2 Samuelsbok 11:12
Og David sa til Uria, Bli her i dag også, så vil jeg la deg dra i morgen. Så Uria ble i Jerusalem også den dagen.
Og David sa til Uria, Bli her i dag også, så vil jeg la deg dra i morgen. Så Uria ble i Jerusalem også den dagen.
Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så skal jeg la deg reise i morgen. Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.
Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen. Uria ble da i Jerusalem den dagen og dagen etter.
Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen. Og Uria ble i Jerusalem den dagen og også den neste.
David sa da til Uria: «Bli her i dag også, så skal jeg sende deg avsted i morgen.» Uria ble derfor i Jerusalem både den dagen og den neste.
David sa til Uria: «Bli her også i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen.» Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.
David sa til Uria: Bli her i dag også, så skal jeg la deg dra i morgen. Så ble Uria i Jerusalem den dagen og dagen etter.
David sa til Uria: 'Bli her i dag også, og i morgen vil jeg sende deg tilbake.' Uria ble i Jerusalem den dagen og den neste.
David sa til Uria: "Bli her i dag også, så vil jeg sende deg av sted i morgen." Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.
David sa til Uriah: 'Bli her i dag, for i morgen skal jeg sende deg hjem.' Slik ble Uriah værende i Jerusalem den dagen og også neste dag.
David sa til Uria: "Bli her i dag også, så vil jeg sende deg av sted i morgen." Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.
Da sa David til Uria: Bli her også i dag, og i morgen skal jeg sende deg tilbake. Uria ble da i Jerusalem den dagen og den neste.
Then David said to Uriah, 'Stay here one more day, and tomorrow I will send you back.' So Uriah stayed in Jerusalem that day and the next.
David sa til Uria: 'Bli her enda i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen.' Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den følgende.
Da sagde David til Uria: Bliv og idag her, saa vil jeg imorgen lade dig fare; saa blev Uria i Jerusalem den samme Dag og den anden Dag.
And David said to Uriah, Tarry here to day also, and to morrow I will let thee depart. So Uriah abode in Jerusalem that day, and the morrow.
Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så vil jeg la deg dra i morgen. Uria ble da i Jerusalem den dagen og den neste.
Then David said to Uriah, Stay here today also, and tomorrow I will let you depart. So Uriah remained in Jerusalem that day and the next.
David sa til Uria: «Bli her også i dag, så skal jeg la deg dra i morgen.» Så ble Uria i Jerusalem den dagen, og den neste.
David sa til Uria: 'Bli her i dag også, og i morgen skal jeg sende deg av sted.' Uria ble i Jerusalem den dagen og den neste.
David sa til Uria: Bli her i dag også, så vil jeg la deg dra i morgen. Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.
David sa til Uria: "Bli her i dag også, så skal jeg la deg dra i morgen." Uria ble da i Jerusalem den dagen og dagen etter.
Dauid sayde vnto Vria: Abyde here then to daye, tomorow wil I let the go. So Vrias abode at Ierusalem the same daye, and the nexte also.
Then Dauid sayd vnto Vriah, Tary yet this day, & to morow I will send thee away. So Vriah abode in Ierusalem that day, and the morowe.
And Dauid saide vnto Urias: Tary here this day also, and to morow I wil let thee departe. And so Urias abode in Hierusalem that day, and the morow.
And David said to Uriah, Tarry here to day also, and to morrow I will let thee depart. So Uriah abode in Jerusalem that day, and the morrow.
David said to Uriah, Stay here today also, and tomorrow I will let you depart. So Uriah abode in Jerusalem that day, and the next day.
And David saith unto Uriah, `Abide in this `place' also to-day, and to-morrow I send thee away;' and Uriah abideth in Jerusalem, on that day, and on the morrow,
And David said to Uriah, Tarry here to-day also, and to-morrow I will let thee depart. So Uriah abode in Jerusalem that day, and the morrow.
And David said to Uriah, Tarry here to-day also, and to-morrow I will let thee depart. So Uriah abode in Jerusalem that day, and the morrow.
And David said to Uriah, Be here today, and after that I will let you go. So Uriah was in Jerusalem that day and the day after.
David said to Uriah, "Stay here today also, and tomorrow I will let you depart." So Uriah stayed in Jerusalem that day, and the next day.
So David said to Uriah,“Stay here another day. Tomorrow I will send you back.” So Uriah stayed in Jerusalem both that day and the following one.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og det skjedde, etter at året var ute, på den tiden da kongene drar ut i krig, at David sendte Joab og hans menn samt hele Israel; de ødela Ammons barn og beleiret Rabbah. Men David ble i Jerusalem.
2Og en kveld steg David opp fra sengen sin og gikk opp på taket av kongens hus; fra taket så han en kvinne som badet, og kvinnen var svært vakker.
3Og David sendte bud for å vite hvem denne kvinnen var. En av dem svarte, Er ikke dette Batseba, datter av Eliam, kona til Uria hititten?
4Og David sendte budbringere og hentet henne; hun kom inn til ham, og han lå med henne; for hun var ren: og hun returnerte til sitt hus.
5Og kvinnen ble gravid og sendte bud til David og sa, Jeg er gravid.
6Og David sendte til Joab og sa, Send meg Uria hititten. Og Joab sendte Uria til David.
7Og når Uria kom til ham, spurte David ham hvordan det gikk med Joab, hvordan folket hadde det, og hvordan krigen utviklet seg.
8Og David sa til Uria, Gå hjem og vask føttene dine. Uria forlot kongens hus, og det ble sendt til ham en middag fra kongen.
