2 Samuelsbok 1:3
Og David spurte ham: Hvem er du? Mannen svarte: Jeg har unnsluppet fra leiren til Israel.
Og David spurte ham: Hvem er du? Mannen svarte: Jeg har unnsluppet fra leiren til Israel.
David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er sluppet unna fra Israels leir.
David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har sluppet unna fra Israels leir.
David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
David spurte ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har unnsluppet fra Israels leir.'
David spurte ham: Hvor kommer du fra? Og han svarte: Jeg har unnsluppet fra Israels leir.
David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har unnsluppet fra Israels leir.
David spurte ham: "Hvor kommer du fra?" Han svarte: "Jeg har flyktet fra Israels leir."
David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
Da spurte David ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har rømt fra Israels leir.'
David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
David spurte ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har flyktet fra Israels leir.'
David asked him, 'Where have you come from?' He replied, 'I escaped from the camp of Israel.'
David spurte ham: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg har rømt fra Israels leir.»
Og David sagde til ham: Hvorfra kommer du? og han sagde til ham: Jeg er undkommen af Israels Leir.
And David said unto him, From whence comest thou? And he said unto him, Out of the camp of Israel am I escaped.
David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
And David said to him, Where do you come from? And he said to him, I have escaped from the camp of Israel.
David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har rømt fra Israels leir.
David spurte ham: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg har rømt fra Israels leir.»
David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har rømt fra Israels leir.
David spurte ham: Hvor kommer du fra? Og han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
Dauid sayde vnto him: Whence commest thou? He sayde vnto him: Out of the hoost of Israel am I fled.
Then Dauid saide vnto him, Whence commest thou? And he said vnto him, Out of the host of Israel I am escaped.
Dauid sayde vnto him: whence comest thou? He sayde vnto him: Out of the hoast of Israel I am escaped.
And David said unto him, From whence comest thou? And he said unto him, Out of the camp of Israel am I escaped.
David said to him, From whence come you? He said to him, Out of the camp of Israel am I escaped.
And David saith to him, `Whence comest thou?' and he saith unto him, `Out of the camp of Israel I have escaped.'
And David said unto him, From whence comest thou? And he said unto him, Out of the camp of Israel am I escaped.
And David said unto him, From whence comest thou? And he said unto him, Out of the camp of Israel am I escaped.
And David said to him, Where have you come from? And he said, I have come in flight from the tents of Israel.
David said to him, "Where do you come from?" He said to him, "I have escaped out of the camp of Israel."
David asked him,“Where are you coming from?” He replied,“I have escaped from the camp of Israel.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det skjedde etter Sauls død, da David returnerte fra slaget mot amalekittene, og han oppholdt seg i Ziklag i to dager.
2På den tredje dagen kom det en mann ut fra leiren til Saul, med revne klær og støv på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og viste sin respekt.
13David spurte den unge mannen som fortalte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en fremmed, en amalekitt.
14David sa til ham: Hvordan var det at du ikke var redd for å rekke ut hånden din for å skade Herrens salvede?
4David spurte ham: Hva har skjedd? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folkene har flyktet fra slaget, mange menn har falt og dødd; og Saul og hans sønn Jonathan er også døde.
5David sa til den unge mannen som fortalte ham: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonathan er døde?
6Den unge mannen svarte: Jeg kom tilfeldigvis forbi fjellet Gilboa, og der så jeg Saul som lente seg mot spydet sitt, mens stridsvognene og rytterne fulgte tett etter ham.
7Og da Saul så meg bak seg, ropte han på meg, og jeg svarte: Her er jeg.
8Han spurte meg: Hvem er du? Jeg sa: Jeg er en amalekitt.
16Og mannen sa til Eli: Jeg er han som kom ut av hæren, og jeg har flyktet fra slaget i dag. Og Eli spurte: Hva har skjedd, min sønn?
13Og David sa til ham: Til hvem tilhører du? og hvor er du fra? Og han sa: Jeg er en ung mann fra Egypt, tjener til en amalekitt; og min herre forlot meg, fordi jeg ble syk for tre dager siden.
57Og da David kom tilbake fra å ha drept filisteren, tok Abner ham med og bragte ham foran Saul med filisterens hode i hånden.
58Og Saul sa til ham: 'Hvis sønn er du, unge mann?' Og David svarte: 'Jeg er sønn av din tjener Jesse fra Betlehem.'
1Og David sa i sitt hjerte: Jeg vil nå en dag omkomme ved Sauls hånd; det er ikke bedre for meg enn å flykte raskt til filistrenes land; da vil Saul miste motet til ikke å lete etter meg mer på noen av Israels kyster, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.
18Så David flyktet og slapp unna, og kom til Samuel i Rama, og fortalte ham alt det Saul hadde gjort mot ham. Og han og Samuel gikk og bodde i Naioth.
10Og David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og gikk til Akish, kongen av Gath.
1Og David flyktet fra Naioth i Rama, og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hvilken urett har jeg begått? Hva er min synd foran din far, at han ønsker å ta livet mitt?
45Da sa David til filisteren: 'Du kommer til meg med sverd, og med spyd, og med skjold: men jeg kommer til deg i navnet til Herren over hærer, Israels Guds, som du har utfordret.'
8David reiste seg også etterpå, gikk ut av hulen, og ropte til Saul: Min herre, kongen. Og da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden.
9Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på menns ord, som sier: Se, David søker ditt onde?
5Og David reiste seg og kom til stedet hvor Saul hadde slått leir; og David så hvor Saul lå, sammen med Abner, sønn av Ner, militærlederen, mens mennene lå rundt ham.
6Da svarte David og sa til Ahimelek, hittitten, og til Abishai, sønn av Zeruiah, bror til Joab, Hvem vil gå ned med meg til Sauls leir? Og Abishai sa: Jeg vil gå med deg.
1Så kom David til Nob for å møte presten Ahimelech. Ahimelech ble redd da han så David, og spurte: «Hvorfor er du alene, og ingen er med deg?»
5Og se, Saul kom fra flokken i marken; og Saul sa: "Hva har skjedd med folket at de gråter?" Og de fortalte ham nyhetene fra mennene i Jabesh.
10Da sa David: O HERRE Gud av Israel, din tjener har virkelig hørt at Saul søker å komme til Keilah for å ødelegge byen på grunn av meg.
11Vil mennene i Keilah overgi meg i hans hånd? Kommer Saul ned slik som din tjener har hørt? O HERRE Gud av Israel, jeg ber deg, si til din tjener. Og Herren sa: Han vil komme ned.
15Og David sa til ham: "Kan du føre meg ned til denne troppen?" Og han sa: "Svor til meg ved Gud, at du ikke vil drepe meg eller levere meg i hendene på min herre, så skal jeg føre deg ned til denne troppen."
13Så sto David og mennene hans, som var omtrent seks hundre, opp og dro bort fra Keilah, og de flyktet dit de kunne komme unna. Og det ble rapportert til Saul at David hadde sluppet unna; derfor ga han opp å dra ut.
3Og jeg vil gå ut og stille meg ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil snakke med min far om deg; og hva jeg finner ut, vil jeg fortelle deg.
29Og David sa: 'Hva har jeg nå gjort? Finnes det ikke en grunn?'
1Da Saul kom tilbake fra å forfølge filisterne, ble det meldt til ham: Se, David er i ørkenen i Engedi.
8Og han stod og ropte til Israels hær og sa til dem: 'Hvorfor er dere kommet ut for å stille opp til kamp? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Velg en mann for dere, og la ham komme ned til meg.'
22Og David svarte og sa: Se, kongens spyd! La en av de unge komme bort og hente det.
3Og Saul slo leir i Hachilah, hvor det ligger foran Jeshimon, langs veien. Men David ble i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham.
31Og da ordene som David hadde sagt ble hørt, ble de fortalt for Saul; og han sendte bud etter David.
9Og David svarte Rechab og Baanah, hans bror, sønnene av Rimmon, Beerothitterne, og sa til dem: Så sant HERREN lever, som har reddet min sjel fra all motgang,
1David forlot derfor dette stedet og rømte til hulen i Adullam. Da brødrene hans og hele familien hans fikk høre det, kom de ned til ham dit.
20Og David stod opp tidlig om morgenen, lot sauene være hos en vokter, og gikk av sted som Jesse hadde befalt; han kom til leiren da hæren var i ferd med å dra ut til kampen.
15Og David så at Saul var kommet ut for å søke etter livet hans; og David var i ørkenen i Zif i skogen.
23Mens han snakket med dem, kom Goliat, filisten fra Gath, ut fra filisternes leir og talte de samme ordene; David hørte dem.
55Og da Saul så David gå frem mot filisteren, sa han til Abner, hærens kaptein: 'Abner, hvis sønn er denne unge mannen?' Og Abner sa: 'Så sant ditt liv, o konge, jeg vet det ikke.'
17Og Saul kjente Davids stemme og sa: Er dette din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, min herre, o konge.
3Og han kom til fårefoldene langs veien, hvor det var en hule; Saul gikk inn for å gjøre sitt behov, men David og hans menn var igjen på bakveggen av hulen.
18Gjør det nå, for Herren har talt om David, og sagt: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd, og fra hånden til alle deres fiender.
20Og en av sønnene til Ahimelek, som het Abiathar, unnslapp, og flyktet etter David.
13Så gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell langt unna; det var et stort rom imellom dem:
9Og hele folket stridte i alle Israels stammer, og sa: "Kongen reddet oss fra fiendene våre, og han fridde oss fra filistrene; men nå har han flyktet ut av landet for Absalom."
16David sa til ham: Ditt blod vil komme over ditt eget hode; for din munn har vitnet mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17David klaget med denne klagesangen over Saul og over Jonathan hans sønn:
15Og David sa til Abner: Er ikke du en tapper mann? Og hvem er som du i Israel? Hvorfor har du ikke vernet landets konge? For en av folket kom inn for å ødelegge din herre, kongen.