2 Kongebok 2:6
Og Elia sa til ham: «Bli her en stund, jeg ber deg; for Herren har sendt meg til Jordan.» Han svarte: «Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg.» Og de to gikk videre.
Og Elia sa til ham: «Bli her en stund, jeg ber deg; for Herren har sendt meg til Jordan.» Han svarte: «Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg.» Og de to gikk videre.
Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Og de to gikk videre.
Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de videre, begge to.
Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Og de to gikk videre.
Elia sa til ham: 'Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan.' Men han svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.' Så gikk de begge videre.
Elias sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Og de to gikk videre.
Elias sa til ham: Vær så snill, bli her, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg, og de gikk videre sammen.
Elia sa til ham: "Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke!" Så fortsatte de begge.
Elia sa til ham: «Bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jordan.» Men han sa: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så gikk de videre.
Og Elias sa til ham: «Bli du her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jordan.» Han svarte: «Så sant som HERREN lever, og så sant som din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg.» Og de to fortsatte videre.
Elia sa til ham: «Bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jordan.» Men han sa: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så gikk de videre.
Elia sa til ham: «Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan.» Og han svarte: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de gikk begge sammen.
Then Elijah said to him, "Please stay here, for the LORD has sent me to the Jordan." But Elisha replied, "As the LORD lives and as you live, I will not leave you." So the two of them went on.
Elia sa til ham: "Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg." Så gikk de begge av sted.
Og Elias sagde til ham: Kjære, bliv her, thi Herren haver sendt mig til Jordanen; men han sagde: (Saa vist som) Herren lever, og din Sjæl lever, jeg forlader dig ikke; og de gik begge (tilsammen).
And Elijah said unto him, Tarry, I pray thee, here; for the LORD hath sent me to Jordan. And he said, As the LORD liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee. And they two went on.
Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de to gikk videre.
And Elijah said to him, Stay here, I pray you; for the LORD has sent me to Jordan. And he said, As the LORD lives, and as your soul lives, I will not leave you. And they both went on.
Elia sa til ham: Jeg ber deg, bli her, for Herren har sendt meg til Jordan. Han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg. Så de to gikk videre.
Elia sa til ham: 'Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan.' Elisja svarte: 'Så sant Herren lever, og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Så de to gikk videre.
Elia sa til ham: Bli her, vær så snill, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de to gikk videre.
Da sa Elia til ham: Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så gikk de videre sammen.
And Elias sayde vnto him: I praie the tary here, for ye LORDE hath sent me vnto Iordane. But he sayde: As truly as the LORDE lyueth, and as truly as thy soule lyueth, I wil not forsake the. And they wente both together.
Moreouer Eliiah saide vnto him, Tarie, I pray thee, here: for the Lorde hath sent me to Iorden. But he saide, As the Lorde liueth, and as thy soule liueth, I will not leaue thee. So they went both together.
And Elias said vnto him: Tary I pray thee here, for the Lorde hath sent me to Iordane. He saide: As the Lord liueth, & as thy soule lyueth, I wyll not leaue thee. And so they two went together.
And Elijah said unto him, Tarry, I pray thee, here; for the LORD hath sent me to Jordan. And he said, [As] the LORD liveth, and [as] thy soul liveth, I will not leave thee. And they two went on.
Elijah said to him, "Please wait here, for Yahweh has sent me to the Jordan." He said, "As Yahweh lives, and as your soul lives, I will not leave you." They two went on.
And Elijah saith to him, `Abide, I pray thee, here, for Jehovah hath sent me to the Jordan;' and he saith, `Jehovah liveth, and thy soul liveth, if I leave thee;' and they go on both of them,
And Elijah said unto him, Tarry here, I pray thee; for Jehovah hath sent me to the Jordan. And he said, As Jehovah liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee. And they two went on.
And Elijah said unto him, Tarry here, I pray thee; for Jehovah hath sent me to the Jordan. And he said, As Jehovah liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee. And they two went on.
Then Elijah said to him, Come no farther, for the Lord has sent me to Jordan. But he said, As the Lord is living and as your soul is living, I will not be parted from you. So they went on together.
Elijah said to him, "Please wait here, for Yahweh has sent me to the Jordan." He said, "As Yahweh lives, and as your soul lives, I will not leave you." They both went on.
Elijah said to him,“Stay here, for the LORD has sent me to the Jordan.” But he replied,“As certainly as the LORD lives and as you live, I will not leave you.” So they traveled on together.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det skjedde at da Herren ville ta Elia opp til himmelen ved en virvelvind, dro Elia med Elisja fra Gilgal.
2Og Elia sa til Elisja: «Bli her, jeg ber deg; for Herren har sendt meg til Betel.» Men Elisja svarte ham: «Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de dro ned til Betel.
3Og profet-sønnene som var i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: «Vet du at Herren i dag vil ta din herre bort fra deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det; vær stille.»
4Og Elia sa til ham: «Elisja, bli her, jeg ber deg; for Herren har sendt meg til Jeriko.» Og han sa: «Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så kom de til Jeriko.
5Og profet-sønnene som var i Jeriko kom til Elisja og sa til ham: «Vet du at Herren i dag vil ta din herre bort fra deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det; vær stille.»
7Og femti menn blant profetbarnene sto og så på fra avstand, mens de to sto ved Jordan.
8Og Elia tok sitt kappe, rullet det sammen, og slo på vannet, og vannet delte seg til høyre og venstre, slik at de to gikk over på tørr grunn.
9Og det skjedde at da de hadde krysset over, sa Elia til Elisja: «Be om hva jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg.» Elisja svarte: «Jeg ber deg om, la en dobbelt del av din ånd komme over meg.»
10Og han sa: «Du har bedt om noe vanskelig; men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, da skal det bli slik for deg; men hvis ikke, da skal det ikke bli slik.»
11Og det skjedde, mens de fortsatt gikk og snakket, at se, det kom en ildvogn og ildhester, og de skilte dem; og Elia dro opp i en virvelvind til himmelen.
12Og Elisja så det, og han ropte: «Min far, min far, Israels stridsvogn og dets ryttere!» Og han så ham ikke lenger; og han tok sine egne klær og rev dem i to stykker.
13Han tok også opp kappen til Elia som hadde falt fra ham, og gikk tilbake, og sto ved bredden av Jordan.
14Og han tok kappen som falt fra Elia og slo på vannet og spurte: «Hvor er Herren, Gud av Elia?» Og da han også slo på vannet, delte det seg til høyre og venstre, og Elisja gikk over.
15Og da profetbarnene som hadde vært og sett på ved Jeriko så ham, sa de: «Elia sin ånd hviler over Elisja.» Og de kom for å møte ham og bøyde seg til jorden foran ham.
16Og de sa til ham: «Se nå, det er femti sterke menn blant dine tjenere; la dem gå og søke din herre; kanskje Herren har tatt ham opp og kastet ham på et fjell eller i en dal.» Men han sa: «Dere skal ikke sende.»
30Barnets mor sa: Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg. Da sto han opp og fulgte henne.
13Og han sendte igjen den tredje kapteinen med femti menn. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne foran Elia, og ba ham: O mann av Gud, jeg ber deg, la mitt liv og livet til disse femti tjenerne være dyrebart i dine øyne.
14Se, ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første kapteinene med deres femti menn. La derfor mitt liv nå være dyrebart i dine øyne.
15Og Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham. Vær ikke redd for ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
1Og Elia, tisbiten som var en av innbyggerne i Gilead, sa til Ahab: «Så sant Herren, Israels Gud lever, for ham som jeg står, vil det ikke komme hverken dugg eller regn i disse årene, uten etter mitt ord.»
2Og Herrens ord kom til ham og sa:
10Så sant Herren din Gud lever, har det ikke vært et rike eller en nasjon hvor min herre ikke har sendt for å lete etter deg; og da de sa: Han er ikke her, tok han en ed fra det riket og den nasjonen, at de ikke fant deg.
11Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elias er her.
12Det vil skje, så snart jeg har gått fra deg, at Herrens ånd vil bære deg dit jeg ikke vet; når jeg kommer og forteller Ahab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra jeg var ung.
1Profetene sa til Elisja: "Se, stedet vi bor på sammen med deg, er for lite for oss."
2La oss dra til Jordan, og hver av oss ta med seg en logg, så vi kan lage et sted å bo. Og han svarte: "Dere kan dra."
3Da sa en: "Vær så snill, bli med oss, din tjener!"
4Så dro han med dem, og da de kom til Jordan, begynte de å hugge ved.
19Så han dro derfra og fant Elia, Shaphats sønn, som pløyde med tolv par okser foran seg, og han med det tolvte paret. Og Elia gikk forbi ham og kastet kappen sin over ham.
20Og han forlot oksene og løp etter Elia og sa: «La meg få kysse min far og min mor, og så vil jeg følge deg.» Og han sa til ham: «Gå tilbake igjen, for hva har jeg gjort mot deg?»
4Derfor sier Herren: Du skal ikke komme ned fra sengen du ligger på, men du skal helt sikkert dø.
14Og nå sier du: Gå, og fortell din herre: Se, Elias er her; og han vil slå meg ihjel.
15Og Elias sa: Så sant Herren hærers Gud lever, skal jeg helt sikkert vise meg for ham i dag.
18Og da de kom tilbake til ham, (for han hadde blitt værende i Jeriko,) sa han til dem: «Sa jeg ikke til dere: Gå ikke?»
13Elisa sa til kongen av Israel: 'Hva har jeg å gjøre med deg? Gå til dine fars profeter og til din mors profeter.' Men kongen av Israel sa til ham: 'Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.'
14Elisa svarte: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, dersom jeg ikke hadde respekt for Jehosjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke ha sett deg eller lagt merke til deg.'
19Og Elisja sa til dem: "Dette er ikke veien, og dette er ikke byen; følg meg, så skal jeg lede dere til mannen dere søker." Men han ledet dem til Samaria.
14Så han dro fra Elisha og kom til sin herre; som sa til ham: Hva sa Elisha til deg? Og han svarte: Han fortalte meg at du helt sikkert skulle bli frisk.
11Men Jehosjafat sa: 'Finnes det ikke her en profet av Herren, slik at vi kan spørre Herren via ham?' En av tjenestene til kongen av Israel svarte og sa: 'Her er Elisa, sønn av Shafat, han som helte vann på hendene til Elia.'
23Og Elia tok barnet og førte ham ned fra rommet inn i huset, og gav ham til moren sin. Og Elia sa: «Se, sønnen din lever!»
5Så han gikk og gjorde som Herren hadde beordret; han bodde ved bekken Kerit som ligger øst for Jordan.
46Og Herrens hånd var over Elias; han spente opp sine klær, og løp foran Ahab til inngangen til Jezreel.
8Og han svarte ham: Ja, det er jeg; gå, fortell din herre: Se, Elias er her.
9Da sendte kongen en kaptein med femti menn til ham. Og han gikk opp til ham; og der satt han på toppen av et fjell. Han sa til ham: Du mann av Gud, kongen har sagt: Kom raskt ned.
31Så sa han: "Må Gud gjøre så og mer til meg, hvis hodet til Elisja, sønn av Sjafat, fortsatt er på ham i dag."
2Da sendte Jezabel en budbærer til Elia og sa: «Slik skal gudene gjøre mot meg og mer også, hvis jeg ikke gjør ditt liv likt livet til en av dem innen i morgen på denne tiden.»
9Og han kom dit til en hule og ble der; og se, HERRENs ord kom til ham, og han sa til ham: «Hva gjør du her, Elia?»
7Han spurte dem: Hva slags mann var han som kom opp for å møte dere og fortalte dere disse ordene?
13Og han sa: "Dra ut og finn ut hvor han er, så jeg kan sende bud og hente ham." Og det ble sagt til ham: "Se, han er i Dothan."