2 Krønikebok 20:17
Dere trenger ikke å kjempe i denne striden; still dere opp, stå stille, og se Herrens frelse komme til dere, O Juda og Jerusalem! Vær ikke redd og motløse; i morgen skal dere gå ut mot dem; for Herren er med dere.»
Dere trenger ikke å kjempe i denne striden; still dere opp, stå stille, og se Herrens frelse komme til dere, O Juda og Jerusalem! Vær ikke redd og motløse; i morgen skal dere gå ut mot dem; for Herren er med dere.»
Dere skal ikke behøve å kjempe i dette slaget. Ta opp stilling, stå stille, og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og mist ikke motet! I morgen skal dere dra ut mot dem, for Herren er med dere.
Det er ikke dere som skal kjempe i denne saken. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og mist ikke motet! I morgen skal dere dra ut mot dem, og Herren er med dere."
Det er ikke dere som skal kjempe i denne saken. Still dere opp, stå, og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og bli ikke motløse. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren er med dere.»
Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse, som er med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og bli ikke motløse. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren vil være med dere.»
Dere skal ikke trenge å kjempe i denne striden; still dere opp, stå stille, og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og vær ikke forferdet; i morgen skal dere gå ut mot dem, for Herren er med dere.
Dere skal ikke kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå og se Herrens frelse, som er med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke, og bli ikke motløse. Gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.
Dere skal ikke trenge å kjempe i denne krigen. Stå standhaftige, stå stille, og se Herrens frelse, Juda og Jerusalem! Frykt ikke, vær ikke redde. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren vil være med dere.'
Dere skal ikke trenge å kjempe i denne kampen. Sett dere, stå stille og se Herrens frelse være med dere, Juda og Jerusalem. Vær ikke redde eller motløse; gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.
«Dere skal ikke trenge å kjempe i denne striden. Stå i ro og se Herrens frelse komme med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke eller la dere skremme; i morgen går dere ut mot dem, for Herren er med dere.»
Dere skal ikke trenge å kjempe i denne kampen. Sett dere, stå stille og se Herrens frelse være med dere, Juda og Jerusalem. Vær ikke redde eller motløse; gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.
Dere skal ikke kjempe denne kampen. Stå stille, hold deres plass og se Herrens frelse, som han skal gi dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og bli ikke motløse. Gå ut imot dem i morgen, og Herren skal være med dere.
You will not have to fight this battle. Take up your positions, stand firm, and see the deliverance the LORD will give you, Judah and Jerusalem. Do not be afraid; do not be discouraged. Go out to face them tomorrow, and the LORD will be with you.'
Dere skal ikke trenge å kjempe i dette slaget. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse som han gir dere, Juda og Jerusalem! Frykt ikke og bli ikke motløse. Gå ut imot dem i morgen, for Herren er med dere.’
(Det skal) ikke (komme) eder (ved) at stride i denne (Strid); stiller eder hen, staaer og seer Herrens Frelse, (som er) med eder, O Juda og Jerusalem! I skulle ikke frygte og ikke ræddes, drager imorgen ud imod dem, thi Herren (skal være) med eder.
Ye shall not need to fight in this battle: set yourselves, stand ye still, and see the salvation of the LORD with you, O Judah and Jerusalem: fear not, nor be dismayed; to morrow go out against them: for the LORD will be with you.
Dere trenger ikke å kjempe i dette slaget; still dere opp, stå stille og se Herren frelse dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og vær ikke skremt. Gå ut mot dem i morgen, for Herren vil være med dere.»
You will not need to fight in this battle. Position yourselves, stand still and see the salvation of the LORD with you, O Judah and Jerusalem. Do not fear or be dismayed; tomorrow go out against them, for the LORD is with you.
Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen: Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem; frykt ikke og bli ikke forferdet: Gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.
Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå fast og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem. Vær ikke redde og frykt ikke, i morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren er med dere."
Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke, og bli ikke motløs. I morgen gå ut mot dem, for Herren er med dere.
Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen; still dere opp, bli stående og se Herrens frelse over dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og vær ikke redde, men dra ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.
for ye shall not fighte in this cause. Do ye but steppe forth, and stonde, and se the health of the LORDE that is with you. Feare not O Iuda and Ierusalem, and be not afrayed, tomorow go ye forth agaynst them, and the LORDE shalbe with you.
Ye shall not neede to fight in this battell: stand still, moue not, and behold the saluation of the Lord towardes you: O Iudah, and Ierusalem, feare ye not, neither be afraid: to morow goe out against them, and the Lord wilbe with you.
Ye shall not neede to fight in this battell: but steppe foorth and stand, and beholde the helpe of the Lorde whiche is with you: feare not, nor let your heartes fayle you O ye of Iuda and of Hierusalem: To morowe go out against them for, the Lord wilbe with you.
Ye shall not [need] to fight in this [battle]: set yourselves, stand ye [still], and see the salvation of the LORD with you, O Judah and Jerusalem: fear not, nor be dismayed; to morrow go out against them: for the LORD [will be] with you.
You shall not need to fight in this [battle]: set yourselves, stand you still, and see the salvation of Yahweh with you, O Judah and Jerusalem; don't be afraid, nor be dismayed: tomorrow go out against them: for Yahweh is with you.
Not for you to fight in this; station yourselves, stand, and see the salvation of Jehovah with you, O Judah and Jerusalem -- be not afraid nor fear ye -- to-morrow go out before them, and Jehovah `is' with you.'
Ye shall not need to fight in this `battle': set yourselves, stand ye still, and see the salvation of Jehovah with you, O Judah and Jerusalem; fear not, nor be dismayed: to-morrow go out against them: for Jehovah is with you.
Ye shall not need to fight in this [battle] : set yourselves, stand ye still, and see the salvation of Jehovah with you, O Judah and Jerusalem; fear not, nor be dismayed: to-morrow go out against them: for Jehovah is with you.
There will be no need for you to take up arms in this fight; put yourselves in position, and keep where you are, and you will see the salvation of the Lord with you, O Judah and Jerusalem: have no fear and do not be troubled: go out against them tomorrow, for the Lord is with you.
You will not need to fight this battle. Set yourselves, stand still, and see the salvation of Yahweh with you, O Judah and Jerusalem. Don't be afraid, nor be dismayed. Go out against them tomorrow, for Yahweh is with you.'"
You will not fight in this battle. Take your positions, stand, and watch the LORD deliver you, O Judah and Jerusalem. Don’t be afraid and don’t panic! Tomorrow march out toward them; the LORD is with you!’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Og han sa: «Hør, alle Juda og dere innbyggere av Jerusalem, og du, konge Josjafat! Slik sier Herren til dere: Vær ikke redd eller motløse på grunn av denne store mengden; for striden tilhører ikke dere, men Gud.»
16I morgen skal dere gå ned mot dem; se, de kommer opp ved Ziz-fjellet, og dere vil finne dem ved slutten av bekken, foran ørkenen ved Jeruel.
22Dere skal ikke frykte dem; for Herren deres Gud skal kjempe for dere.
1Når du går ut i krig mot fiendene dine, og ser hester, vogner og et folk som er flere enn deg, vær ikke redd; for Herren din Gud er med deg, han som førte deg ut av Egypt.
2Og når dere nærmer dere kampen, skal presten gå frem og tale til folket,
3Han skal si til dem: Hør, O Israel! I dag nærmer dere dere kamp mot fiendene deres; la ikke hjertene deres bli svake, vær ikke redde, og la dere ikke skremme av dem;
4For Herren deres Gud er han som går med dere for å kjempe for dere mot deres fiender, for å frelse dere.
13Og Moses sa til folket: Vær ikke redde, stå stille, og se Herrens frelse som han vil vise dere i dag; for de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri se igjen.
14Herren skal stride for dere, og dere skal tie.
10Og frykten for Herren kom over alle kongedømmene i landet rundt Juda, slik at de ikke gikk til krig mot Jehosjafat.
20Og de dro tidlig til ørkenen ved Tekoa; og da de dro ut, stod Josjafat frem og sa: «Hør meg, O Juda, og dere innbyggere av Jerusalem! Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli fast; tro hans profeter, så skal dere lykkes.»
12Se, Gud selv er med oss som vår leder, og hans prester med trompetter gir alarm mot dere. O Israel, kjempe ikke mot Herren, deres fedres Gud; for dere vil ikke vinne.
12Å vår Gud, vil du dømme dem? For vi har ikke styrke mot denne store mengden som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.
13Og hele Juda stod foran Herren, sammen med sine små, sine koner og sine barn.
47Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd; for kampen tilhører Herren, og han vil gi dere i våre hender.
18Og Josjafat bøyde hodet sitt til bakken; og hele Juda og innbyggerne i Jerusalem falt ned foran Herren og tilba Herren.
31Da kapteinene over vognene så Jehosjafat, sa de: «Det er Israels konge.» Derfor omringet de ham for å kjempe, men Jehosjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å trekke seg fra ham.
25Og Josva sa til dem: "Frykt ikke, vær ikke redde, vær sterke og modige: for slik skal Herren gjøre med alle deres fiender som dere kjemper mot."
19Og de skal kjempe mot deg; men de skal ikke seire over deg; for jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg.
27Så vendte de tilbake, hver mann fra Juda og Jerusalem, med Josjafat i front, for å dra tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde fått dem til å glede seg over sine fiender.
29Og frykten for Gud fulgte dem over alle rikene i de landene, da de hørte at Herren kjempet mot Israels fiender.
8Og Herren sa til Josva: "Frykt dem ikke, for jeg har gitt dem i din hånd; ikke en mann av dem skal stå foran deg."
15Herren har fjernet din dom, han har kastet ut din fiende. Kongen av Israel, Herren, er midt iblant deg; du skal ikke se noe ondt lenger.
16På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke; og til Sion: La ikke hendene dine synke!
6Og Herren sa til Joshua: Vær ikke redd for dem; for i morgen, på denne tid, vil jeg overgi dem alle drepte for Israel. Du skal hogge av hestene deres og brenne vognene deres med ild.
42Og Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjempe; for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått foran fiendene deres.
29Da sa jeg til dere: Frykt ikke, og vær ikke redde for dem.
30Herren, deres Gud, som går foran dere, han skal kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt foran deres øyne;
14Da Juda så tilbake, så de at slaget var foran og bak; de ropte ut til Herren, og prestene blåste med trompetene.
6Vær sterke og modige, frykt ikke og vær ikke redde for dem; for Herren din Gud, han går med deg; han vil ikke svikte deg eller forlate deg.
8Hos ham er kjøttets arm; men hos oss er Herren vår Gud som vil hjelpe oss og kjempe våre strider. Og folket stole på ordene til Hiskia, kongen av Juda.
3Da skal Herren gå ut og kjempe mot nasjonene, slik han gjorde på kampens dag.
10En mann av dere skal jage tusen; for HERREN deres Gud er han som kjemper for dere, som han har lovet dere.
16Stå derfor og se denne store tingen som Herren vil gjøre foran deres øyne.
24Og da Juda kom til utkikkspunktet i ørkenen, så de til mengden, og se, de var døde legemer som hadde falt til jorden, og ingen unnslapp.
22Og da de begynte å synge og lovprise, skapte Herren et bakholdsangrep mot Ammonittene, Moab, og fjellet Seir, som kom mot Juda; og de ble slått.
3Og dere har sett alt det HERREN deres Gud har gjort mot alle disse nasjonene på grunn av dere; for HERREN deres Gud er han som har kjempet for dere.
13Vær modige, og la oss handle tappert for vårt folk og for byene i vår Gud; og la Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
8Og Herren, han er den som går foran deg; han skal være med deg, han vil ikke svikte deg eller forlate deg; frykt ikke, vær ikke motløs.
7Herren vil også redde Juda-teltene først, slik at ikke huset til David og innbyggerne i Jerusalem hever seg over Juda.
32Og det skjedde at da kapteinene over vognene så Josjafat, sa de: "Sannelig, det er kongen av Israel." Og de vendte seg for å kjempe mot ham; og Josjafat ropte.
4Og Juda kom sammen for å be om hjelp fra Herren; de kom fra alle byene i Juda for å søke Herren.
20Og jeg vil gjøre deg til en beskyttende bronsvegg for dette folket; de skal kjempe mot deg, men de skal ikke få overtak over deg; for jeg er med deg for å redde deg og for å befri deg, sier Herren.
1Det skjedde etter dette at Moabs folk, Ammonittens folk, og andre sammen med dem, kom mot Josjafat for å kjempe.