2 Krønikebok 25:8
Men hvis du vil dra, vær da sterk i kampen; Gud kan la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å kaste ned.
Men hvis du vil dra, vær da sterk i kampen; Gud kan la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å kaste ned.
Men hvis du vil dra, så gjør det; vær sterk i striden! Likevel vil Gud la deg falle for fienden, for Gud har makt både til å hjelpe og til å felle.
Dersom du likevel drar, så vær tapper i striden! Men Gud vil la deg snuble for fienden, for hos Gud er det kraft både til å hjelpe og til å felle.
Men om du går, så vær modig til strid! Gud vil la deg falle for fienden, for hos Gud står makten til å hjelpe og til å felle.
Hvis du drar med dem, vær sterk for slaget, men Gud vil sørge for at du faller for fienden, for Gud har makt til både å hjelpe og å la deg mislykkes.'
Men hvis du går, gjør det, vær sterk for kampen: Gud vil la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å styrte.
Gå du, gjør deg klar til kamp, men Gud vil la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe eller la falle.
Gå heller alene og vis styrke i krigen, ellers vil Gud la deg falle for fienden. For Gud har makt til både å hjelpe og å la snuble.
Men hvis du vil gå, så gjør det, vær sterk for kampen: Gud skal la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og å felle.
Men hvis du likevel vil gå i kamp, så gjør det og stå fast; Gud vil få deg til å falle foran fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å kaste ned.
Men hvis du vil gå, så gjør det, vær sterk for kampen: Gud skal la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og å felle.
Men om du drar avsted, gjør deg klar til kamp! Gud vil få deg til å falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å felle.
Even if you go and fight courageously in battle, God will overthrow you before the enemy, for God has the power to help or to overthrow.
Men om du drar ut og handler modig i kamp, vil Gud få deg til å falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å styrte.
Men kom du, gjør (det), bestyrk dig til Krigen; Gud skal lade dig falde for Fjendens Ansigt, thi der er Kraft i Gud til at hjælpe og til at lade falde.
But if thou wilt go, do it, be strong for the battle: God shall make thee fall before the enemy: for God hath power to help, and to cast down.
Men hvis du vil gå, gjør det, vær sterk til krigen. Gud skal la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å styrte.
But if you will go, do it, be strong for the battle; God shall make you fall before the enemy, for God has power to help, and to cast down.
Men hvis du vil dra, gjør det tappert, vær sterk i kamp: Gud vil la deg falle foran fienden, for Gud har makt til å støtte og til å kaste ned.
Men hvis du drar ut, så vær sterk til kamp, for Gud vil få deg til å snuble for en fiende, for Gud har makt til å hjelpe og til å få til å snuble.'
Men hvis du vil dra, så gjør det med mot og styrke for slaget; Gud kan kaste deg ned for fienden, for Gud har makt til både å hjelpe og kaste ned.
Men dra du selv, og vær sterk i krigen; Gud vil ikke la deg falle for dem som kjemper mot deg; for Gud har makt til å gi hjelp eller å la deg bli slått av dine angripere.
For yf thou commest to shewe yi boldnes in the battaill, God shal make the fall before thine enemies. For God hath power to helpe, and to cause for to fall.
If not, goe thou on, doe it, make thy selfe strong to the battel, but God shall make thee fall before the enemie: for God hath power to helpe, and to cast downe.
But if thou wilt needes be saytlesse: come on, and take the battell in hande, and God shall make thee fall before the enemie: For God hath power to helpe, and to cast downe.
But if thou wilt go, do [it], be strong for the battle: God shall make thee fall before the enemy: for God hath power to help, and to cast down.
But if you will go, do [valiantly], be strong for the battle: God will cast you down before the enemy; for God has power to help, and to cast down.
but if thou art going -- do `it', be strong for battle, God doth cause thee to stumble before an enemy, for there is power in God to help, and to cause to stumble.'
But if thou wilt go, do `valiantly', be strong for the battle: God will cast thee down before the enemy; for God hath power to help, and to cast down.
But if thou wilt go, do [valiantly], be strong for the battle: God will cast thee down before the enemy; for God hath power to help, and to cast down.
But go yourself, and be strong in war; God will not let you go down before those who are fighting against you; for God has power to give help or to send you down before your attackers.
But if you will go, take action, be strong for the battle. God will overthrow you before the enemy; for God has power to help, and to overthrow."
Even if you go and fight bravely in battle, God will defeat you before the enemy. God is capable of helping or defeating.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Amaziah svarte Guds mann: "Men hva skal vi gjøre med de hundre talentene jeg har gitt til Israels hær?" Guds mann svarte: "Herren kan gi deg mye mer enn dette."
7Men det kom en Guds mann til ham og sa: "O konge, la ikke Israels hær dra med deg; for Herren er ikke med Israel, det vil si med alle Efraims barn."
19Du sier: "Se, du har slått edomittene; og ditt hjerte får deg til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg inn, så du skader deg selv og får Juda til å falle sammen med deg?"
20Men Amaziah ville ikke høre; for det kom fra Gud at han skulle overgi dem til fiendens hånd, fordi de søkte etter Edoms guder.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mikaiah, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Han svarte: «Dra opp og lykkes; de vil bli overgitt til deres hender.»
11Og han sa: Hvis syrerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene er for sterke for deg, så kommer jeg og hjelper deg.
12Vær sterke og la oss stå opp og kjempe for vårt folk og for byene til vår Gud; la Herren gjøre det han synes er best.
10Men hvis du frykter for å gå ned, kan du gå med din tjener Phurah ned til leiren:
11Og du skal høre hva de sier; og deretter skal hendene dine bli styrket til å gå ned til leiren. Så gikk han ned med Phurah, sin tjener, til kanten av de væpnede mennene som var i leiren.
