mitt liv i fare?"
10Og Saul sverget til henne ved Herren og sa: "Så sant Herren lever, skal det ikke skje deg noe straff for dette."
11Da sa kvinnen: "Hvem skal jeg kalle opp for deg?" Og han sa: "Kall opp Samuel for meg."
12Og da kvinnen så Samuel, ropte hun med høy stemme; og kvinnen sa til Saul: "Hvorfor har du bedratt meg? For du er Saul."
13Og kongen sa til henne: "Vær ikke redd; hva så du?" Og kvinnen sa til Saul: "Jeg så ånder stige opp fra jorden."
14Og han sa til henne: "Hvordan ser han ut?" Og hun sa: "En gammel mann stiger opp; han er dekket med en kappe." Og Saul forsto at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot bakken og tilbad.
15Og Samuel sa til Saul: "Hvorfor har du forstyrret meg og kalt meg opp?" Og Saul svarte: "Jeg er i stor nød; for filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer; derfor har jeg kalt deg opp, for at du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre."
16Da sa Samuel: "Hvorfor spør du meg, når Herren har forlatt deg og blitt din fiende?"
13Så døde Saul for sin synd mot Herren, fordi han brøt ordet fra Herren, og fordi han spurte råd fra en som hadde en ånd, i stedet for å spørre Herren;
14Han spurte ikke Herren; derfor lot Han ham dø, og overlot kongedømmet til David, sønn av Isai.
3Nå var Samuel død, og hele Israel hadde sørget over ham og begravet ham i Rama, i sin egen by. Og Saul hadde drevet ut de som utøvde åndemaning og magi fra landet.
4Og filisterne samlet seg og leiret seg i Shunem; og Saul samlet hele Israel og leiret seg i Gilboa.
5Og da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv av frykt.
26Samuel sa til Saul: Jeg vil ikke komme tilbake med deg; for du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg fra å være konge over Israel.
35Samuel kom aldri mer for å se Saul til den dagen han døde; likevel sørget Samuel for Saul, for Herren angret på at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
7Nå kjente ikke Samuel Herren ennå, og Herrens ord var ikke blitt åpenbart for ham.
20Da falt Saul straks på jorden og var svært redd på grunn av ordene fra Samuel; og han hadde ikke styrke, for han hadde ikke spist brød hele dagen eller natten.
21Og kvinnen kom til Saul, og så at han var sterkt plaget, og sa til ham: "Se, din tjener har lyttet til din stemme, og jeg har risikert mitt liv og lyttet til ordene dine."
14Men Herrens Ånd forlot Saul, og en ond ånd fra Herren plaget ham.
15Og Sauls tjenere sa til ham: Se, nå plager en ond ånd fra Gud deg.
6Men dette gjorde Samuel trist; for da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss, ba Samuel til Herren.
14Og Sauls onkel sa til ham og til hans tjener: Hvor gikk dere hen? Og han svarte: For å lete etter eslene; og da vi ikke fant dem, kom vi til Samuel.
15Og Sauls onkel sa: Fortell meg, jeg ber deg, hva sa Samuel til dere?
16Og Saul sa til sin onkel: Han gjorde det klart for oss at eslene var funnet. Men angående kongedømmet som Samuel snakket om, sa han ikke et ord.
14Men nå vil ikke ditt kongerike videreføres: Herren har valgt en mann etter sitt eget hjerte, og han har befalt ham å lede sitt folk, fordi du ikke har adlydt det Herren befalte deg.
18Da nærmet Saul seg Samuel i porten, og sa: "Fortell meg, jeg ber deg, hvor seerens hus er."
10Så kom Herrens ord til Samuel og sa:
11Jeg angrer på at jeg har gjort Saul til konge, for han har snudd seg bort fra å følge meg, og har ikke oppfylt mine befalinger. Samuel ble bedrøvet, og han ropte til Herren hele natten.
15Nå hadde Herren sagt til Samuel en dag før Saul kom, og sa,
18Og dere skal skrike ut den dagen på grunn av kongen dere har valgt; og Herren vil ikke høre dere den dagen.
20Og Saul sendte bud for å ta David: og da de så profetene profetere, og Samuel sto som leder over dem, kom Guds Ånd over Sauls bud, og de profeterte også.
21Og da det ble sagt til Saul, sendte han andre bud, og de profeterte på samme måte. Og Saul sendte bud flere ganger, og de profeterte også.
22Da gikk han også til Rama og kom til en stor brønn som ligger i Sechu, og han spurte: "Hvor er Samuel og David?" Og en sa: "Se, de er i Naioth i Rama."
11Og Samuel sa: Hva har du gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom innen den bestemte tiden, og at filisterne samlet seg i Mikmasj;
16Da sa Samuel til Saul: Stå stille, så vil jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han svarte: Si videre.
8Da kalte Isjai Abinadab og lot ham gå forbi Samuel. Og han sa: Herren har ikke utvalgt denne.
19Hvorfor har du da ikke adlydt Herrens stemme, men kastet deg over byttet og handlet ondt i Herrens øyne?
27Og da de gikk ned til enden av byen, sa Samuel til Saul: "Si til tjeneren at han skal gå forbi oss, (og han gikk forbi,) men stå du stille en stund, så jeg kan vise deg Guds ord."
46Da vendte Saul seg bort fra å forfølge filisterne, og filisterne dro til sitt eget sted.
26Likevel talte ikke Saul noe den dagen; for han tenkte: Noe har hendt med ham; han er ikke ren; han er helt sikkert ikke ren.
42De så, men det var ingen som frelste; heller ikke til Herren, men han svarte dem ikke.
31Og da ordene som David hadde sagt ble hørt, ble de fortalt for Saul; og han sendte bud etter David.
12Og Saul sa: 'Hør nå, du sønn av Ahitub.' Og han svarte: 'Her er jeg, kongen min.'
13Og Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere konspirert mot meg, du og sønnen til Jesse, ved at du har gitt ham brød og et sverd, og har bedt Gud for ham, så han kan reise seg mot meg for å ligge i bakhold, som i dag?'
1Samuel sa også til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Nå må du derfor lytte til Herrens ord.