9Men Uria sov ved døren til kongens hus med alle sin herres tjenere, og gikk ikke ned til sitt hus.
10Og da David fikk vite at Uria ikke gikk hjem, sa David til Uria, Har du ikke nettopp kommet fra reisen din? Hvorfor gikk du da ikke hjem?
11Og Uria sa til David, Paktens ark, Israel og Juda ligger i telt; min herre Joab og hans menn leirer i ouvert; skal jeg da gå hjem for å spise og drikke og være med kona mi? Så sant du lever, og så sant sjelen din lever, jeg vil ikke gjøre dette.
13Og da David hadde kalt ham, spiste og drakk han foran ham; David gjorde ham beruset; og om kvelden gikk han ut for å ligge på sengen med sine herrestjenere, men gikk ikke hjem.
14Og det skjedde om morgenen at David skrev et brev til Joab og sendte det med Uria.
15I brevet skrev han, Sett Uria i fronten av den toughest kampen, og trekk dere tilbake fra ham, så han kan bli slått og dø.
16Og det skjedde, da Joab observerte byen, at han satte Uria på et sted hvor han visste at de modige mennene var.
17Og mennene i byen gikk ut og kjempet mot Joab; flere av Davids tjenere falt; og Uria hititten døde også.
18Så Joab sendte og rapporterte til David om alt som hadde skjedd i krigen;
22Så budbringeren gikk, og kom og viste David alt som Joab hadde sendt ham for.
23Og budbringeren sa til David, Sannlig, mennene vant over oss og kom ut til oss på marken, og vi hadde overtaket på dem til vi nådde porten.
24Og skyterne skjøt fra muren mot dine tjenere; og noen av kongens tjenere er døde, og din tjener Uria hititten er død også.
25Da sa David til budbringeren, Slik skal du si til Joab, La ikke denne saken opprøre deg; sverdet fortærer en så vel som en annen; styrk striden din mot byen og se til å vinne den; oppmuntre ham.
26Og da Urias kone hørte at Uria, mannen hennes, var død, sørget hun for mannen sin.
27Og da hun hadde sørget ferdig, sendte David bud for å hente henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mislikte Gud.
9Hvorfor har du foraktet Herrens bud og gjort det som er ondt i hans øyne? Du har drept Uria, hetitten, med sverdet og tatt hans hustru til deg, og du har slått ham med Ammonittenes sverd.
10Derfor vil sverdet aldri skilles fra ditt hus; fordi du har foraktet meg og tatt Uria, hetitten, som din hustru.
11Slik sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykker over deg fra ditt eget hus, og jeg vil ta dine kvinner foran deg og gi dem til din nabo, og han skal ligge med dem for solen å se.
15Og Natan dro tilbake til sitt hus. Og Herren lot barnet som Uria hadde fått med David, bli veldig sykt.
16Derfor ba David Gud for barnet; og David fastet og gikk inn og lå hele natten på jorden.
5For David gjorde det som var rett i Herrens øyne, og vendte ikke bort fra noe av det han befalte ham i alle sine dager, bortsett fra i saken om Uriah hetitten.
41Uria, Hittitten; Zabad, sønn av Ahlai,
19Da sa kongen til Ittai Gittitten: Hvorfor følger du med oss? Gå tilbake til din plass og bli hos kongen, for du er en fremmed og også en eksilant.
20Siden du bare kom i går, skulle jeg i dag be deg om å følge med oss? Se, jeg går dit jeg kan; vend tilbake, og ta med deg brødrene dine: må nåde og sannhet være med deg.
22Slik og mer skal Gud gjøre med Davids fiender, dersom jeg lar noen av de som urinerer mot muren, bli igjen av alt som tilhører ham, ved morgenlyset.
39Uriah, hettitten: sytti i alt.
28Da svarte kong David og sa: Kall på Batseba. Og hun kom inn til kongen og sto foran ham.
11For da David var stått opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
13Og David sa til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Herren har også tilgitt deg din synd; du skal ikke dø.
10David sa videre: Så sant Herren lever, Herren skal slå ham; eller hans dag skal komme til å dø; eller han skal falle i kamp og omkomme.
20Og hvis kongens vrede stiger opp, og han sier til deg, Hvorfor kom dere så nær byen under kampen? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?
27Og det skjedde den neste dagen, som var den andre dagen i måneden, at Davids plass var tom; og Saul sa til Jonatan, sin sønn: Hvorfor kommer ikke Jesse sin sønn til måltid, verken i går eller i dag?
17I samsvar med alle disse ordene og i forhold til denne visjonen talte Natan til David.
15I tråd med alle disse ordene, og ifølge denne visjonen, talte Natan til David.
1Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens pakt- ark forblir fortsatt under gardiner.
7Og David bodde i slottet; derfor kalte de den Davids by.
28Se, jeg vil bli værende i sletten i ørkenen, inntil dere sender ord til meg for å gi meg beskjed.
11Saul sendte også bud til Davids hus for å overvåke ham og drepe ham om morgenen; og Michal, Davids kone, fortalte ham og sa: "Hvis du ikke redder livet ditt i natt, vil du bli drept i morgen."
31Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og viste kongen respekt, og sa: La min herre konge David leve for alltid.
32Og kong David sa: Kall på presten Zadok, og profeten Nathan, og Benaiah, sønn av Jehojada. Og de kom foran kongen.
3Og denne natten kom Guds ord til Natan og sa til ham:
35Og da hele folket kom for å få David til å spise kjøtt mens det ennå var dag, sverget David, og sa: Så må Gud gjøre med meg, og mer også, om jeg smaker brød, eller noe annet, til solen går ned.