2 Samuelsbok 11:25
Da sa David til budbringeren, Slik skal du si til Joab, La ikke denne saken opprøre deg; sverdet fortærer en så vel som en annen; styrk striden din mot byen og se til å vinne den; oppmuntre ham.
Da sa David til budbringeren, Slik skal du si til Joab, La ikke denne saken opprøre deg; sverdet fortærer en så vel som en annen; styrk striden din mot byen og se til å vinne den; oppmuntre ham.
Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne. Sverdet fortærer den ene som den andre. Gjør angrepet sterkere mot byen og riv den ned. Gå og oppmuntre ham.
Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette mishage deg, for sverdet eter nå den ene, nå den andre. Sett inn angrepet ditt hardere mot byen og riv den ned! Og styrk ham.
Da sa David til budbæreren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne, for sverdet sluker nå den ene, nå den andre. Press angrepet ditt mot byen og riv den ned! Oppmuntre ham.
David sa til budbringeren: «Si dette til Joab: 'La deg ikke bli opprørt over dette, for sverdet rammer både den ene og den andre. Fortsett å kjempe mot byen og ødelegg den.' Oppmuntre ham!»
Da sa David til budbringeren: «Slik skal du si til Joab: ‘Ta det ikke tungt over dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør kampen hardere mot byen og riv den ned,’ og du skal oppmuntre ham.»
David sa til utsendingen: Si til Joab at han ikke skal ta denne saken tungt. Sverd fortærer både her og der. Fortsett å kjempe mot byen og ødelegg den! Gi ham mot.
David sa til budbæreren: 'Si til Joab: La ikke dette være vondt i dine øyne. For sverdet fortærer nå den ene, nå den andre. Dra sterkere inn mot byen og ødelegg den!' Oppmuntre ham!
David sa til budbringeren: "Dette skal du si til Joab: 'La deg ikke plage av dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør slaget mot byen sterkere og overvinn den.' Oppmuntre ham slik."
Da sa David til budbæreren: 'Slik skal du tale til Joab: La ikke dette mislike deg, for sverdet sluker både den ene og den andre. Gjør kampene dine sterkere mot byen, overlegn den, og oppmuntre ham.'
David sa til budbringeren: "Dette skal du si til Joab: 'La deg ikke plage av dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør slaget mot byen sterkere og overvinn den.' Oppmuntre ham slik."
David sa til budbringeren: Slik skal du si til Joab: "La ikke dette forurolige deg, for sverdet fortærer den ene så vel som den andre. Styrk din kamp mot byen og ødelegg den." Oppmuntre ham!
David said to the messenger, 'Say this to Joab: Don’t let this thing upset you, for the sword devours one as well as another. Press your attack against the city and destroy it. Encourage him.'
David sa til sendebudet: 'Slik skal du si til Joab: La dette ikke være ondt i dine øyne, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Forsterk kampen mot byen, ødelegg den!'
Og David sagde til Budet: Saa skal du sige til Joab: Lad ikke den Gjerning synes ond for dine Øine, thi Sværdet fortærer paa den og den (Maade); hold fast ved med din Krig imod Staden og nedbryd den! og gjør ham frimodig.
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another: make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
David sa til budbæreren: Si til Joab: La ikke dette mishage deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Forsterk angrepet mot byen og ødelegg den! Oppmuntre jo ham!
Then David said to the messenger, Thus you shall say to Joab: Do not let this thing trouble you, for the sword devours one as well as another. Strengthen your attack against the city, and overthrow it. So encourage him.
Da sa David til budbringeren: «Slik skal du si til Joab: 'La ikke dette uroe deg, for sverdet sluker den ene så vel som den andre; styrk kampen mot byen og ødelegg den.' Oppmuntre ham.»
David sa til sendebudet: 'Si til Joab: La ikke dette plage deg, for sverdet fortærer både den ene og den andre; forsterk angrepet mot byen og ødelegg den. Oppmuntre ham.'
David sa til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette bekymre deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Legg mer kraft i kampene mot byen og ødelegg den. Oppmuntre ham.
David sa til budbæreren: "Si til Joab: 'La det ikke bekymre deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Forsterk angrepet mot byen og innta den.'" "Sett mot i ham."
Dauid sayde vnto the messaunger: Thus shalt thou saye vnto Ioab: Let not yt vexe the, for the swerde consumeth now one now another. Go forth with the battayll against the cite, that thou mayest destroye it, and coforte the men.
Then Dauid said vnto the messenger, Thus shalt thou say vnto Ioab, Let not this thing trouble thee: for the sworde deuoureth one as well as another: make thy battell more strong against the citie & destroy it, & encourage thou him.
And Dauid saide vnto the messenger, thus shalt thou saye vnto Ioab: Let not that thing trouble thee, for ye sword deuoureth one as well as another: Make thy battayle more strong against the citie to ouerthrowe it, & encourage thou him.
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another: make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
Then David said to the messenger, Thus shall you tell Joab, Don't let this thing displease you, for the sword devours one as well as another; make your battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage you him.
And David saith unto the messenger, `Thus dost thou say unto Joab, Let not this thing be evil in thine eyes; for thus and thus doth the sword devour; strengthen thy warfare against the city, and throw it down -- and strengthen thou him.'
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another; make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another; make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
Then David said to the man, Go and say to Joab, Do not let this be a grief to you; for one man may come to his death by the sword like another: put up an even stronger fight against the town, and take it: and do you put heart into him.
Then David said to the messenger, "Thus you shall tell Joab, 'Don't let this thing displease you, for the sword devours one as well as another. Make your battle stronger against the city, and overthrow it.' Encourage him."
David said to the messenger,“Tell Joab,‘Don’t let this thing upset you. There is no way to anticipate whom the sword will cut down. Press the battle against the city and conquer it.’ Encourage him with these words.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og David sendte til Joab og sa, Send meg Uria hititten. Og Joab sendte Uria til David.
7Og når Uria kom til ham, spurte David ham hvordan det gikk med Joab, hvordan folket hadde det, og hvordan krigen utviklet seg.
8Og David sa til Uria, Gå hjem og vask føttene dine. Uria forlot kongens hus, og det ble sendt til ham en middag fra kongen.
9Men Uria sov ved døren til kongens hus med alle sin herres tjenere, og gikk ikke ned til sitt hus.
10Og da David fikk vite at Uria ikke gikk hjem, sa David til Uria, Har du ikke nettopp kommet fra reisen din? Hvorfor gikk du da ikke hjem?
11Og Uria sa til David, Paktens ark, Israel og Juda ligger i telt; min herre Joab og hans menn leirer i ouvert; skal jeg da gå hjem for å spise og drikke og være med kona mi? Så sant du lever, og så sant sjelen din lever, jeg vil ikke gjøre dette.
12Og David sa til Uria, Bli her i dag også, så vil jeg la deg dra i morgen. Så Uria ble i Jerusalem også den dagen.
13Og da David hadde kalt ham, spiste og drakk han foran ham; David gjorde ham beruset; og om kvelden gikk han ut for å ligge på sengen med sine herrestjenere, men gikk ikke hjem.
14Og det skjedde om morgenen at David skrev et brev til Joab og sendte det med Uria.
15I brevet skrev han, Sett Uria i fronten av den toughest kampen, og trekk dere tilbake fra ham, så han kan bli slått og dø.
16Og det skjedde, da Joab observerte byen, at han satte Uria på et sted hvor han visste at de modige mennene var.
17Og mennene i byen gikk ut og kjempet mot Joab; flere av Davids tjenere falt; og Uria hititten døde også.
18Så Joab sendte og rapporterte til David om alt som hadde skjedd i krigen;
19Og han gav budbringeren beskjed om, når du har informert kongen om krigssituasjonen,
20Og hvis kongens vrede stiger opp, og han sier til deg, Hvorfor kom dere så nær byen under kampen? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?
21Hvem var det som drepte Abimelek, sønn av Jerubbesheth? Kastet ikke hun en møllstein på ham fra muren, så han døde i Thebez? Hvorfor nærmet dere dere muren? Så skal du si, Din tjener Uria hititten er død også.
22Så budbringeren gikk, og kom og viste David alt som Joab hadde sendt ham for.
23Og budbringeren sa til David, Sannlig, mennene vant over oss og kom ut til oss på marken, og vi hadde overtaket på dem til vi nådde porten.
24Og skyterne skjøt fra muren mot dine tjenere; og noen av kongens tjenere er døde, og din tjener Uria hititten er død også.
26Og da Urias kone hørte at Uria, mannen hennes, var død, sørget hun for mannen sin.
27Og da hun hadde sørget ferdig, sendte David bud for å hente henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mislikte Gud.
