I det 36. året av Asas styre, angrep Baasha, kongen av Israel, Juda, og bygde Ramah for å hindre at noen kunne komme inn eller ut til Asa, kongen av Juda.

Så tok Asa ut sølv og gull fra skattene i tempelet og fra kongens hus, og sendte til Benhadad, kongen av Syria, som bodde i Damaskus, og sa:

Det er en pakt mellom meg og deg, slik det var mellom min far og din far: Se, jeg har sendt deg sølv og gull; gå, bryt din pakt med Baasha, kongen av Israel, så han kan dra bort fra meg.

Og Benhadad hørte på kong Asa og sendte sine hærledere mot byene i Israel; de angrep Ijon, Dan, Abelmaim, og alle lagerbyene i Naftali.

Da Baasha hørte dette, stoppet han byggingen av Ramah og stoppet arbeidet.

Asa tok nå hele Juda, og de fjernet steinene fra Ramah og treverket som Baasha hadde brukt; han brukte dem til å bygge Geba og Mizpa.

På den tiden kom Hanani, seeren, til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: Fordi du har stolt på kongen av Syria og ikke på Herren din Gud, har hæren til kongen av Syria sluppet unna deg.

Var ikke etiopierne og lubimene en stor hær med mange stridsvogner og ryttere? Men fordi du stolte på Herren, overgav han dem i din hånd.

For Herrens øyne går over hele jorden for å vise seg sterk på vegne av dem hvis hjerter er helt rette mot ham. Du har handlet tåpelig: derfor skal du fra nå av ha kriger.

Da ble Asa sint på seeren og satte ham i fengsel; fordi han var rasende på ham for dette. I tillegg forfulgte Asa noen av folket.

Og se, handlingene til Asa fra begynnelsen til slutten, de er skrevet i boken om Juda- og Israels konger.

Asa ble syk i føttene i det trettiniende året av sitt styre, og sykdommen var alvorlig; likevel søkte han ikke til Herren, men til legene.

Og Asa sovnet inn hos sine fedre, og døde i det enogfyrtiende året av sitt styre.

De begravde ham i gravene som han hadde laget for seg selv i Davids by, og la ham i sengen fylt med søte dufter og ulike typer krydder fremstilt av håndverkerne; de gjorde et stort bål for ham.