2 Krønikebok 33:13
Og ba til ham; og Gud viste barmhjertighet over ham, hørte hans bønn, og førte ham tilbake til Jerusalem, inn i hans kongedømme. Da visste Manasse at Herren var Gud.
Og ba til ham; og Gud viste barmhjertighet over ham, hørte hans bønn, og førte ham tilbake til Jerusalem, inn i hans kongedømme. Da visste Manasse at Herren var Gud.
og han ba til ham. Da lot Herren seg bevege, hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem og til hans kongedømme. Da skjønte Manasse at Herren er Gud.
Han ba til ham, og Herren lot seg bønnhøre; han hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da skjønte Manasse at Herren er Gud.
Han ba til ham, og Herren lot seg bønnfalle og hørte hans bønn. Han førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da skjønte Manasse at Herren er Gud.
Han ba til ham, og han lot seg ile til med sin bønn og hørte på hans rop om nåde. Og han førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da forsto Manasse at Herren er Gud.
Han ba til ham, og han lot seg overtale, og hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem i hans kongedømme. Da forsto Manasse at Herren er Gud.
Han ba til ham, og Gud hørte bønnen og førte ham tilbake til Jerusalem og hans rike. Da visste Manasse at Herren var Gud.
Han ba til Gud, og Gud lot seg bevege og hørte hans bønn og førte ham tilbake til hans rike i Jerusalem. Da innså Manasse at Herren er Gud.
Og han ba til Ham, og Herren var nådig mot ham, hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongedømme. Da forstod Manasse at Herren er Gud.
Han bad til ham, og Gud hørte hans bønn, og han lot ham vende tilbake til Jerusalem og til sitt rike. Da forsto Manasseh at HERREN virkelig var Gud.
Og han ba til Ham, og Herren var nådig mot ham, hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongedømme. Da forstod Manasse at Herren er Gud.
Han ba til ham, og Gud lot seg bevege av ham, hørte hans bønn og lot ham vende tilbake til sitt rike i Jerusalem. Da forsto Manasse at Herren var den sanne Gud.
He prayed to Him, and the LORD was moved by his entreaty and heard his plea. He brought Manasseh back to Jerusalem and to his kingdom. Then Manasseh knew that the LORD is God.
Han ba til ham, og Gud lot seg bevege av hans bønn, hørte hans anger og førte ham tilbake til Jerusalem og til hans rike. Da visste Manasse at Herren er Gud.
Ja han bad til ham, og han bønhørte ham og hørte hans Bøn, og førte ham tilbage til Jerusalem, til hans Rige; da kjendte Manasse, at Herren han var Gud.
And prayed unto him: and he was intreated of him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that the LORD he was God.
Han ba til Herren, og Gud lot seg bevege av hans bønn, hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem til sitt rike. Da forstod Manasse at Herren virkelig er Gud.
And he prayed to him, and he was entreated of him and heard his supplication, and brought him back to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that the LORD was God.
Han bad til ham; og Gud ble beveget av hans bønn og hørte hans inntrengende bønn, og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongedømme. Da innså Manasse at Herren er Gud.
Han ba til Ham, og Han ble beveget av hans bønn og hørte hans ydmyke rop og førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da innså Manasse at Herren er Gud.
Han ba til Ham, og Han lot seg bevege av ham, hørte hans bønn, og førte ham tilbake til Jerusalem i sitt rike. Da forsto Manasse at Herren var Gud.
Han bad til Gud, og i svar på hans bønn lot Gud ham vende tilbake til Jerusalem og til sitt rike. Da forstod Manasse at Herren var Gud.
and prayed and besoughte him. Then herde he his prayer, and broughte him agayne to Ierusalem to his kyngdome. And Manasses knewe that the LORDE is God.
And prayed vnto him: and God was entreated of him, and heard his prayer, and brought him againe to Ierusalem into his kingdome: then Manasseh knewe that the Lorde was God.
And made intercession to him: and God was intreated of him, and hearde his prayer, and brought him againe to Hierusalem into his kingdome: and then Manasse knewe that the Lorde was God.
And prayed unto him: and he was intreated of him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that the LORD he [was] God.
He prayed to him; and he was entreated of him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that Yahweh he was God.
and prayeth unto Him, and He is entreated of him, and heareth his supplication, and bringeth him back to Jerusalem, to his kingdom, and Manasseh knoweth that Jehovah -- He `is' God.
And he prayed unto him; and he was entreated of him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that Jehovah he was God.
And he prayed unto him; and he was entreated of him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that Jehovah he was God.
And made prayer to him; and in answer to his prayer God let him come back to Jerusalem and to his kingdom. Then Manasseh was certain that the Lord was God.
He prayed to him; and he was entreated by him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that Yahweh was God.
When he prayed to the LORD, the LORD responded to him and answered favorably his cry for mercy. The LORD brought him back to Jerusalem to his kingdom. Then Manasseh realized that the LORD is the true God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Slik fikk Manasse Juda og innbyggerne i Jerusalem til å feile, og de gjorde verre enn de hedningene som Herren hadde utryddet foran Israels barn.
10Og Herren talte til Manasse og til hans folk, men de ville ikke høre.
11Derfor sendte Herren over dem krigerne fra Assyria, som tok Manasse til fange og bandt ham med jernlænker og førte ham til Babylon.
12Og da han var i trengsel, ba han til Herren sin Gud, og ydmyket seg sterkt for fedrenes Gud,
17Likevel ofret folkene fortsatt på de høye stedene, men bare til Herren deres Gud.
18Nå er resten av Manasses handlinger, hans bønn til sin Gud, og ordene til seerne som talte til ham i Herrens, Israels Guds navn; de er skrevet i boken om Israels konger.
19Hans bønn også, hvordan Gud viste barmhjertighet over ham, all hans synd, hans overtredelse, og de stedene hvor han bygget de høye stedene, satte opp helligdommer og utskårne bilder, før han ble ydmyket; de er skrevet blant seernes ord.
20Så Manasse sovnet inn hos sine fedre, og de begravde ham i sitt eget hus; og hans sønn Amon regjerte i hans sted.
15Og Hiskia ba til Herren og sa,
6Og kongen svarte mannen av Gud: Be til Gud for meg, så hånden min kan bli frisk igjen. Mannen av Gud ba til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet og var som den var før.
20Nå, derfor, O Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle kongerikene på jorden kan vite at du er Herren, du alene.
21Da sendte Jesaja, sønn av Amoz, til Hiskia og sa: Slik sier Herren, Israels Gud; Fordi du har bedt til meg mot Sennacherib, kongen av Assyria:
2Da vendte han ansiktet mot veggen og ba til Herren:
3Jeg ber deg, Herre, husk hvordan jeg har vandret for deg i sannhet og med et fullkomment hjerte og har gjort det som er godt i dine øyne. Hiskia gråt sterkt.
26Ikke desto mindre vendte ikke Herren seg fra sin store vrede, som var vakt mot Juda, på grunn av alle provokasjonene som Manasse hadde provosert ham med.
19Nå, derfor, O Herre vår Gud, ber jeg deg, frels oss fra hans hånd, så alle kongedømmene på jorden skal vite at du alene er Herren Gud.
20Da sendte Jesaja, Amoz' sønn, til Hiskia og sa: Slik sier Herren, Israels Gud: Det du har bedt meg om mot Sennacherib, kongen av Assyria, har jeg hørt.
23Så fastet vi og ba vår Gud om dette: og han lot seg bønnhøre av oss.
1Manasse stod i tolvårsalderen da han begynte å regjere, og han regjert i femti-fem år i Jerusalem.
2Men han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som de avskyelige handlingene til de hedningene som Herren hadde drevet ut foran Israels barn.
2Da vendte Hiskia sitt ansikt mot veggen og ba til HERREN,
3Og sa: Husk nå, O HERRE, jeg ber, hvordan jeg har vandret i sannhet for ditt åsyn og med et rent hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt stort.
3Sannelig, etter Herrens befaling kom dette over Juda, for å fjerne dem fra sitt åsyn, på grunn av Manassehs synder, i samsvar med alt det han gjorde;
37Hør meg, Herre, hør meg, så dette folk kan vite at du er Herren Gud, og at du har snudd deres hjerte tilbake igjen.
17Nå er de øvrige gjerningene til Manasse, og alt det han gjorde, og hans synd som han begikk, er de ikke skrevet i boken om krønikene til Judas konger?
15Og han vendte tilbake til Guds mann, han og hele sin følge, og kom og stod foran ham; og han sa: «Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud i hele jorden uten i Israel; vær derfor så snill, ta imot en gave fra din tjener.»
9Og sa til dem: Slik sier Herren, Israels Gud, til hvem dere har sendt meg for å føre frem bønnen deres.
4Men når de i sin nød vendte seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, ble han funnet av dem.
20Og av denne grunn ba kong Hiskia og profeten Jesaja, sønn av Amos, til Gud, og ropte til himmelen.
5og sa: Jeg ber deg, Gud i himmelen, den store og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder budene dine:
15Og Hiskia ba foran Herren, og sa: O Herre, Israels Gud, som sitter mellom kjerubene, du er den eneste sanne Gud, bare du, over alle kongedømmene på jorden; du har skapt himmel og jord.
4Og Jehoahaz ba til Herren, og Herren hørte på ham: for han så undertrykkelsen av Israel, fordi kongen av Syria undertrykte dem.
30Da, hør fra himmelen, din bolig, og tilgi, og gi tilbake til hver mann i samsvar med hans veier, som du kjenner hjertene til; for du kjenner hjertene til menneskene.
12Og da han ydmyket seg, snudde HERREN sin vrede bort fra ham, så han ikke ville ødelegge ham helt; og også i Juda gikk tingene bra.
14Etter dette bygde han en mur rundt Davids by, på vestsiden av Gihon, i dalen, helt til inngangen til fiskeporten. Han omringet Ophel, hevet den opp til en meget stor høyde, og satte krigsoffiserer i alle de befestede byene i Juda.
27Fordi hjertet ditt var følsomt, og du ydmyket deg selv for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet, og mot innbyggerne der, og ydmyket deg for meg, og rev klærne dine, og gråt for mitt ansikt; jeg har også hørt deg, sier Herren.
8Da ba Manoah til Herren og sa: Å, min Herre, la Guds mannen som du sendte komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.
19Hadde ikke Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda, fryktet ham? Fryktet de ikke Herren, og ba til Herren, og Herren angret over det onde han hadde uttalt mot dem? Så kan vi påføre oss stort ondt.
39Så hør fra himmelen, selv fra din bolig, deres bønn og deres bønner, oppretthold deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
23Og jeg ba Herren på den tiden og sa,
19Vær oppmerksom på din tjener sin bønn, og hans bønn, O Herre, min Gud, så du hører på hans rop og bønnene som din tjener ber til deg.
33Når ditt folk Israel blir slått ned for fienden, fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake til deg, og bekjenner ditt navn, og ber, og gjør supplication til deg i dette huset:
34Da hør i himmelen, og tilgi synden til ditt folk Israel, og før dem tilbake til landet som du gav til deres fedre.
20Og Herren hørte Hiskia og helbredet folket.
18Men til kongen av Juda som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si til ham, Så sier Herren, Israels Gud, Angående ordene som du har hørt;
19Fordi ditt hjerte var mykt, og du har ydmyket deg selv for Herren da du hørte hva jeg talte om dette stedet og om innbyggerne, at de skulle bli til ødeleggelse og forbannelse; du har revet klærne dine og grått for mitt ansikt. Jeg har også hørt deg, sier Herren.
11Da samlet disse mennene seg og fant at Daniel ba om hjelp foran sin Gud.
25Så hør fra himmelen, og tilgi synden til ditt folk Israel, og bring dem tilbake til landet som du gav dem og deres fedre.
9Men de hørte ikke: og Manasse forførte dem til å gjøre mer ondt enn de nasjoner som Herren hadde ødelagt foran Israels barn.