9Hvorfor har du foraktet Herrens bud og gjort det som er ondt i hans øyne? Du har drept Uria, hetitten, med sverdet og tatt hans hustru til deg, og du har slått ham med Ammonittenes sverd.
10Derfor vil sverdet aldri skilles fra ditt hus; fordi du har foraktet meg og tatt Uria, hetitten, som din hustru.
11Slik sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykker over deg fra ditt eget hus, og jeg vil ta dine kvinner foran deg og gi dem til din nabo, og han skal ligge med dem for solen å se.
11Og en av Joabs menn sto ved ham og sa: Den som er for Joab, og den som er for David, la ham gå etter Joab.
15David kalte en av de unge mennene og sa: Gå nærmere og drep ham. Og han slo ham, så han døde.
6Og David var sterkt fortvilet; for folket talte om å steine ham, fordi de var bedrøvet over sønnene og døtrene sine: men David styrket seg selv i Herren sin Gud.
31Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned, og grav ham; så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra huset til min far.
7Da David hørte om dette, sendte han Joab med hele hæren av de tapre mennene.
15For det skjedde da David var i Edom, og Joab, sjefen for hæren, var gått opp for å begrave de drepte, etter at han hadde slått hver mann i Edom;
3Og Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er! Men, min Herre kongen, er de ikke alle dine tjenere? Hvorfor ønsker da min Herre dette? Hvorfor vil han påføre Israel synd?
4Men kongens ord hadde mer makt enn Joabs ord. Derfor dro Joab bort, og gikk gjennom hele Israel, og kom til Jerusalem.
12Vær sterke og la oss stå opp og kjempe for vårt folk og for byene til vår Gud; la Herren gjøre det han synes er best.
13Og David sa til mennene sine: La hver mann binde på sitt sverd. Og de bandt på sitt sverd; og David bandt også på sitt sverd; og omtrent fire hundre menn dro opp etter David, men to hundre ble igjen ved bagasjen.
10David sa videre: Så sant Herren lever, Herren skal slå ham; eller hans dag skal komme til å dø; eller han skal falle i kamp og omkomme.
1Og det skjedde, etter at året var ute, på den tiden da kongene drar ut i krig, at David sendte Joab og hans menn samt hele Israel; de ødela Ammons barn og beleiret Rabbah. Men David ble i Jerusalem.
14Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, og la oss flykte; for dersom vi blir værende, vil vi ikke unnslippe Absalom. Vær raske med å dra, ellers kan han overrumple oss og påføre oss skade, og slå byen med sverdet.
5Du vet også hva Joab, sønn av Zeruja, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jether; han drepte dem og utøste krigens blod under fred. Han bar blodet fra krigen på sitt belte og i skoene sine.
6Så handle etter din visdom, og la ham dø i fred.
23Da sa David: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss, som har bevart oss og gitt oss seier over kompaniet som kom mot oss."
13Vær modige, og la oss handle tappert for vårt folk og for byene i vår Gud; og la Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
3Og Joab sa til kongen: Måtte Herren din Gud legge til folket hundre ganger så mange som de er, og måtte kongen få se det selv! Men hvorfor ønsker kongen å gjøre dette?
21Saken er ikke slik: men en mann fra Efraim-fjellene, ved navn Sheba, sønn av Bichri, har løftet sin hånd mot kongen, selv mot David; overlever ham bare til oss, så vil jeg dra bort fra byen. Og kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet til deg over muren.
8Så sendte David Joab og hele hæren med de mektige mennene.
15Og Natan dro tilbake til sitt hus. Og Herren lot barnet som Uria hadde fått med David, bli veldig sykt.
11Og David sparte verken mann eller kvinne i live for å bringe nyheter til Gat, og sa: For at de ikke skulle kunne rapportere om oss, og si: Slik gjorde David, og slik vil han alltid gjøre mens han bor i filistrenes land.
5Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: "Du har gjort dine tjenere skamfulle i dag, de som har reddet livet ditt og livene til dine sønner og døtre, samt livene til dine koner og medhustruer.
3Og David sendte bud for å vite hvem denne kvinnen var. En av dem svarte, Er ikke dette Batseba, datter av Eliam, kona til Uria hititten?
27Og Joab sendte bud til David og sa: Jeg har kjempet mot Rabba, og jeg har tatt vannbyen.
28Så samle folket, og leir deg mot byen og ta den; ellers kan jeg ta byen, og den vil bli kalt etter mitt navn.