1 Samuelsbok 4:14
Da Eli hørte lyden av skriket, sa han: Hva betyr lyden av dette opprøret? Mannen kom hastig inn og fortalte Eli.
Da Eli hørte lyden av skriket, sa han: Hva betyr lyden av dette opprøret? Mannen kom hastig inn og fortalte Eli.
Da Eli hørte larmen av skrikene, sa han: Hva betyr denne larmen? Mannen skyndte seg inn og fortalte det til Eli.
Eli hørte lyden av skriket og sa: Hva er denne larmen? Mannen skyndte seg, kom og fortalte det til Eli.
Eli hørte lyden av skriket og sa: Hva er det for et oppstyr? Mannen skyndte seg bort, kom og fortalte det til Eli.
Eli hørte lyden av ropet og spurte: «Hva er dette for et oppstyr?» Da kom mannen hastig fram og fortalte Eli om det.
Eli hørte lyden av ropene og sa: Hva betyr lyden av dette oppstyr? Da kom mannen raskt inn og fortalte Eli.
Da Eli hørte ropene, spurte han: «Hva er dette bråket?» Mannen skyndte seg bort til Eli for å fortelle hva som hadde skjedd.
Da Eli hørte lyden av skrikene, sa han: «Hva betyr denne larmen?» Mannen skyndte seg og kom og fortalte det til Eli.
Da Eli hørte lyden av ropene, spurte han: Hva betyr denne støyen? Mannen skyndte seg inn og meldte det til Eli.
Da Eli hørte lyden av dette skriket, spurte han: «Hva betyr denne larmen?» Og mannen kom rastløpende inn for å fortelle Eli.
Da Eli hørte lyden av ropene, spurte han: Hva betyr denne støyen? Mannen skyndte seg inn og meldte det til Eli.
Eli hørte lyden av klagingen og spurte: «Hva er denne lyden av larmen?» Mannen skyndte seg bort til Eli for å fortelle det.
Eli heard the sound of the outcry and said, 'What is the meaning of this uproar?' Then the man hurried over to Eli and told him the news.
Eli hørte skriket og sa: «Hva betyr denne larmen?» Så kom mannen hastende og fortalte Eli hva som hadde skjedd.
Og der Eli hørte Skrigets Røst, da sagde han: Hvad er dette for et Bulders Røst? og Manden skyndte sig og kom og gav Eli det tilkjende.
And when Eli heard the noise of the crying, he said, What meaneth the noise of this tumult? And the man came in hastily, and told Eli.
Da Eli hørte lyden av skrikene, sa han: Hva betyr lyden av dette oppstyret? Mannen kom fort inn og fortalte Eli.
And when Eli heard the noise of the outcry, he said, What does the noise of this tumult mean? And the man came in hastily and told Eli.
Da Eli hørte lyden av skriket, sa han: Hva betyr lyden av denne larmen? Mannen skyndte seg og kom og fortalte Eli.
Eli hørte lyden av skrikene og sa: 'Hva er dette larmen jeg hører?' Mannen skyndte seg til Eli og fortalte ham.
Eli hørte skriket og sa: "Hva betyr dette larmet?" Mannen skyndte seg og fortalte Eli.
Eli hørte lyden av ropene og sa: Hva er grunnen til dette opprøret? Og mannen kom raskt og fortalte Eli nyheten.
And whan Eli herde ye noyse of the cryege, he axed: What noyse of busynes is this? The man came haistely, and tolde Eli.
And when Eli heard the noyse of the crying, he sayd, What meaneth this noyse of the tumult? and the man came in hastily, and tolde Eli.
And when Eli heard the noyse of the crying, he saide: What meaneth this noyse of the tumult? And the man came in hastyly, and tolde Eli.
And when Eli heard the noise of the crying, he said, What [meaneth] the noise of this tumult? And the man came in hastily, and told Eli.
When Eli heard the noise of the crying, he said, What means the noise of this tumult? The man hurried, and came and told Eli.
And Eli heareth the noise of the cry, and saith, `What -- the noise of this tumult!' And the man hasted, and cometh in, and declareth to Eli.
And when Eli heard the noise of the crying, he said, What meaneth the noise of this tumult? And the man hasted, and came and told Eli.
And when Eli heard the noise of the crying, he said, What meaneth the noise of this tumult? And the man hasted, and came and told Eli.
And Eli, hearing the noise and the cries, said, What is the reason of this outcry? And the man came quickly and gave the news to Eli.
When Eli heard the noise of the crying, he said, "What does the noise of this tumult mean?" The man hurried, and came and told Eli.
When Eli heard the outcry, he said,“What is this commotion?” The man quickly came and told Eli.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Og pakten med Gud ble tatt; og de to sønnene til Eli, Hophni og Phinehas, ble drept.
12Og det kom en mann fra Benjamins stamme ut av hæren og kom til Shilo samme dag med klærne sine revet i stykker og jord på hodet.
13Og da han kom, satt Eli på en stol ved veien og så ut, for hjertet hans skalv for pakten med Gud. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, ropte hele byen.
15Nå var Eli nittiåtte år gammel, og øynene hans var svake, så han kunne ikke se.
16Og mannen sa til Eli: Jeg er han som kom ut av hæren, og jeg har flyktet fra slaget i dag. Og Eli spurte: Hva har skjedd, min sønn?
17Budbringeren svarte: Israel har flyktet for filisterne, og det har vært et stort blodbad blant folket; dine to sønner, Hophni og Phinehas, er døde, og pakten med Gud er tatt.
18Og da han nevnte pakten med Gud, falt Eli bakover fra stolen ved porten, nakken hans brakk, og han døde, for han var en gammel mann og tung. Han hadde dømt Israel i førti år.
19Svigerdatteren hans, Phinehas' kone, var gravid og nær ved å føde; da hun hørte nyheten om at pakten med Gud var tatt, og at svigefaren og mannen hennes var døde, fikk hun sammentrekninger og fødte.
20Omtrent i det øyeblikket hun skulle dø, sa kvinnene som stod rundt henne: Frykt ikke; for du har født en sønn. Men hun svarte ikke og lå ikke nært det.
21Hun ga barnet navn Ichabod og sa: Æren er borte fra Israel, fordi pakten med Gud er tatt, og på grunn av svigefaren og mannen hennes.
22Og hun sa: Æren er borte fra Israel, for pakten med Gud er tatt.
3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren slått oss i dag foran filisterne? La oss hente pakten med Herren fra Shilo til oss, så den kan redde oss fra våre fienders hender når den kommer.
4Så folket sendte bud til Shilo for å hente pakten med Herren, hærens Gud, som bor mellom cherubene. De to sønnene til Eli, Hophni og Phinehas, var der med pakten.
5Og da pakten med Herren kom inn i leiren, ropte hele Israel med et stort rop, så jorden rungte.
6Og da filisterne hørte lyden av ropet, sa de: Hva betyr dette store ropet i hebreernes leir? De forstod at pakten med Herren hadde kommet inn i leiren.
7Filisterne ble redde, for de sa: Gud har kommet inn i leiren. Og de sa: Ve oss! For det har ikke vært slik før.
15Og Samuel la seg ned til morgenen, og åpnet dørene til Herrens hus. Og Samuel fryktet for å dele med Eli budskapet.
16Da kalte Eli på Samuel, og sa: Samuel, min sønn. Og han svarte: Her er jeg.
1Og gutten Samuel tjente Herren foran Eli. Og Herrens ord var kostbart i de dager; det var ikke noe åpenbart syn.
2Og det skjedde i den tiden, da Eli lå nede på sin plass, og øynene hans begynte å bli svake, så han kunne ikke se;
3Og før lampen til Gud slukket i Herrens tempel, hvor pakten til Herren var, og Samuel hadde lagt seg for å sove;
4Da ropte Herren på Samuel, og han svarte: Her er jeg.
5Og han løp til Eli og sa: Her er jeg; for du kallte meg. Men han sa: Jeg kalte ikke; gå og legg deg igjen. Så gikk han og la seg ned.
6Og Herren kalte igjen, Samuel. Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: Her er jeg; for du kalte meg. Og han svarte: Jeg kalte ikke, min sønn; legg deg igjen.
25Og de slaktet en okse, og brakte barnet til Eli.
14Samuel sa: Hva betyr så dette med sauene i mine ører, og lyden av oksene jeg hører?
4Da kom budbringere til Gibea av Saul og fortalte nyheten til folket; og hele folket ropte opp og gråt.
5Og se, Saul kom fra flokken i marken; og Saul sa: "Hva har skjedd med folket at de gråter?" Og de fortalte ham nyhetene fra mennene i Jabesh.
22Nå var Eli veldig gammel, og hørte alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel; og hvordan de hadde omgang med kvinnene som samlet seg ved inngangen til samlingshuset.
23Og han sa til dem: Hvorfor gjør dere slike ting? For jeg hører om deres onde handlinger av hele dette folket.
8Og Herren kalte Samuel for tredje gang. Og han sto opp og gikk til Eli, og sa: Her er jeg; for du kallte meg. Da forstod Eli at Herren hadde kalt gutten.
9Derfor sa Eli til Samuel: Gå, legg deg: og hvis han kaller deg, skal du si: Tal, Herre; for din tjener hører. Så gikk Samuel og la seg på sin plass.
10Og Herren kom, og sto der, og kalte som tidligere: Samuel, Samuel. Da svarte Samuel: Tal; for din tjener hører.
11Og Herren sa til Samuel: Se, jeg vil gjøre noe i Israel som får enhver som hører det til å skjelve.
27Og det kom en mann av Gud til Eli, og sa til ham: Slik sier HERREN: Visste jeg ikke klart for huset til din far, da de var i Egypt, i Faraos hus?
13Men Hannah snakket i sitt hjerte; leppene hennes beveget seg, men stemmen hennes var ikke hørt; derfor trodde Eli at hun var beruset.
14Og Eli sa til henne: "Hvor lenge vil du være beruset? Legg bort vinen din."
4Samuel gjorde det Herren sa, og kom til Betlehem. Eldste i byen skremte for hans komme og sa: Kommer du i fred?
21Hvor lenge skal jeg se standarden, og høre lyden av hornet?
13Og da Atalja hørte støyen fra vakten og folket, kom hun til folket inn i Herrens tempel.
17Da svarte Eli og sa: "Gå i fred; og Israels Gud gi deg det du har bedt ham om."
18Og Saul sa til Ahiah: "Hent Guds ark hit." For Guds ark var på det tidspunktet hos Israels folk.
19Og det skjedde mens Saul snakket med presten at lyden i filisternes leir økte og ble høyere. Saul sa til presten: "Trekk bort hånden din."
19Han sa til sin far: Mitt hode, mitt hode. Faren sa til en av tjenesteguttene: Bær ham til moren hans.
11Og Elkanah gikk til Rama til sitt hus. Og barnet tjente HERREN foran Eli, presten.
17Og da Josva hørte lyden fra folket idet de ropte, sa han til Moses: "Det er lyden av krig i leiren."
13Så folket kunne ikke skille ropene for glede fra gråten blant dem; for folket ropte med høy røst, og lyden ble hørt langt borte.
4Og det skjedde at da engelen av Herren talte disse ordene til hele Israels barn, hevet folket sine stemmer og gråt.
3Og denne mannen dro opp fra sin by hvert år for å tilbe og ofre til HERREN, den store Gud, i Shiloh. Presten Eli og hans sønner Hophni og Pinehas var der.
20Da tiden var kommet, ble Hannah gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel og sa: "Fordi jeg har bedt om ham fra HERREN."