2 Krønikebok 32:11
La ikke Hiskia villede dere til å overgi dere, slik at dere må dø av sult og tørst, når han sier: "Herren vår Gud skal redde oss fra hånden til Assyriens konge?
La ikke Hiskia villede dere til å overgi dere, slik at dere må dø av sult og tørst, når han sier: "Herren vår Gud skal redde oss fra hånden til Assyriens konge?
Er det ikke slik at Hiskia forleder dere, så dere ender med å dø av sult og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss fra Assyrias konges hånd?
Er det ikke Hiskia som egger dere for å gi dere til å dø av sult og tørst når han sier: Herren vår Gud vil berge oss fra Assyrias konges hånd?
Er det ikke Hiskia som forleder dere, så dere overgir dere til å dø av sult og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss fra Assyrerkongens hånd?
Hiskia vil lure dere. Han lar dere dø av sult og tørst når han sier: ‘Herren vår Gud skal frelse oss fra kongen av Assyria.’
Lurer ikke Hiskia dere til å overgi dere for å dø av sult og tørst ved å si: Herren vår Gud vil redde oss fra assyrerkongens hånd?
Lurer ikke Hiskia dere for å la dere dø av sult og tørst, ved å si: Herren vår Gud vil redde oss fra kongen av Assyrias hånd?
Er det ikke Esekias som forleder dere til å dø av hunger og tørst, når han sier: Herren vår Gud vil redde oss fra kongen av Assyrias hånd?
Lurer ikke Hiskia dere til å overgi dere til å dø av sult og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss fra kongen av Assyrias hånd?
Er det ikke Hiskia som overtaler dere til å la dere sulte og tørste, med løftet om at Herren, vår Gud, skal redde oss fra Assyriens konges hånd?
Lurer ikke Hiskia dere til å overgi dere til å dø av sult og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss fra kongen av Assyrias hånd?
Har ikke Esekias overtalt dere til å gi dere over til å dø av hunger og tørst ved å si: ‘Herren vår Gud skal fri oss ut av Assyrias konges hånd’?
Isn't Hezekiah misleading you, leaving you to die by famine and thirst, by saying, 'The LORD our God will deliver us from the hand of the king of Assyria'?
Hiskia bedrager dere til å gi dere over til å sulte og tørste. Han sier: 'Herren vår Gud vil redde oss fra kongen av Assyria.'
Tilskynder ikke Ezechias eder at give eder hen til at døe af Hunger og af Tørst, og siger: Herren vor Gud skal frie os af Kongen af Assyriens Haand?
Doth not Hezekiah persuade you to give over yourselves to die by famine and by thirst, saying, The LORD our God shall deliver us out of the hand of the king of Assyria?
Forfører ikke Hiskia dere til å gi opp og dø av sult og tørst ved å si: Herren vår Gud vil redde oss fra kongen av Assyrias hånd?
Does not Hezekiah persuade you to give yourselves up to die by famine and by thirst, saying, The LORD our God will deliver us out of the hand of the king of Assyria?
Lokker ikke Hiskia dere til at dere skal dø av hunger og tørst ved å si: Herren vår Gud vil befrie oss fra kongen av Assyrias hånd?
Er ikke Hiskia den som overtaler dere til å overgi dere for å dø av sult og tørst ved å si: 'Herren vår Gud vil utfri oss fra kongen av Assyrias hånd'?
Overbeviser ikke Esekias dere til å gi dere over til å dø ved sult og tørst, ved å si: Herren vår Gud vil redde oss ut av kongen av Assyrias hånd?
Er det ikke Hiskia som har fått dere til å gjøre dette, og forårsaker deres død av mangel på mat og vann ved å si: Herren vår Gud vil frelse oss fra hendene til kongen av Assyria?
Ezechias disceaueth you, that he maye delyuer you vnto death, hoger and thyrst, and sayeth: The LORDE oure God shal delyuer vs from the hande of the kynge of Assur.
Doeth not Hezekiah entice you to giue ouer your selues vnto death by famine and by thirst, saying, The Lorde our God shall deliuer vs out of the hande of the King of Asshur?
Doth not Hezekia entice you to geue ouer your selues vnto death, hunger, and thirst, saying: The Lord our God shall ryd vs out of the hand of the king of the Assyrians?
Doth not Hezekiah persuade you to give over yourselves to die by famine and by thirst, saying, The LORD our God shall deliver us out of the hand of the king of Assyria?
Does not Hezekiah persuade you, to give you over to die by famine and by thirst, saying, Yahweh our God will deliver us out of the hand of the king of Assyria?
`Is not Hezekiah persuading you, to give you up to die by famine, and by thirst, saying, Jehovah our God doth deliver us from the hand of the king of Asshur?
Doth not Hezekiah persuade you, to give you over to die by famine and by thirst, saying, Jehovah our God will deliver us out of the hand of the king of Assyria?
Doth not Hezekiah persuade you, to give you over to die by famine and by thirst, saying, Jehovah our God will deliver us out of the hand of the king of Assyria?
Is it not Hezekiah who has got you to do it, causing your death from need of food and water, by saying, The Lord our God will give us salvation out of the hands of the king of Assyria?
Doesn't Hezekiah persuade you, to give you over to die by famine and by thirst, saying, 'Yahweh our God will deliver us out of the hand of the king of Assyria?'
Hezekiah says,“The LORD our God will rescue us from the power of the king of Assyria.” But he is misleading you and you will die of hunger and thirst!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Så sto Rabshakeh opp, og ropte med høy røst på jødisk språk, og sa: Hør ordene fra den store kongen, kongen av Assyria.
14Slik sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han skal ikke kunne redde dere.
15La ikke Hiskia lure dere, og si: Herren vil helt sikkert redde oss; denne byen vil ikke bli overgitt til kongen av Assyria.
16Hør ikke på Hiskia, for slik sier kongen av Assyria: Lag en avtale med meg og kom ut til meg, og spis hver hos sin vintre og hos sin fikentre, og drikk hver av vannene fra sin egen brønn;
18Pass deg for at Hiskia ikke overbeviser dere, og sier: Herren vil redde oss. Har noen av nasjonenes guder reddet sitt land fra kongen av Assyria?
28Så sto Rabshakeh og ropte med høy røst på jødisk, og sa: Hør ordet fra den store kongen, kongen av Assyria.
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere; for han skal ikke være i stand til å redde dere fra min hånd.
30La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren og si: Herren skal virkelig redde oss, og denne byen skal ikke overgis i hånden på kongen av Assyria.
31Hør ikke på Hiskia; for så sier kongen av Assyria: Lag en avtale med meg, og kom ut til meg, så kan dere hver og en spise av sin egen vingård og sitt fikentre, og drikke vannet fra sin egen brønn.
32Inntil jeg kommer og tar dere bort til et land som ligner deres eget, et land med korn og vin, brød og vingårder, et land med olivenolje og honning, så dere kan leve og ikke dø; og hør ikke på Hiskia når han overbeviser dere og sier: Herren skal redde oss.
33Har noen av nasjonenes guder frelst sitt folk fra kongen av Assyria?
9Etter dette sendte Sennacherib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem, mens han selv beleiret Lakish, til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa,
10Slik sier Sennacherib, kongen av Assyria: Hva stoler dere på som gjør at dere holder ut under beleiringen av Jerusalem?
9Og han hørte å si om Tirhakah, kongen av Etiopia: Han har dratt ut for å krige mot deg. Da sendte han bud til Hiskia og sa,
10Slik skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du setter din lit til, bedra deg med ordene: Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på kongen av Assyria.
11Se, du har hørt hva kongene av Assyria har gjort mot alle land ved å ødelegge dem fullstendig; skal du bli reddet?
9Og da han fikk høre om Tirhakah, kongen av Etiopia, som hadde sagt: Se, han har kommet ut for å kjempe mot deg, sendte han bud igjen til Hiskia og sa:
10Slik skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke Gud, som du stoler på, få deg til å tro at Jerusalem ikke skal overgis i hendene på kongen av Assyria.'
11Se, du har hørt hva kongene av Assyria har gjort mot alle land ved å ødelegge dem fullstendig; hva får deg til å tro at du vil bli reddet?
12Har ikke den samme Hiskia fjernet sine høye steder og altere, og befalt Juda og Jerusalem å si: "Dere skal tilbe foran ett alter og offre røkelse på det?"
13Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort mot folkene i de nasjonene? Kunne deres guder redde dem fra min hånd?
14Hvem blant alle gudene i de nasjonene mine fedre ødela så kunne redde sitt folk fra min hånd? Hvordan kunne deres Gud redde dere fra min hånd?
15Derfor, la ikke Hiskia forføre dere, eller overbevise dere om dette; tro ikke ham; for ingen gud av noen nasjon eller rike kunne redde sitt folk fra min hånd, hvor mye mindre skal deres Gud redde dere fra min hånd?
16Og hans tjenere talte enda mer mot Herren Gud, og mot sin tjener Hiskia.
17Han skrev også brev for å latterliggjøre Herren Gud av Israel, og talte mot ham og sa: Slik som gudene i de nasjonene ikke har reddet sine folk fra min hånd, slik skal ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd.
19Og Rabshakeh sa til dem: Tal nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria, Hva er dette for en tillit du har?
20Du sier: (men dette er bare tomme ord,) Jeg har råd og styrke til krig. Nå, på hvem stoler du når du opponerer mot meg?
22Men hvis dere sier til meg: Vi stoler på Herren, vår Gud: er ikke han, hvis høyder og altere Hiskia har fjernet, og har sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe for dette alteret i Jerusalem?
7Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud; er det ikke han som Hiskia har fjernet høydene og altaret fra, og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
22Slik frelste Herren Hiskia og innbyggerne i Jerusalem fra hånden til Sennacherib, kongen av Assyria, og fra hånden til de andre, og ledet dem på alle sider.
21Da sendte Jesaja, sønn av Amoz, til Hiskia og sa: Slik sier Herren, Israels Gud; Fordi du har bedt til meg mot Sennacherib, kongen av Assyria:
4Og Rabshakeh sa til dem: Si nå til Hiskia: Slik sier den store kongen av Assyria; Hva er denne tilliten du stoler på?
5Jeg sier at jeg har råd og styrke til krig. På hvem stoler du nå, når du reiser deg mot meg?
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør, hva Herren har å si:
16Herre, hør opp og se; åpne, Herre, øynene dine og se; og hør ordene fra Sennacherib, som har sendt ham for å bespotte den levende Gud.
17Vend ditt øre, O Herre, og hør; åpne øynene dine, O Herre, og se; hør alle ordene fra Sennacherib, som har sendt for å vanære den levende Gud.
18Sannelig, Herre, kongene av Assyria har lagt øde alle nasjoner og deres land,
19Hadde ikke Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda, fryktet ham? Fryktet de ikke Herren, og ba til Herren, og Herren angret over det onde han hadde uttalt mot dem? Så kan vi påføre oss stort ondt.
16Og Jesaja sa til Hiskia: Hør Herrens ord.
4Kanskje Herren din Gud vil høre ordene fra Rabshakeh, som kongen av Assyria har sendt for å vanære den levende Gud, og vil svare på de ordene Herren din Gud har hørt. Løft derfor opp din bønn for de som er igjen.
5Så kom kong Hiskias tjenere til Jesaja.
6Og Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Slik sier Herren: Vær ikke redd for ordene du har hørt, der tjenerne til kongen av Assyria har bespottet meg.
1Etter disse hendelsene kom Sennacherib, kongen av Assyria, inn i Juda og la seg leir mot de befestede byene, og prøvde å vinne dem.
2Da Hiskia så at Sennacherib var kommet og hadde til hensikt å kjempe mot Jerusalem,
4Kanskje Herren din Gud vil høre alle ordene fra Rabshakeh, som kongen av Assyria har sendt for å bespotte den levende Gud; og han vil svare de ord Herren din Gud har hørt; derfor løft opp din bønn for dem som er igjen.
15Og Hiskia ba til Herren og sa,
1Sett huset ditt i orden, for du skal dø, og du skal ikke leve.
1I de dager var Hiskia syk. Og profeten Jesaja, sønn av Amos, kom til ham og sa til ham: Slik sier HERREN: Sett huset ditt i orden, for du skal dø, og ikke leve.
16På den tiden kuttet Hiskia av gullet fra dørene til Herrens tempel, og fra søylene som Hiskia, kongen av Juda, hadde belagt, og ga det til kongen av Assyria.
7Vær sterke og modige! Vær ikke redde eller skremte for Assyriens konge, eller for den store mengden som er med ham; for det er flere med oss enn med ham.