10Du har virkelig overvunnet edomittene, og nå er du stolt; men vær forsiktig med å blande deg inn i krigen, for det kan føre til din egen undergang, og både du og Juda kan lide skade.
11Men Amaziah ville ikke høre. Derfor gikk Jehoash, kongen av Israel, opp; og han og Amaziah, kongen av Juda, så hverandre ansikt til ansikt ved Bethshemesh, som tilhører Juda.
12Han sa: Hvis syrerne er for sterke for meg, så skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene er for sterke for deg, så vil jeg hjelpe deg.
13Vær modige, og la oss handle tappert for vårt folk og for byene i vår Gud; og la Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
15Og han sa: «Hør, alle Juda og dere innbyggere av Jerusalem, og du, konge Josjafat! Slik sier Herren til dere: Vær ikke redd eller motløse på grunn av denne store mengden; for striden tilhører ikke dere, men Gud.»
15Så kom han til kongen. Og kongen sa til ham: "Mikaja, skal vi gå opp mot Ramot-Gilead til strid, eller skal vi avstå?" Han svarte: "Gå, og vær vel fremme, for Herren skal gi det i din hånd."
25Herren skal la deg bli slått foran fiendene dine: du skal gå ut én vei mot dem, og flykte syv veier foran dem; og du skal bli spredt over alle jordens riker.
1Han som knuser, kommer frem for deg: gjør deg klar, vær sterk og klar til kamp.
42Dra ikke opp, for Herren er ikke med dere; da vil dere bli rammet av fiendene deres.
43For Amalekittene og Kanaanerne står foran dere, og dere skal falle for sverdet; fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil også Herren vende seg bort fra dere.»
15Derfor ble Herren vred på Amaziah, og han sendte en profet til ham, som sa: "Hvorfor har du søkt etter folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?"
16Det skjedde mens han snakket med ham, at kongen sa: "Har du blitt en del av kongens råd? La det være; hvorfor skulle du bli slått?" Da svarte profeten: "Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd."
6Vær sterke og modige, frykt ikke og vær ikke redde for dem; for Herren din Gud, han går med deg; han vil ikke svikte deg eller forlate deg.
13Men soldatene fra hæren som Amaziah sendte tilbake, angrep byene i Juda, fra Samaria til Bethhoron, drepte tre tusen av dem, og tok mye bytte.
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet som Herren har vist meg:
11Amaziah styrket seg selv, førte sitt folk ut, og dro til Saltdalen, og slo ti tusen av Seirs barn.
13Da skal du lykkes, hvis du er nøye med å oppfylle de lover og bestemmelser som Herren påla Moses angående Israel: vær sterk, og tapper; frykt ikke og vær ikke motløs.
11Vil du ikke, O Gud, du som har kastet oss bort? Vil du ikke, O Gud, gå ut med våre hærer?
18Herren sendte deg på oppdrag og sa: Gå og ødelegg amalekittene, syndere, og kjemp mot dem til de er helt utryddet.
9For HERREN har drevet ut store og sterke nasjoner foran dere; men for dere har ingen vært i stand til å stå imot dere inntil denne dag.
10En mann av dere skal jage tusen; for HERREN deres Gud er han som kjemper for dere, som han har lovet dere.
25Men hvis dere fortsetter med ondt, vil dere bli ødelagt, både dere og deres konge.
23Kongens tjenere fra Syria sa til ham: Deres guder er gudene i fjellene; derfor var de sterkere enn oss. Men la oss kjempe mot dem på sletten, så skal vi bli sterkere enn dem.
10Vil du ikke, Gud, som har forkastet oss, hjelpe oss? Og du, Gud, som ikke gikk ut med våre hærer?
25Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige skal bli nedkjempet i krigen.
4For Herren deres Gud er han som går med dere for å kjempe for dere mot deres fiender, for å frelse dere.
42Og Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjempe; for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått foran fiendene deres.
1Når du går ut i krig mot fiendene dine, og ser hester, vogner og et folk som er flere enn deg, vær ikke redd; for Herren din Gud er med deg, han som førte deg ut av Egypt.
12Når han har gjort seg kvitt mengden, skal hjertet hans bli overmodig; han skal styrte mange tusen, men skal ikke bli sterkere av dette.
28Din Gud har befalt din styrke: styrk, O Gud, det du har gjort for oss.
10Hvis du svikter i motgang, er styrken din liten.
20Du er min krigshammer og mine krigsredskaper; for med deg vil jeg knuse nasjonene, og med deg vil jeg ødelegge riker;
24Hvordan kan du da stå imot selv én av mine minste hærførere, og samtidig stole på Egypt for stridsvogner og ryttere?
12Se, Gud selv er med oss som vår leder, og hans prester med trompetter gir alarm mot dere. O Israel, kjempe ikke mot Herren, deres fedres Gud; for dere vil ikke vinne.
37Og de skal falle en over den andre, som for et sverd, når ingen forfølger; og dere skal ikke ha styrke til å stå foran fiendene deres.
9Vær sterke, og oppfør dere som menn, dere filistere! Så dere ikke blir tjenere for hebreerne, slik de har vært for dere: vær sterke og kjempe!
19Og de skal kjempe mot deg; men de skal ikke seire over deg; for jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg.
8Og Herren, han er den som går foran deg; han skal være med deg, han vil ikke svikte deg eller forlate deg; frykt ikke, vær ikke motløs.
5Derfor samlet Israels konge fire hundre profeter og spurte dem: «Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp; for Gud skal gi dette til kongen.»
14Hvordan sier dere: Vi er mektige og sterke menn til krig?