2 Kongebok 2:12
Og Elisja så det, og han ropte: «Min far, min far, Israels stridsvogn og dets ryttere!» Og han så ham ikke lenger; og han tok sine egne klær og rev dem i to stykker.
Og Elisja så det, og han ropte: «Min far, min far, Israels stridsvogn og dets ryttere!» Og han så ham ikke lenger; og han tok sine egne klær og rev dem i to stykker.
Elisa så det og ropte: Min far, min far! Israels vogn og dets ryttere! Og han så ham ikke mer. Han grep tak i sine egne klær og rev dem i to stykker.
Elisja så det og ropte: "Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!" Og han så ham ikke mer. Da grep han sine klær og rev dem i to stykker.
Elisja så det og ropte: Min far, min far! Israels vogner og ryttere! Så så han ham ikke mer. Han grep klærne sine og rev dem i to stykker.
Elisja så det og ropte: 'Min far, min far! Israels vogner og ryttere!' Da han ikke lenger kunne se Elia, tok han tak i klærne sine og rev dem i to.
Elisja så det og ropte: "Min far, min far, Israels stridsvogn og ryttere!" Og han så ham ikke mer. Så tok han tak i klærne sine og rev dem i to stykker.
Elisja så det og ropte: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Og han så ham ikke mer. Han grep i sine klær og rev dem i to stykker.
Elisja så det og ropte: "Far, far, Israels vogner og ryttere!" Og da han ikke lenger kunne se ham, tok han tak i klærne sine og rev dem i to.
Elisja så det og ropte: «Min far, min far, Israels vogner og ryttere!» Da han ikke så ham lenger, tok han tak i sine egne klær og rev dem i to stykker.
Elisa så dette og ropte: «Min far, min far, Israels vogn og hestene!» Men han fikk ham ikke se mer; han tok da sitt eget klede og rev det i to.
Elisja så det og ropte: «Min far, min far, Israels vogner og ryttere!» Da han ikke så ham lenger, tok han tak i sine egne klær og rev dem i to stykker.
Elisja så det og ropte: «Min far, min far, Israels vogner og ryttere!» Og han så ham ikke mer. Han tok sine klær og rev dem i to stykker.
Elisha saw this and cried out, 'My father, my father! The chariots and horsemen of Israel!' And he saw him no more. Then he took hold of his own clothes and tore them into two pieces.
Elisja så det og ropte: "Min far, min far! Israels vogner og ryttere!" Han så ham ikke mer. Så grep han fatt i klærne sine og rev dem i to.
Og Elisa saae det, og han raabte: Min Fader, min Fader, Israels Vogn og hans Ryttere! og han saae ham ikke ydermere; og han tog fat paa sine Klæder og rev dem i to Stykker.
And Elisha saw it, and he cried, My father, my father, the chariot of Israel, and the horsemen thereof. And he saw him no more: and he took hold of his own clothes, and rent them in two pieces.
Elisja så det, og han ropte: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Og han så ham ikke lenger. Han tok fast i sine egne klær og rev dem i to stykker.
And Elisha saw it, and he cried, My father, my father, the chariot of Israel and its horsemen. And he saw him no more: and he took hold of his own clothes, and tore them in two pieces.
Elisja så det, og ropte: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Han så ham ikke mer. Og han tok fatt i sine egne klær og rev dem i to stykker.
Elisja så det og ropte: 'Min far, min far, Israels vogner og ryttere!' Han så ham ikke mer, og han tok tak i klærne sine og rev dem i to deler.
Elisja så det og ropte: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Og han så ham ikke mer. Og han tok tak i sine egne klær og rev dem i to stykker.
Da Elisja så det, ropte han: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Han så ham ikke mer, og han sørget dypt.
But Eliseus sawe it, & cryed: My father, my father, the charetman of Israel and his horsme. And he sawe him nomore. And he toke holde of his clothes, and rente them in two peces,
And Elisha saw it, and he cryed, My father, my father, the charet of Israel, and the horsemen thereof: and he sawe him no more: and he tooke his owne clothes, and rent them in two pieces.
And Elisa sawe, and cryed: O my father, O my father, the charet of Israel, and the horsemen thereof. And he sawe him no more: and he toke his owne clothes, and rent them in two peeces.
And Elisha saw [it], and he cried, My father, my father, the chariot of Israel, and the horsemen thereof. And he saw him no more: and he took hold of his own clothes, and rent them in two pieces.
