2 Korinterbrev 11:25

Norsk King James

Tre ganger er jeg blitt slått med staver, én gang ble jeg steinet, tre ganger har jeg lidd skipsforlis, en natt og en dag har jeg vært i dypet;

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 14:19 : 19 Og det kom dit noen jøder fra Antiokia og Ikonium, som overtalte folket. Da de hadde steinet Paulus, dro de ham ut av byen, for de trodde han var død.
  • Apg 16:22-23 : 22 Og mengden reiste seg sammen mot dem; og magistratene rev av klærne deres og beordret å slå dem. 23 Og etter at de hadde påført dem mange slag, kastet de dem i fengselet og befalte fangevokteren å holde dem trygt.
  • Apg 16:33 : 33 Og han tok dem med seg samme time av natten og vasket deres sår; og han ble døpt, han og alle sine, straks.
  • Apg 16:37 : 37 Men Paulus sa til dem: De har slått oss offentlig uten domfellelse, som romere, og kastet oss i fengsel; og nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, absolutt ikke; men la dem komme selv og hente oss ut.
  • Apg 22:24 : 24 Befalte den øverste offiseren at han skulle bli ført inn i festningen, og beordret avhør ved pisking; for å vite hvorfor de ropte så imot ham.
  • Apg 27:1-9 : 1 Og da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paul og noen andre innsatte til en som het Julius, en senturion av Augustus' kompani. 2 Og vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium, og satte seil, med den hensikt å seile langs kystene av Asia; en Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika, var med oss. 3 Og neste dag kom vi til Sidon. Og Julius behandlet Paul vennlig, og ga ham frihet til å gå til sine venner for å friske seg opp. 4 Og da vi hadde seilt derfra, seilte vi under Kypros, fordi motvinden var sterk. 5 Og da vi hadde seilt over sjøen til Kilikia og Pamfyli, kom vi til Myra, en by i Lykia. 6 Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss om bord i skipet. 7 Og da vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt hadde kommet oss forbi Knidus, seilte vi under Kreta, fordi vinden var imot oss; 8 Og knapt passerte vi det og kom til et sted som kalles De gode havnene, nær der byen Lasea lå. 9 Nå når mye tid var gått, og seilasen nå var farlig, fordi fasten nå var over, advarte Paul dem, 10 Og sa til dem: 'Mine herrer, jeg ser at denne seilasen vil føre til skade og store tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.' 11 Likevel trodde senturionen mer på skipets styrmann og eieren enn på det som ble sagt av Paul. 12 Og fordi havnen ikke var egnet for vinteropphold, rådde de fleste til å dra bort derfra også, hvis de kunne nå Fenika, og der overvintre; som er en havn av Kreta, og ligger mot sørvest og nordvest. 13 Og da den sørlige vinden blusset opp, og de trodde de hadde oppnådd sitt mål, seilte de bort fra Kreta. 14 Men ikke lenge etter oppstod det mot dem en voldsom vind, kalt Euroklidon. 15 Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde opp mot vinden, lot vi det drive av gårde. 16 Og under en viss øy som heter Klauda, hadde vi mange oppgaver med å klare båten: 17 Da de hadde fått den opp, brukte de hjelpemidler for å styrke skipet; og i frykt for å falle inn i sandbankene, satte de seil, og slik ble de drevet. 18 Og vi ble sterkt kastet omkring av stormen, og neste dag lettet de skipet; 19 Og den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender belastningen fra skipet. 20 Og da verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en stor storm raste over oss, ble all håp om å bli frelst tatt fra oss. 21 Men etter lang tid uten mat, sto Paul fram midt iblant dem, og sa: 'Mine herrer, dere burde ha hørt på meg og ikke ha forlatt Kreta, og unngått denne skaden og tapet.' 22 Og nå formaner jeg dere til å ha godt mot: for det skal ikke gå tapt et eneste liv blant dere, men bare skipet. 23 For denne natt stod Guds engel ved min side, han som jeg tilhører, og som jeg tjener, 24 Og sa: 'Frykt ikke, Paul; du må bli ført fram for keiseren: og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.' 25 Derfor, mine herrer, ha godt mot: for jeg tror på Gud at det skal bli som det ble sagt til meg. 26 Men vi må søke tilflukt på en bestemt øy. 27 Men da den fjortende natten var kommet, og vi drev omkring i Adriaterhavet, omtrent midnatt mente skipmennene at de nærmet seg land; 28 Og de målte dybden, og fant den var tyve favner; og da de hadde gått litt videre, målte de igjen, og fant den var femten favner. 29 Da fryktet de for at de skulle ha rammet på klipper, og kastet fire ankre ut av akterstavnen, og ønsket seg til daggry. 30 Og da skipmennene var i ferd med å flykte ut av skipet, og senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra baugen, 31 Sa Paul til senturionen og soldatene: 'Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli frelst.' 32 Da kuttet soldatene sambandene til båten, og lot den falle av. 33 Og mens dagen kom nærmere, ba Paul dem alle om å spise, og sa: 'Denne dagen er den fjortende dagen som dere har vært her og fortsatt faster, uten å ha tatt noe.' 34 Derfor ber jeg dere om å ta noe å spise: for dette er til deres helse: for det skal ikke falle et hår fra hodet på noen av dere.' 35 Og da han hadde sagt dette, tok han brød, takket Gud i alles påsyn, og da han hadde brutt det, begynte han å spise. 36 Da ble de alle glade, og de tok også noe å spise. 37 Og vi var til sammen to hundre seksten sjeler om bord i skipet. 38 Og da de hadde spist nok, lettet de skipet, og kastet hveten ut i sjøen. 39 Og da det ble dag, visste de ikke hvor landet var: men de oppdaget en viss vik med en strand, dit de ville forsøke, hvis det var mulig, å drive skipet inn. 40 Og da de hadde hevet ankre, overga de seg til sjøen, og løsnet roret, og heiste opp seilet mot vinden, og satte kursen mot stranda. 41 Og da de kom til et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forparten satte seg fast og ble stående urørlig, men akterskipet ble knust av bølgenes vold. 42 Og soldatenes råd var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme vekk og slippe unna. 43 Men senturionen, som ville redde Paul, hindret dem i deres hensikt; og befalte at de som kunne svømme skulle kaste seg først i sjøen, og komme seg til land: 44 Og de andre, noen på planker, og noen på stykker av skipet. Og slik skjedde det, at de klarte å komme seg alle trygt til land.
  • Hebr 11:37 : 37 De ble steinet, saget i stykker, ble fristet, ble drept med sverdet: de vandret omkring i saue- og geiteskinn; var hjemløse, plaget, torturert;
  • Matt 21:35 : 35 Og agrarene tok hans tjenere, og slo en, drepte en annen, og steinet en annen.
  • Apg 7:58-59 : 58 Og de kastet ham ut av byen, og steinet ham; og vitnene la ned klærne sine ved føttene til en ung mann, hvis navn var Saul. 59 Og de steinet Stefanus, og ropte til Gud, og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd.
  • Apg 14:5 : 5 Og da det kom angrep både fra hedningene og jødene sammen med sine ledere, for å mishandle dem og steine dem,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 2 Kor 11:23-24
    2 vers
    82%

    23Er de Kristi tjenere? (Jeg snakker som en tåpe); jeg er mer; i arbeid mer enn noen andre, i pryleslag mer enn beregnet, i fengsel oftere, i døden ofte.

    24Fra jødene har jeg fått førti piskeslag fem ganger, minus ett.

  • 2 Kor 11:26-27
    2 vers
    82%

    26I reiser ofte, i farer fra vann, i farer fra røvere, i farer fra mine egne landsmenn, i farer fra hedningene, i farer i byen, i farer i ørkenen, i farer på havet, i farer blant falske brødre.

    27I utmattelse og smerte, i våking ofte, i sult og tørst, i faste ofte, i kulde og nakenhet.

  • 2 Tim 3:11
    74%

    11Forfølgelser og lidelser som kom over meg i Antiokia, i Ikonium, i Lystra; de forfølgelsene jeg har utholdt: Men Herren har reddet meg fra dem alle.

  • 2 Kor 6:5
    71%

    5Med piskeslag, i fengsler, i uro, i arbeid, i våkenetter, i faste;

  • Apg 27:41
    70%

    41Og da de kom til et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forparten satte seg fast og ble stående urørlig, men akterskipet ble knust av bølgenes vold.

  • Apg 27:25-30
    6 vers
    70%

    25Derfor, mine herrer, ha godt mot: for jeg tror på Gud at det skal bli som det ble sagt til meg.

    26Men vi må søke tilflukt på en bestemt øy.

    27Men da den fjortende natten var kommet, og vi drev omkring i Adriaterhavet, omtrent midnatt mente skipmennene at de nærmet seg land;

    28Og de målte dybden, og fant den var tyve favner; og da de hadde gått litt videre, målte de igjen, og fant den var femten favner.

    29Da fryktet de for at de skulle ha rammet på klipper, og kastet fire ankre ut av akterstavnen, og ønsket seg til daggry.

    30Og da skipmennene var i ferd med å flykte ut av skipet, og senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra baugen,

  • Apg 27:15-21
    7 vers
    70%

    15Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde opp mot vinden, lot vi det drive av gårde.

    16Og under en viss øy som heter Klauda, hadde vi mange oppgaver med å klare båten:

    17Da de hadde fått den opp, brukte de hjelpemidler for å styrke skipet; og i frykt for å falle inn i sandbankene, satte de seil, og slik ble de drevet.

    18Og vi ble sterkt kastet omkring av stormen, og neste dag lettet de skipet;

    19Og den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender belastningen fra skipet.

    20Og da verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en stor storm raste over oss, ble all håp om å bli frelst tatt fra oss.

    21Men etter lang tid uten mat, sto Paul fram midt iblant dem, og sa: 'Mine herrer, dere burde ha hørt på meg og ikke ha forlatt Kreta, og unngått denne skaden og tapet.'

  • Jona 2:3
    69%

    3For du kastet meg i dypet av havet; bølgene gikk over meg.

  • 2 Kor 11:33
    69%

    33Og gjennom et vindu i en kurv ble jeg senket ned fra muren og unnslapp hans hender.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    68%

    11Da sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille igjen? For havet raste.

    12Og han sa til dem: Ta meg opp og kast meg ut i havet; da skal havet bli rolig for dere, for jeg vet at det er på grunn av meg denne stormen har rammet dere.

    13Likevel ropte mennene hardt for å komme seg til land, men de kunne ikke; for havet raste voldsomt mot dem.

  • 1 Kor 4:11
    68%

    11Selv inntil nå lider vi både sult og tørst, vi er nakne og blir slått, og vi har ikke noe fast bosted;

  • Ordsp 23:35
    68%

    35De har slått meg, sier du, men jeg har ikke kjent det; de har banket meg, og jeg merket det ikke: Når våkner jeg? Jeg vil søke det igjen.

  • Hebr 11:36-37
    2 vers
    68%

    36Og andre led prøvelser av grusom hån og pisking, ja, videre til lenker og fengsling:

    37De ble steinet, saget i stykker, ble fristet, ble drept med sverdet: de vandret omkring i saue- og geiteskinn; var hjemløse, plaget, torturert;

  • 2 Kor 12:7-8
    2 vers
    68%

    7Og for at jeg ikke skulle bli opphøyet gjennom overfloden av åpenbaringer, fikk jeg en torn i kjødet, Satans budbringer som plager meg, så jeg ikke skulle bli opphøyet.

    8For denne saken ba jeg Herren tre ganger om at den måtte fjernes fra meg.

  • Apg 27:7
    68%

    7Og da vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt hadde kommet oss forbi Knidus, seilte vi under Kreta, fordi vinden var imot oss;

  • Apg 26:11
    67%

    11Og jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte; og fordi jeg var voldsomt rasende på dem, forfulgte jeg dem helt til ukjente byer.

  • Apg 20:19
    67%

    19og tjent Herren med full ydmykhet, og med mange tårer, og prøvelser, som kom over meg ved jødenes bakhold:

  • 2 Kor 4:9
    67%

    9Forfulgt, men ikke forlatt; kastet ned, men ikke ødelagt;

  • Gal 1:13
    67%

    13For dere har hørt om mitt tidligere liv i jødedommen, hvordan jeg forfulgte Guds menighet uten mål og mening og herjet den:

  • Apg 27:9-10
    2 vers
    66%

    9Nå når mye tid var gått, og seilasen nå var farlig, fordi fasten nå var over, advarte Paul dem,

    10Og sa til dem: 'Mine herrer, jeg ser at denne seilasen vil føre til skade og store tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.'

  • 2 Kor 11:5
    66%

    5For jeg antar at jeg ikke er noe dårligere enn de fremste apostlene.

  • Apg 26:21
    66%

    21For disse grunnene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.

  • 2 Kor 1:8
    66%

    8For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som kom over oss i Asia, for vi ble kraftig presset, over vår styrke, så vi til og med mistet motet til livet:

  • 2 Kor 12:10-11
    2 vers
    66%

    10Derfor gleder jeg meg over svakheter, vanærelser, behov, forfølgelser og trengsler for Kristi skyld; for når jeg er svak, da er jeg sterk.

    11Jeg har vært en tåpe når jeg har rost meg; dere har presset meg til det: for jeg skulle ha blitt rost av dere; for jeg er ikke dårligere enn de fremste apostlene, selv om jeg ikke er noe.

  • Apg 20:23
    66%

    23Unntatt at Den Hellige Ånd vitner i hver by og sier at bånd og prøvelser venter meg.

  • 1 Kor 15:9
    66%

    9For jeg er den minste av apostlene, ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds kirke.

  • Apg 27:23
    66%

    23For denne natt stod Guds engel ved min side, han som jeg tilhører, og som jeg tjener,

  • 2 Tim 2:9
    66%

    9I dette møter jeg motgang som en lovbryter, selv i lenker; men Guds ord er ikke bundet.

  • Apg 27:44
    66%

    44Og de andre, noen på planker, og noen på stykker av skipet. Og slik skjedde det, at de klarte å komme seg alle trygt til land.

  • Matt 8:24
    65%

    24Og se, det brøt ut en stor storm på sjøen, så båten ble dekket av bølger; men han sov.

  • Apg 22:19
    65%

    19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg.