2 Samuelsbok 1:21
Dere fjell i Gilboa, la det ikke være dugg eller regn over dere, ikke over offermarkene; for den sterke sitt skjold er avskyelig kastet bort, Sauls skjold, som om han ikke hadde vært salvet med olje.
Dere fjell i Gilboa, la det ikke være dugg eller regn over dere, ikke over offermarkene; for den sterke sitt skjold er avskyelig kastet bort, Sauls skjold, som om han ikke hadde vært salvet med olje.
Dere, Gilboas fjell, la det ikke komme dugg eller regn over dere, heller ikke marker som gir offergrøde; for der ble de mektiges skjold skammelig kastet bort, Sauls skjold, som om det ikke var salvet med olje.
Gilboafjellene! Ingen dugg og intet regn komme over dere, heller ikke markene som gir grøde! For der ble heltenes skjold vanæret, Sauls skjold – ikke lenger salvet med olje.
Fjellene på Gilboa! Må det ikke falle dugg eller regn over dere, og heller ikke være fruktbare marker. For der ble heltenes skjold vanæret, Sauls skjold, som ikke mer blir salvet med olje.
Fjellene i Gilboa, la det ikke være dugg eller regn over dere, eller åker med offergaver! For der ble heltenes skjold vanæret, Sauls skjold, uten olje.
Dere Gilboas fjell, la det ikke komme dugg eller regn på dere, heller ikke offermarker, for der ble de mektiges skjold vanæret, Sauls skjold, som om han ikke var salvet med olje.
Fjellene på Gilboa, må dere aldri få teknisk dugg eller regn eller marker som gir ofre til Herren! For der ble de mektiges skjold kastet bort, Sauls skjold, som om han ikke var salvet med olje.
Dere Gilboas fjell, la det ikke være dugg eller regn på dere, heller ikke fruktbare marker, for der ble de mektiges skjold vanæret, Sauls skjold ble ikke salvet med olje.
Dere Gilboafjellene, la det ikke være dugg eller regn på dere, ingen marker avkasting; for der ble heltenes skjold forkastet, Sauls skjold, ikke salvet med olje.
O fjellene på Gilboa, la verken dugg eller regn falle over dere, ei heller over stedene for offer, for der er den mektiges skjold vanæret kastet bort – Sauls skjold, som om han aldri hadde blitt salvet med olje.
Dere Gilboafjellene, la det ikke være dugg eller regn på dere, ingen marker avkasting; for der ble heltenes skjold forkastet, Sauls skjold, ikke salvet med olje.
Dere, Gilboas fjell, la det ikke falle dugg eller regn på dere, marker av offergaver, for der ble de mektiges skjold forkastet, Sauls skjold, uten olje.
O mountains of Gilboa, may you have no dew or rain, nor fields of offerings! For there the shield of the mighty was defiled—the shield of Saul, no longer anointed with oil.
Høyder i Gilboa, la det ikke regne eller dugge på dere, la det ikke være åkrer som bærer offergaver! For der ble de veldiges skjold vraket, Sauls skjold, som ikke lenger blir salvet med olje.
I Bjerge udi Gilboa, der skal ikke Dug, ei heller Regn (komme) paa eder, eller (være) Agre, (af hvilke) Opløftelsesoffere (komme); thi der er de Vældiges Skjold bortkastet, Sauls Skjold, (som havde han) ikke (været) salvet med Olie.
Ye mountains of Gilboa, let there be no dew, neither let there be rain, upon you, nor fields of offerings: for there the shield of the mighty is vilely cast away, the shield of Saul, as though he had not been anointed with oil.
Gilboas fjell, la det ikke være dugg eller regn på dere, ei heller åkrer med offergaver; for der ble de mektiges skjold kastet bort, Sauls skjold, som om han ikke var salvet med olje.
You mountains of Gilboa, let there be no dew, neither let there be rain upon you, nor fields of offerings: for there the shield of the mighty is disdainfully cast away, the shield of Saul, as though he had not been anointed with oil.
Dere Gilboas fjell, måtte det ikke falle dugg eller regn på dere, heller ikke markenes avlinger: For der ble de mektiges skjold foraktet, Sauls skjold, ikke salvet med olje.
Fjellene i Gilboa, ingen dugg eller regn på dere, ei heller marker med offergaver, for der har de mektiges skjold blitt forkastet, Sauls skjold, uten at det ble salvet med olje.
Dere Gilboa-fjell, la det ikke falle dugg eller regn over dere, ikke rike marker! Der ble de mektiges skjold forkastet, Sauls skjold, uten olje.
Å, Gilboafjellene, la det ikke være dugg eller regn over dere, dere dødens marker: for der ble de mektiges våpen vanæret, Sauls våpen, som om han ikke var salvet av Herren.
Ye mountaynes of Gelboa, nether dew ner rayne come vpo you, nether lode be wherof commeth Heueofferynges: for there is ye shylde of the Worthies smytten downe, the shylde of Saul, as though he had not bene anoynted with oyle.
Ye mountaines of Gilboa, vpon you be neither dewe nor raine, nor be there fieldes of offrings: for there the shielde of the mightie is cast downe, the shielde of Saul, as though he had not bene anointed with oyle.
Ye mountaynes of Gilboa, vpon you be neither deawe nor raine, nor fieldes of offeringes: For there the shield of the mightie is cast downe, the shielde of Saul, as though he had not ben annoynted with oyle.
Ye mountains of Gilboa, [let there be] no dew, neither [let there be] rain, upon you, nor fields of offerings: for there the shield of the mighty is vilely cast away, the shield of Saul, [as though he had] not [been] anointed with oil.
You mountains of Gilboa, Let there be no dew nor rain on you, neither fields of offerings: For there the shield of the mighty was vilely cast away, The shield of Saul, not anointed with oil.
Mountains of Gilboa! No dew nor rain be on you, And fields of heave-offerings! For there hath become loathsome The shield of the mighty, The shield of Saul -- without the anointed with oil.
Ye mountains of Gilboa, Let there be no dew nor rain upon you, neither fields of offerings: For there the shield of the mighty was vilely cast away, The shield of Saul, not anointed with oil.
Ye mountains of Gilboa, Let there be no dew nor rain upon you, neither fields of offerings: For there the shield of the mighty was vilely cast away, The shield of Saul, not anointed with oil.
O mountains of Gilboa, let there be no dew or rain on you, you fields of death: for there the arms of the strong have been shamed, the arms of Saul, as if he had not been marked with the holy oil.
You mountains of Gilboa, let there be no dew nor rain on you, neither fields of offerings; For there the shield of the mighty was vilely cast away, The shield of Saul was not anointed with oil.
O mountains of Gilboa, may there be no dew or rain on you, nor fields of grain offerings! For it was there that the shield of warriors was defiled; the shield of Saul lies neglected without oil.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Fra blodet av de drepte, fra fettet av de sterke, vendte Jonathan sin bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
23Saul og Jonathan var kjære og elskverdige i sine liv, og i sin død ble de ikke skilt; de var raskere enn ørner, de var sterkere enn løver.
24Dere døtre av Israel, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen, ga dere herlige pynteartikler og gullpynt på klærne deres.
25Hvordan er de sterke falt midt i slaget! O Jonathan, du ble slått ned på dine høye steder.
19Skjønnheten i Israel er slått ned på dine høye steder; hvordan de sterke har falt!
20Fortell det ikke i Gat, kunngjør det ikke i gatene til Askelon; ellers vil filistrenes døtre glede seg, og filistrene kan vinne.
1Nå kjempet filisterne mot Israel, og mennene fra Israel flyktet for filisterne og falt død på fjellet Gilboa.
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og filisterne drepte Jonathan, Abinadab og Malchishua, Sauls sønner.
7Og da alle israelittene som var i dalen, så at de flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene sine og løp vekk; filisterne kom og inntok dem.
8Neste dag, da filisterne kom for å ta bytte fra de døde, fant de Saul og hans sønner som lå der på fjellet Gilboa.
9Da de hadde revet av ham, tok de hodet hans og rustningen hans, og sendte dem inn i filisternes land for å informere sine guder og folket.
1Nå kjempet filisterne mot Israel, og israelittene flyktet for filisterne og falt ned døde på fjellet Gilboa.
7Og da mennene fra Israel på den andre siden av dalen, og de på den andre siden av Jordan, så at mennene fra Israel flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene og flyktet; og filisterne kom og bosatte seg der.
8Og det skjedde dagen etter, da filisterne kom for å strippe de drepte, at de fant Saul og hans tre sønner liggende døde på fjellet Gilboa.
9Og de kuttet av hodet hans, tok av ham rustningen, og sendte det til filisternes land for å kunngjøre det i idolhusene deres og blant folket.
16David sa til ham: Ditt blod vil komme over ditt eget hode; for din munn har vitnet mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17David klaget med denne klagesangen over Saul og over Jonathan hans sønn:
27Hvordan er de sterke falt, og krigsvåpnene er tapt!
20Så la ikke mitt blod falle til jorden foran Herrens ansikt; for Israels konge er kommet ut for å jakte på en lopp, akkurat som når man jakter en perdikk i fjellene.
22Så det skjedde på kampens dag at det hverken fantes sverd eller spyd i hendene på noen av dem som var med Saul og Jonathan; men hos Saul og hans sønn Jonathan ble de funnet.
4Og filisterne samlet seg og leiret seg i Shunem; og Saul samlet hele Israel og leiret seg i Gilboa.
