1 Samuelsbok 3:2

Norsk King James

Og det skjedde i den tiden, da Eli lå nede på sin plass, og øynene hans begynte å bli svake, så han kunne ikke se;

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 4:15 : 15 Nå var Eli nittiåtte år gammel, og øynene hans var svake, så han kunne ikke se.
  • 1 Mos 27:1 : 1 Og det skjedde at da Isak ble gammel, og øynene hans ble svake, slik at han ikke kunne se, kalte han på Esau, sin førstefødte sønn, og sa til ham: Min sønn! Og han svarte: Her er jeg.
  • 1 Mos 48:10 : 10 Nå var Israels øyne skumle av alderdom, så han kunne ikke se. Og han brakte dem nær til seg; og han kysset dem og omfavnet dem.
  • 1 Mos 48:19 : 19 Og faren nektet og sa: Jeg vet det, min sønn. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men virkelig, hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli en stor folkeskar av nasjoner.
  • 1 Sam 2:22 : 22 Nå var Eli veldig gammel, og hørte alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel; og hvordan de hadde omgang med kvinnene som samlet seg ved inngangen til samlingshuset.
  • Sal 90:10 : 10 Våre livsår er sytti år; og hvis de av styrke blir åtti, så preges deres liv av arbeid og sorg; for det tar snart slutt, og vi flyr bort.
  • Fork 12:3 : 3 I den dagen da vokterne i huset skal skjelve, og de sterke må bøye seg; kvernene vil stoppe fordi de er få, og vinduene vil bli mørke.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    13Og da han kom, satt Eli på en stol ved veien og så ut, for hjertet hans skalv for pakten med Gud. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, ropte hele byen.

    14Da Eli hørte lyden av skriket, sa han: Hva betyr lyden av dette opprøret? Mannen kom hastig inn og fortalte Eli.

    15Nå var Eli nittiåtte år gammel, og øynene hans var svake, så han kunne ikke se.

    16Og mannen sa til Eli: Jeg er han som kom ut av hæren, og jeg har flyktet fra slaget i dag. Og Eli spurte: Hva har skjedd, min sønn?

  • 83%

    3Og før lampen til Gud slukket i Herrens tempel, hvor pakten til Herren var, og Samuel hadde lagt seg for å sove;

    4Da ropte Herren på Samuel, og han svarte: Her er jeg.

    5Og han løp til Eli og sa: Her er jeg; for du kallte meg. Men han sa: Jeg kalte ikke; gå og legg deg igjen. Så gikk han og la seg ned.

    6Og Herren kalte igjen, Samuel. Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: Her er jeg; for du kalte meg. Og han svarte: Jeg kalte ikke, min sønn; legg deg igjen.

    7Nå kjente ikke Samuel Herren ennå, og Herrens ord var ikke blitt åpenbart for ham.

    8Og Herren kalte Samuel for tredje gang. Og han sto opp og gikk til Eli, og sa: Her er jeg; for du kallte meg. Da forstod Eli at Herren hadde kalt gutten.

    9Derfor sa Eli til Samuel: Gå, legg deg: og hvis han kaller deg, skal du si: Tal, Herre; for din tjener hører. Så gikk Samuel og la seg på sin plass.

    10Og Herren kom, og sto der, og kalte som tidligere: Samuel, Samuel. Da svarte Samuel: Tal; for din tjener hører.

    11Og Herren sa til Samuel: Se, jeg vil gjøre noe i Israel som får enhver som hører det til å skjelve.

    12På den dagen vil jeg fullbyrde mot Eli alt det jeg har talt om hans hus: når jeg begynner, vil jeg også føre det til ende.

    13For jeg har sagt til ham at jeg vil dømme hans hus for alltid for den synd han kjenner til; fordi sønnene hans handlet skammelig, og han holdt dem ikke tilbake.

    14Derfor har jeg sverget til huset til Eli at synden i Eli's hus ikke skal bli utslettet med offer eller gave for alltid.

    15Og Samuel la seg ned til morgenen, og åpnet dørene til Herrens hus. Og Samuel fryktet for å dele med Eli budskapet.

    16Da kalte Eli på Samuel, og sa: Samuel, min sønn. Og han svarte: Her er jeg.

    17Og han sa: Hva er det Herren har sagt til deg? Jeg ber deg, ikke hold det hemmelig for meg: Må Gud straffe deg, om du skjuler noe for meg av alt det han har sagt til deg.

  • 1Og gutten Samuel tjente Herren foran Eli. Og Herrens ord var kostbart i de dager; det var ikke noe åpenbart syn.