Elisha saw it, and he cried, My father, my father, the chariots of Israel and the horsemen of it! He saw him no more: and he took hold of his own clothes, and tore them in two pieces.
And Elisha is seeing, and he is crying, `My father, my father, the chariot of Israel, and its horsemen;' and he hath not seen him again; and he taketh hold on his garments, and rendeth them into two pieces.
And Elisha saw it, and he cried, My father, my father, the chariots of Israel and the horsemen thereof! And he saw him no more: and he took hold of his own clothes, and rent them in two pieces.
And Elisha saw it, and he cried, My father, my father, the chariots of Israel and the horsemen thereof! And he saw him no more: and he took hold of his own clothes, and rent them in two pieces. [
And when Elisha saw it he gave a cry, My father, my father, the carriages of Israel and its horsemen! And he saw him no longer; and he was full of grief.
Elisha saw it, and he cried, "My father, my father, the chariots of Israel and its horsemen!" He saw him no more: and he took hold of his own clothes, and tore them in two pieces.
While Elisha was watching, he was crying out,“My father, my father! The chariot and horsemen of Israel!” Then he could no longer see him. He grabbed his clothes and tore them in two.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det skjedde at da Herren ville ta Elia opp til himmelen ved en virvelvind, dro Elia med Elisja fra Gilgal.
2Og Elia sa til Elisja: «Bli her, jeg ber deg; for Herren har sendt meg til Betel.» Men Elisja svarte ham: «Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de dro ned til Betel.
3Og profet-sønnene som var i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: «Vet du at Herren i dag vil ta din herre bort fra deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det; vær stille.»
4Og Elia sa til ham: «Elisja, bli her, jeg ber deg; for Herren har sendt meg til Jeriko.» Og han sa: «Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så kom de til Jeriko.
5Og profet-sønnene som var i Jeriko kom til Elisja og sa til ham: «Vet du at Herren i dag vil ta din herre bort fra deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det; vær stille.»
6Og Elia sa til ham: «Bli her en stund, jeg ber deg; for Herren har sendt meg til Jordan.» Han svarte: «Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg.» Og de to gikk videre.
7Og femti menn blant profetbarnene sto og så på fra avstand, mens de to sto ved Jordan.
8Og Elia tok sitt kappe, rullet det sammen, og slo på vannet, og vannet delte seg til høyre og venstre, slik at de to gikk over på tørr grunn.
9Og det skjedde at da de hadde krysset over, sa Elia til Elisja: «Be om hva jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg.» Elisja svarte: «Jeg ber deg om, la en dobbelt del av din ånd komme over meg.»
10Og han sa: «Du har bedt om noe vanskelig; men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, da skal det bli slik for deg; men hvis ikke, da skal det ikke bli slik.»
11Og det skjedde, mens de fortsatt gikk og snakket, at se, det kom en ildvogn og ildhester, og de skilte dem; og Elia dro opp i en virvelvind til himmelen.
13Han tok også opp kappen til Elia som hadde falt fra ham, og gikk tilbake, og sto ved bredden av Jordan.
14Og han tok kappen som falt fra Elia og slo på vannet og spurte: «Hvor er Herren, Gud av Elia?» Og da han også slo på vannet, delte det seg til høyre og venstre, og Elisja gikk over.
15Og da profetbarnene som hadde vært og sett på ved Jeriko så ham, sa de: «Elia sin ånd hviler over Elisja.» Og de kom for å møte ham og bøyde seg til jorden foran ham.
16Og de sa til ham: «Se nå, det er femti sterke menn blant dine tjenere; la dem gå og søke din herre; kanskje Herren har tatt ham opp og kastet ham på et fjell eller i en dal.» Men han sa: «Dere skal ikke sende.»
14Og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham, og gråt over ham, og sa: "Å, min far, min far, stridsvognene til Israel og rytterne hans!"
15Og Elisha sa til ham: "Ta bue og piler." Og han tok bue og piler.
8Og det skjedde da Elisa, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet sine klær, at han sendte til kongen og sa: «Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så skal han vite at det er en profet i Israel.»
9Så kom Naaman med sine hester og sin vogn, og han stod ved døren til huset til Elisa.
19Så han dro derfra og fant Elia, Shaphats sønn, som pløyde med tolv par okser foran seg, og han med det tolvte paret. Og Elia gikk forbi ham og kastet kappen sin over ham.
20Og han forlot oksene og løp etter Elia og sa: «La meg få kysse min far og min mor, og så vil jeg følge deg.» Og han sa til ham: «Gå tilbake igjen, for hva har jeg gjort mot deg?»
