2 Krønikebok 10:9
Og han sa til dem: Hvilket råd gir dere for at vi skal svare dette folket som har talt til meg, og sagt: Lett noe på åket som din far la på oss?
Og han sa til dem: Hvilket råd gir dere for at vi skal svare dette folket som har talt til meg, og sagt: Lett noe på åket som din far la på oss?
Han sa til dem: Hvilket råd gir dere, så vi kan svare dette folket som har sagt til meg: Lett noe på åket som din far la på oss?
Han sa til dem: Hva råder dere at vi skal svare dette folket, som har sagt til meg: Lette åket som din far la på oss?
Han sa til dem: «Hva råder dere at vi skal svare dette folket, som har sagt til meg: ‘Gjør åket som din far la på oss, lettere’?»
Han spurte dem: 'Hva råder dere oss til å svare dette folket som har sagt til meg: 'Lett litt på det åket din far la på oss'?'
Han sa til dem: Hva råd gir dere, så vi kan svare dette folket som har talt til meg: Løsne noe av åket som din far la på oss?
Han spurte dem: Hva råder dere meg til å svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket lettere for oss, det åket din far la på oss?
Han spurte dem: «Hva råder dere at vi skal svare dette folket som har sagt til meg: ‘Let din fars byrde som han la på oss?’»
Han spurte dem: Hva råd gir dere for å svare dette folket, som har sagt til meg: Lette litt på det åket din far la på oss?
Og han spurte dem: «Hvilket råd gir dere meg, for at jeg skal svare dette folket som sier: ‘Let opp noe av det åk din far påla oss?’»
Han spurte dem: Hva råd gir dere for å svare dette folket, som har sagt til meg: Lette litt på det åket din far la på oss?
Han sa til dem: «Hva råder dere meg til å svare dette folket som har bedt meg lette åket min far la på dem?»
He asked them, "What is your advice? How should we answer these people who say to me, 'Lighten the yoke your father put on us'?"
Han sa til dem: Hva råder dere meg til å svare dette folket, som har talt til meg og sagt: Løsne noget av det åket som din far la på oss?
Og han sagde til dem: Hvad raade I, at vi skulle give dette Folk for Svar tilbage, som talede til mig, sigende: Gjør du os det Aag lettere, som din Fader lagde paa os.
And he said unto them, What advice give ye that we may return answer to this people, which have spoken to me, saying, Ease somewhat the yoke that thy father did put upon us?
Han sa til dem: Hva råd gir dere meg for å gi svar til dette folket som har sagt til meg: Lette det åket din far la på oss?
And he said to them, What advice do you give that we may return an answer to this people who have spoken to me, saying, Ease somewhat the yoke that your father did put upon us?
Han spurte dem: Hva råd gir dere, så vi kan svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket din far la på oss lettere?
Han spurte dem: «Hva råder dere meg til å svare dette folket som sier: Lette noe av åket som din far la på oss?»
Han sa til dem: Hvilket råd gir dere, slik at vi kan svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket som din far la på oss lettere?
Han sa til dem: Hva er deres råd? Hva skal vi svare dette folket som har sagt til meg: Gjør tyngden av åket som din far la på oss lettere?
And he sayde vnto the: What is youre councell, that we maye answere this people, which haue spoken vnto me, and saide: Make oure yock lighter, yt thy father layed vpon vs?
And he sayd vnto them, What counsel giue ye, that we may answere this people, which haue spoken to mee, saying, Make the yoke which thy father did put vpon vs, lighter?
And he saide vnto them: What aduise geue ye, that we may aunswere this people, which haue communed with me, saying, Abate somewhat of the yoke which thy father did put vpon vs?
And he said unto them, What advice give ye that we may return answer to this people, which have spoken to me, saying, Ease somewhat the yoke that thy father did put upon us?
He said to them, What counsel give you, that we may return answer to this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke that your father did put on us lighter?
and he saith unto them, `What are ye counselling, and we answer this people that have spoken unto me, saying, Make light `somewhat' of the yoke that thy father put upon us?'
And he said unto them, What counsel give ye, that we may return answer to this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke that thy father did put upon us lighter?
And he said unto them, What counsel give ye, that we may return answer to this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke that thy father did put upon us lighter?
And he said to them, What is your opinion? What answer are we to give to this people who have said to me, Make less the weight of the yoke which your father put on us?
He said to them, "What counsel do you give, that we may return answer to this people, who have spoken to me, saying, 'Make the yoke that your father did put on us lighter?'"
He asked them,“How do you advise me to respond to these people who said to me,‘Lessen the demands your father placed on us’?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3sendte de bud etter ham. Og Jeroboam og hele menigheten av Israel kom og talte til Rehoboam, og sa:
4Din far gjorde vårt åk tungt: nå gjør derfor tjenesten han påla oss lettere, så skal vi tjene deg.
5Og han sa til dem: Dra bort i tre dager, så kom igjen til meg. Folket dro bort.
6Og kong Rehoboam rådførte seg med de gamle mennene som hadde stått foran Salomo, hans far, mens han fortsatt levde, og sa: Hvordan anbefaler dere at jeg svarer dette folket?