  • 73%

    20Og Eli velsignet Elkanah og hans kvinne, og sa: HERREN gi deg av denne kvinnen for lånet som er gitt til HERREN. Og de dro til sitt eget hjem.

    21Og HERREN besøkte Hannah, slik at hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Og barnet Samuel vokste opp foran HERREN.

    22Nå var Eli veldig gammel, og hørte alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel; og hvordan de hadde omgang med kvinnene som samlet seg ved inngangen til samlingshuset.

    23Og han sa til dem: Hvorfor gjør dere slike ting? For jeg hører om deres onde handlinger av hele dette folket.

  • 18Og da han nevnte pakten med Gud, falt Eli bakover fra stolen ved porten, nakken hans brakk, og han døde, for han var en gammel mann og tung. Han hadde dømt Israel i førti år.

  • 70%

    26Og barnet Samuel vokste opp, og fikk både HERREN og menneskenes velvilje.

    27Og det kom en mann av Gud til Eli, og sa til ham: Slik sier HERREN: Visste jeg ikke klart for huset til din far, da de var i Egypt, i Faraos hus?

  • 70%

    11Og Elkanah gikk til Rama til sitt hus. Og barnet tjente HERREN foran Eli, presten.

    12Nå var Eli svært gammel, og hørte alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel; og hvordan de hadde omgang med kvinnene som samlet seg ved inngangen til samlingshuset.

  • 1Det skjedde at da Samuel ble gammel, gjorde han sønnene sine til dommere i Israel.

  • 20Da tiden var kommet, ble Hannah gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel og sa: "Fordi jeg har bedt om ham fra HERREN."

  • 18Men Samuel tjente foran HERREN, som barn, iført en linned efod.

  • 21Og Herren åpenbarte seg igjen i Shiloh; for Herren viste seg for Samuel i Shiloh gjennom sitt ord.

  • 1Og det skjedde at da Isak ble gammel, og øynene hans ble svake, slik at han ikke kunne se, kalte han på Esau, sin førstefødte sønn, og sa til ham: Min sønn! Og han svarte: Her er jeg.

  • 9Da reiste Hannah seg etter at de hadde spist i Shiloh, og etter at de hadde drukket. Nå satt presten Eli på et sete ved en søyle i HERRENs tempel.

  • 3Og denne mannen dro opp fra sin by hvert år for å tilbe og ofre til HERREN, den store Gud, i Shiloh. Presten Eli og hans sønner Hophni og Pinehas var der.

  • 33Og mannen i din slekt, som jeg ikke skal kutte av fra mitt alter, skal bli en byrde for deg og sørge over ditt hjerte: og all økningen av huset ditt skal dø i sin beste alder.

  • 19Og Samuel vokste, og Herren var med ham, og lot ingen av hans ord falle til jorden.

  • 20Og da de kom inn i Samaria, sa Elisja: "Herre, åpne øynene til disse mennene, så de kan se." Og Herren åpnet deres øyne, og de så; og, se, de var midt i Samaria.

  • 10Nå var Israels øyne skumle av alderdom, så han kunne ikke se. Og han brakte dem nær til seg; og han kysset dem og omfavnet dem.

  • 2Og nå, se, kongen går foran dere; jeg er gammel og gråhåret, og se, sønnene mine er med dere; og jeg har gått foran dere fra min barndom til denne dag.

  • 66%

    12Da hun fortsatte å be foran HERREN, la Eli merke til leppene hennes.

    13Men Hannah snakket i sitt hjerte; leppene hennes beveget seg, men stemmen hennes var ikke hørt; derfor trodde Eli at hun var beruset.

    14Og Eli sa til henne: "Hvor lenge vil du være beruset? Legg bort vinen din."

  • 3Øynene til de som ser skal ikke bli sløret, og ørene til de som hører skal være årvåkne.

  • 11Og pakten med Gud ble tatt; og de to sønnene til Eli, Hophni og Phinehas, ble drept.

  • 17Derfor er hjertet vårt svakt; for disse tingene er øynene våre dimmet.

  • 25Og de slaktet en okse, og brakte barnet til Eli.

  • 18Og da de kom ned til ham, ba Elisja til Herren og sa: "Slå dette folket med blindhet!" Og han slo dem med blindhet, i henhold til Elisjas ord.

  • 3I den dagen da vokterne i huset skal skjelve, og de sterke må bøye seg; kvernene vil stoppe fordi de er få, og vinduene vil bli mørke.