21Og han vendte tilbake fra ham, tok et par okser, slaktet dem, kokte kjøttet med oksenes redskap og ga til folket, og de spiste. Så sto han opp og gikk etter Elia og tjente ham.
17Og Elisja ba og sa: "Herre, åpne hans øyne så han kan se." Og Herren åpnet øynene til den unge mannen; og han så; og, se, fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt omkring Elisja.
11Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.
30Og Ahijah grep den nye kappen som var på ham og rev den i tolv stykker.
46Og Herrens hånd var over Elias; han spente opp sine klær, og løp foran Ahab til inngangen til Jezreel.
30Og da kongen hørte ordene fra kvinnen, rev han klærne sine; han gikk forbi muren, og folket så, og, se, han hadde sekk under klærne.
31Så sa han: "Må Gud gjøre så og mer til meg, hvis hodet til Elisja, sønn av Sjafat, fortsatt er på ham i dag."
12Og faren sa til dem: Hvilken vei gikk han? For sønnene hans hadde sett hvilken vei mannen av Gud gikk da han kom fra Juda.
12Og da de løftet blikket fra langt borte og ikke kjente ham igjen, hevet de stemmen og gråt; hver av dem rev sitt kappe i stykker og strødde støv på hodet mot himmelen.
16Og han sa: Kom med meg, og se min iver for Herren. Så lot de ham ri i vognen sin.
26Og han sa til ham: «Fulgte ikke mitt hjerte med deg, da mannen snudde seg fra sin vogn for å møte deg? Er dette tiden for å motta penger og klær, olivenlunder og vingårder, samt menn og kvinner til arbeid?»
27Og da Samuel snudde seg for å gå bort, grep han tak i kanten av sin kappe, og den revnet.
11Og han så fast på ham, til han ble rørt, og Guds mann gråt.
12Og Hazael sa: Hvorfor gråter min herre? Og han svarte: Fordi jeg vet hvilket ondt du vil gjøre mot Israels barn: du vil sette fyr på deres sterke festninger, drepe deres unge menn med sverd, ramme deres barn, og drepe gravide kvinner.
14Så han dro fra Elisha og kom til sin herre; som sa til ham: Hva sa Elisha til deg? Og han svarte: Han fortalte meg at du helt sikkert skulle bli frisk.
11Og da kongen hørte ordene i lovens bok, rev han sine klær.
20Og da de kom inn i Samaria, sa Elisja: "Herre, åpne øynene til disse mennene, så de kan se." Og Herren åpnet deres øyne, og de så; og, se, de var midt i Samaria.
21Og Israels konge sa til Elisja, da han så dem: "Min far, skal jeg slå dem?"
8Og de svarte: Han var en skjeggete mann med lærbelte rundt hoftene. Og han sa: Det er Elia, Tishbite.
41Og han hastet og tok asken bort fra ansiktet; og kongen av Israel oppdaget at han var en av profetene.
13Og da Elia hørte det, pakket han ansiktet sitt i kappen sin og gikk ut og sto i inngangen til hulen. Og se, der kom en stemme til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
19Og han sa til henne: «Gi meg sønnen din.» Han tok ham ut av fanget hennes og bar ham opp i rommet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
20Og han ropte til Herren og sa: «Å Herre, min Gud, har du også brakt ulykke over den enken jeg bor hos, ved å ta livet av sønnen hennes?»
21Og han strakte seg over barnet tre ganger, og ropte til Herren og sa: «Å Herre, min Gud, jeg ber deg, la denne barnets sjel komme tilbake til ham igjen.»
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, la sekk på kroppen, og fastet; så la han seg i sekken og beveget seg stille rundt.
13Og han sa: "Dra ut og finn ut hvor han er, så jeg kan sende bud og hente ham." Og det ble sagt til ham: "Se, han er i Dothan."
31Da reiste kongen seg, rev klærne sine og la seg ned på jorden; og alle hans tjenere stod ved siden av ham med klærne revet.
1Nå ropte en kvinne, som var en av konene til profetenes sønner, til Elisha og sa: Din tjener, min mann, er død; og du vet at din tjener fryktet Herren; og kreditoren er kommet for å ta mine to sønner som gjeldslaver.
32Og det skjedde at da kapteinene over vognene så Josjafat, sa de: "Sannelig, det er kongen av Israel." Og de vendte seg for å kjempe mot ham; og Josjafat ropte.