7Og de talte til ham og sa: Hvis du vil være en tjener for dette folket i dag, og tjene dem, og svare dem med gode ord, så vil de være dine tjenere for alltid.
8Men han forsaket rådene fra de gamle mennene som de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp med ham, og som sto foran ham:
9Og han sa til dem: Hvilket råd gir dere meg om hvordan jeg skal svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss lettere?
10Og de unge mennene svarte: Slik skal du si til dette folket: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør det lettere for oss; slik skal du si til dem: Min lille finger er tykkere enn min fars lår.
11Og nå, selv om min far la et tungt åk på dere, vil jeg pålegge dere enda tyngre byrder: min far tuktes med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
10Og de unge mennene som han vokste opp med, svarte ham og sa: Slik skal du svare dette folket som har talt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men lett det for oss; slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars lår.
11For min far la et tungt åk på dere, men jeg vil legge mer til deres åk: min far straffet dere med pisker, men jeg vil straffe dere med scorpioner.
3Og de sendte bud etter ham, så Jeroboam og hele Israel kom og talte til Rehoboam og sa,
4Din far gjorde vårt åk tungt: lett da noe på den grusomme tjenesten din far la på oss, så vil vi tjene deg.
5Og han sa til dem: Kom tilbake til meg etter tre dager. Og folket forlot ham.
6Og kong Rehoboam rådslo med de eldre mennene som hadde stått foran Salomo, hans far, mens han fortsatt levde, og sa: Hva råd gir dere meg om å svare dette folket?
7Og de svarte ham og sa: Hvis du viser omtanke for dette folket og taler vennlige ord til dem, så vil de være dine tjenere for alltid.
8Men han forkastet rådet som de eldre mennene gav ham, og rådslo med de unge mennene som han var vokst opp med, og som sto foran ham.
13Og kongen svarte folket strengt og lot være å høre på de gamle mennenes råd.
14Og han talte til dem i henhold til rådet fra de unge mennene og sa: Min far gjorde deres åk tungt, og jeg vil pålegge dere enda flere byrder: min far tukte dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
13Og kongen svarte dem rått; og kong Rehoboam forkastet rådet fra de gamle mennene,
14Og svarte dem etter rådet fra de unge mennene, og sa: Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil legge mer til: min far straffet dere med pisker, men jeg vil straffe dere med scorpioner.
12Hvordan kan jeg alene bære deres byrde, deres belastning og deres strid?
13Ta kloke og forstandige menn, kjent blant stammene deres, så skal jeg gjøre dem til ledere over dere.
14Og dere svarte meg og sa: Det du har sagt, er godt for oss å gjøre.
19Hør nå på min røst, jeg vil gi deg råd, og Gud skal være med deg: Vær for folket ovenfor Gud, slik at du kan ta spørsmålene til Gud.
22Og la dem dømme folket til alle tider; og i hvert store spørsmål skal de bringe det til deg, men i hvert lite spørsmål skal de dømme selv; slik blir det lettere for deg, og de skal bære byrden sammen med deg.
20Da sa Absalom til Ahithophel: Gi råd om hva vi bør gjøre.
37Og landet gir mye til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder; også de har makt over våre kropper og vårt buskap, etter sitt velbehag, og vi er i stor nød.
9Så hør derfor på deres stemme; men advare dem alvorlig og fortell dem hvordan kongen som skal regjere over dem, vil oppføre seg.
43Og alle Israels menn kom til kongen og sa til kongen: "Hvorfor har våre brødre, Juda menn, stjålet deg bort, og brakt kongen, og hans husstand, og hele Davids menn med ham, over Jordan?"
10Og det skal skje, når du viser dette folket alle disse ordene, at de skal si til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd mot Herren, vår Gud?
11Derfor sa våre eldste og innbyggerne i vårt land til oss: Ta med dere mat til reisen, dra for å møte dem og si: Vi er dine tjenere; derfor må dere inngå en avtale med oss.
5Nå ber vi deg om at du gir oss en konge til å dømme oss, som alle folkeslagene.
8Spør dine unge menn, og de skal fortelle deg. La dine unge menn finne nåde i dine øyne; for vi kommer på en god dag: Gi, vær så snill, hva som helst som du har til overs, til dine tjenere og til din sønn David.
12Jeg talte også til Zedekiah, kongen av Juda, i tråd med alle disse ordene, og sa: Bøy nakken deres under åket til kongen av Babylon, og tjen ham og hans folk, så skal dere leve.
16Men de og våre forfedre handlet stolt og nektet å høre på dine bud,
11Og han sa: Slik vil kongen som skal regjere over dere, handle: Han vil ta sønnene deres og bruke dem til sine stridsvogner og som ryttere; noen av dem vil løpe foran vognene hans.
17Han vil ta tienden av sauene deres, og dere skal bli hans tjenere.
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre dette? Gud forby at vi, dine tjenere, skulle gjøre noe slikt:
18Og når folkene blant ditt folk skal si til deg, Vil du ikke vise oss hva du mener med dette?
11For Herren talte til meg med sterk hånd, og instruerte meg om at jeg ikke skulle følge dette folket, og sa,