11Herren forby at jeg skulle rekke ut hånden mot Herrens salvede; men ta nå spydet som ligger ved hodet hans, og krukken med vann, og la oss dra av sted.
12Derfor tenkte jeg: Filisterne vil nå komme ned til meg i Gilgal, og jeg har ikke bedt til Herren; jeg følte derfor at jeg måtte ofre brennofferet.
6Den unge mannen svarte: Jeg kom tilfeldigvis forbi fjellet Gilboa, og der så jeg Saul som lente seg mot spydet sitt, mens stridsvognene og rytterne fulgte tett etter ham.
11Og da innbyggerne i Jabeshgilead hørte hva filisterne hadde gjort mot Saul,
16Dette er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har vernet deres herre, Herrens salvede. Og nå, se hvor kongens spyd er, og krukken med vannet som lå ved hodet hans.
11Da alle i Jabesh Gilead fikk høre hva filisterne hadde gjort mot Saul,
12reiste alle de tapre mennene seg, tok med Sauls lik og kroppene til hans sønner, og bragte dem til Jabesh. De begravde beina deres under eiken i Jabesh og fastet i syv dager.
12Og de sørget, gråt og fastet til kvelden, for Saul, for Jonathan hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus; fordi de var falt for sverdet.
12David gikk og tok knoklene til Saul og knoklene til hans sønn Jonathan fra mennene i Jabesh-Gilead, som hadde tatt dem fra gaten i Bet-Sjaan, der filistrene hadde hengt dem, etter at de hadde drept Saul i Gilboa.
31For så lenge Jesse sin sønn lever på jorden, kan ingen av dere bli etablert. Derfor send nå og hent ham til meg; han må dø.
4Da sa Saul til sin våpenbærer: "Dra sværet ditt og stikk meg; ellers kommer disse uomskårne og stikker meg, og vanærer meg." Men våpenbæreren hans ville ikke, for han var svært redd. Derfor tok Saul et sverd og falt over det.
37Og Saul spurte Gud: "Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hånd?" Men han svarte ham ikke den dagen.
4David spurte ham: Hva har skjedd? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folkene har flyktet fra slaget, mange menn har falt og dødd; og Saul og hans sønn Jonathan er også døde.
4Da sa Saul til sin våpenbærer: 'Ta frem sværdet ditt og stikk det i meg; ellers kommer disse og vil leve seg i meg.' Men våpenbæreren ville ikke, for han var sterkt redd. Så Saul tok et sværd og falt over det.
14David sa til ham: Hvordan var det at du ikke var redd for å rekke ut hånden din for å skade Herrens salvede?
4Hele Israel fikk høre at Saul hadde beseiret en garnison av filisterne, og at Israel var blitt en byrde for filisterne. Folket samlet seg hos Saul i Gilgal.
10Se, i dag har dine øyne sett hvordan Herren har overgitt deg i min hånd i hulen, og noen bad meg om å drepe deg, men jeg sparte deg; og jeg sa: Jeg vil ikke legge hånden min mot min herre, for han er Herrens salvede.
13Så gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell langt unna; det var et stort rom imellom dem:
6Og han sa til mennene sine: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å strekke ut hånden min mot ham, fordi han er den salvede fra Herren.
3Filisterne sto på et fjell, mens Israel sto på motsatt side, med en dal imellom.
5For han satte livet på spill og drepte filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel; du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod og drepe David uten grunn?"
14Han spurte ikke Herren; derfor lot Han ham dø, og overlot kongedømmet til David, sønn av Isai.
16Og Saul, hans sønn Jonathan, og folket som var med dem, ble i Gibea i Benjamin; men filisterne leiret seg i Mikmasj.
25Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ikke noe brudepris, men hundre forhud av filisterne, så jeg kan hevne meg på kongens fiender.' Men Saul tenkte å få David til å falle i filistrenes hånd.
4Gibionittene svarte ham: "Vi vil verken ha sølv eller gull fra Saul, og du skal ikke drepe noen i Israel for vår skyld." Han svarte: "Hva dere ber om, det vil jeg gjøre for dere."
12Da Samuel stod opp tidlig for å møte Saul om morgenen, fikk han høre at Saul var kommet til Karmel, hvor han hadde reist opp et monument for seg selv og deretter gikk ned til Gilgal.
9Presten svarte: «Her er sverdet til Goliat, filisteren, som du drepte i Elah-dalen; se, det er pakket inn i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; det er det eneste her.» David sa: «Det finnes ikke noe annet som dette; gi det til meg.»
39For så sant Herren lever, som frelser Israel, om det er Jonathan, min sønn, skal han helt sikkert dø. Men det var ikke en mann blant folket som svarte ham.
3Og Saul slo leir i Hachilah, hvor det ligger foran Jeshimon, langs veien. Men David ble i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham.