2 Samuelsbok 13:12
Men hun svarte ham: "Nei, min bror, ikke tvang meg; for ingen slik ting må gjøres i Israel: gjør ikke denne galskapen."
Men hun svarte ham: "Nei, min bror, ikke tvang meg; for ingen slik ting må gjøres i Israel: gjør ikke denne galskapen."
Hun svarte: Nei, min bror, tving meg ikke; for slikt bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne dårskapen.
Hun sa til ham: Nei, bror, gjør meg ikke vold! Slikt blir ikke gjort i Israel. Gjør ikke denne skammelige ugjerningen.
Men hun sa til ham: Nei, bror! Gjør ikke vold mot meg! Slikt gjør en ikke i Israel. Gjør ikke denne skjendige gjerningen.
Tamar svarte: 'Nei, bror! Ikke krenk meg, for slik gjør man ikke i Israel. Gjør ikke denne skammelige handlingen.'
Men hun svarte ham: Nei, min bror, tving meg ikke; for slik en ting gjøres ikke i Israel. Gjør ikke denne skammelige handlingen.
Hun svarte: Nei, bror, krenk meg ikke, for en slik skam er det ikke lov å gjøre i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen.
Men hun svarte: "Nei, min bror! Ikke gjør meg noe vondt, for dette gjør man ikke i Israel. Ikke gjør denne skammelige handlingen.
Hun svarte ham: Nei, min bror! Tving meg ikke, for slik bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen.
Hun svarte: «Nei, min bror, tving meg ikke; for slik skal det ikke skje i Israel. Ikke begå denne tåpeligheten.»
Hun svarte ham: Nei, min bror! Tving meg ikke, for slik bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen.
Hun svarte ham: 'Nei, min bror! Voldta meg ikke, for slike ting gjøres ikke i Israel! Gjør ikke en slik skammelig handling!'
She answered him, 'No, my brother! Don’t force me. Such a thing should not be done in Israel! Don’t do this outrageous thing.'
Hun svarte: "Nei, bror! Gjør meg ikke noe ondt! Slike ting gjøres ikke i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen!
Og hun sagde til ham: Ikke saa, min Broder, krænk mig ikke, thi man bør ikke saaledes gjøre i Israel; gjør ikke denne Daarlighed.
And she answered him, Nay, my brother, do not force me; for no such thing ought to be done in Israel: do not thou this folly.
Hun svarte: Nei, min bror! Ikke tving meg. Slikt blir ikke gjort i Israel. Denne form for skam bør du ikke begå.
And she answered him, No, my brother, do not force me; for no such thing should be done in Israel: do not commit this disgrace.
Hun svarte ham: Nei, min bror, tving meg ikke, for slike ting skal ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne dårskapen.
Hun svarte: 'Nei, min bror, gjør ikke dette, for slikt gjøres ikke i Israel; gjør ikke denne uhyrlighet.
Hun svarte ham: Nei, min bror, tving meg ikke; for slikt bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne dårskapen.
Men hun svarte ham: "Å, min bror, ikke gjør meg skam! Det er ikke rett at slike ting skjer i Israel. Ikke gjør denne uretten."
Neuertheles she saide: Oh no my brother, force me not: for so do they not in Israel, do not thou soch foly.
But shee answered him, Nay, my brother, doe not force me: for no such thing ought to be done in Israel: commit not this follie.
And she aunswered him: Nay my brother, do not force me, for there hath no such thing ben done in Israel: Do not thou this folly.
And she answered him, Nay, my brother, do not force me; for no such thing ought to be done in Israel: do not thou this folly.
She answered him, No, my brother, do not force me; for no such thing ought to be done in Israel. Don't you do this folly.
And she saith to him, `Nay, my brother, do not humble me, for it is not done so in Israel; do not this folly.
And she answered him, Nay, my brother, do not force me; for no such thing ought to be done in Israel: do not thou this folly.
And she answered him, Nay, my brother, do not force me; for no such thing ought to be done in Israel: do not thou this folly.
And answering him, she said, O my brother, do not put shame on me; it is not right for such a thing to be done in Israel: do not this evil thing.
She answered him, "No, my brother, do not force me! For no such thing ought to be done in Israel. Don't you do this folly.
But she said to him,“No, my brother! Don’t humiliate me! This just isn’t done in Israel! Don’t do this foolish thing!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og hva skal bli av min skam? Og du vil bli betraktet som en av de tåpelige i Israel. Nå ber jeg deg, tal til kongen; for han vil ikke hindre meg fra deg."
14Men han ville ikke høre på stemmen hennes; men, fordi han var sterkere enn hun, tvang han henne og la seg med henne.
10Og Amnon sa til Tamar: "Bring maten inn i rommet, så jeg kan spise av hånden din." Og Tamar tok kakene hun hadde laget og bar dem inn i rommet til Amnon, sin bror.
11Og da hun hadde brakt dem til ham for å spise, grep han tak i henne og sa: "Kom og vær med meg, min søster."
23Og mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: "Nei, mine brødre, nei, vær så snill, gjør ikke så vondt; siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne dårskapen."
24Se, her er min datter, en jomfru, og hans medhustru; dem vil jeg gi dere nå, og ydmyke med dem, og gjøre med dem hva som virker godt for dere; men til denne mannen må dere ikke gjøre noe så avskyelig.
16Og hun sa til ham: "Det er ingen grunn; denne ondskapen i å sende meg bort er verre enn det som ble gjort mot meg." Men han ville ikke høre på henne.
7Og Jakobs sønner kom ut av marken da de hørte det; og mennene var opprørt, og de var meget vrede, fordi han hadde begått en skam i Israel ved å ligge med Jakobs datter; dette måtte ikke skje.
20Og Absalom, hennes bror, sa til henne: "Har Amnon, din bror, vært med deg? Hold nå fred, min søster; han er din bror; la ikke dette oppta tankene dine." Så Tamar ble forlatt i sin bror Absaloms hus.
31Og de sa: Skulle han behandle vår søster som en kvinne av lav moralsk standard?
12Og hun er min søster; hun er datteren til min far, men ikke datteren til min mor; hun ble min kone.
16Og han snudde seg til henne langs veien og sa: Kom, la meg gå inn til deg; (for han visste ikke at hun var svigerdatteren hans). Hun sa: Hva vil du gi meg for at du kan gå inn til meg?
12Be meg om hva som helst i medgift og gave, så vil jeg gi det dere ber om; men gi meg jenta til kone.
13Og Jakobs sønner svarte Sikem og Hamor, hans far, med list, og sa, fordi han hadde vanæret Dina, deres søster:
14Og de sa til dem: Vi kan ikke gjøre dette, å gi vår søster til en som ikke er omskåret; for det ville være en skam for oss.
11Du skal ikke avdekke nakenheten til din fars kones datter; hun er din søster; du skal ikke avdekke nakenheten hennes.
12Du skal ikke avdekke nakenheten til din fars søster; hun er din fars nære slektning.
13Du skal ikke avdekke nakenheten til din mors søster; hun er din mors nære slektning.
5Sa han ikke til meg: «Hun er min søster?» Og hun selv sa: «Han er min bror.» Jeg har handlet i hjertets renhet.
26Men angående piken skal du gjøre henne ingenting; piken har ingen synd som fortjener døden: for som når en mann reiser seg mot sin nabo og slår ham ihjel, slik er denne saken:
27For han fant henne på marken, og den forlovede piken ropte, men det var ingen som kom til hennes unnsetning.
36Og hun sa til ham: "Far, hvis du har åpnet munnen din for Herren, gjør med meg etter det som du ba om; for Herren har hevet hevn for deg mot dine fiender, mot ammonittene."
37Og hun sa til sin far: "Gi meg to måneder, slik at jeg kan klage over min jomfrudom, jeg og mine venninner."
14Og gir anledning til tale mot henne og fører et dårlig rykte på henne og sier: Jeg tok denne kvinnen, og da jeg kom til henne, fant jeg henne ikke som jomfru.
19Hvorfor sa du: 'Hun er min søster', så jeg kunne ta henne til kone? Nå, her er din kone; ta henne og dra!
11Og hele Israel skal høre om dette og frykte, og ikke gjøre noe slikt ondt blant dere.
16Du skal ikke avdekke nakenheten til din brors kone; for det gjelder din brors nakenhet.
21Da skal de bringe ut piken til døren til hennes fars hus, og mennene i byen skal steine henne med steiner så hun dør: fordi hun har gjort en alvorlig synd i Israel, ved å gi av seg selv i sin fars hus; slik skal du fjerne det onde fra blant dere.
2Og hennes far sa: Jeg trodde virkelig at du hatet henne; derfor ga jeg henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Ta henne, jeg ber deg, i stedet for henne.
4Og han sa til ham: "Hvorfor er du, som er kongens sønn, så nedstemt fra dag til dag? Vil du ikke fortelle meg?" Amnon svarte: "Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster."
5Og Jonadab sa til ham: "Legg deg ned på sengen din og simuler sykdom; når din far kommer for å se deg, si til ham: 'Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og lage mat til meg, så jeg kan spise av hånden hennes.'"
17Og hvis en mann tar sin søster, sin fars datter, eller sin mors datter, og ser hennes nakenhet, og hun ser hans nakenhet; det er en synd; og de skal bli avskåret fra sin slekt; han har avdekket sin søsters nakenhet; han skal bære sin synd.
18Og du skal ikke ta en kvinne og gjøre hennes søster til en rival, ved å avdekke nakenheten hennes mens den andre fortsatt lever.
7Og hvis mannen ikke ønsker å ta sin brors kone, skal hans brors kone gå til byporten hvor de eldste sitter og si: Min manns bror nekter å gi sin bror et navn i Israel; han vil ikke oppfylle plikten som en manns bror.
22Forbannet være den som ligger med sin søster, datter til sin far, eller datter til sin mor. Og hele folket skal si: Amen.
2Amnon var så plaget av lengsel etter sin søster Tamar at han ble syk; for hun var jomfru, og Amnon syntes det var vanskelig å gjøre noe med henne.
9Du skal ikke avdekke nakenheten til din søster, datter av din far eller mor, enten hun er født hjemme eller utenfor; du skal ikke avdekke nakenheten hennes.
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre dette? Gud forby at vi, dine tjenere, skulle gjøre noe slikt:
9Det er ingen større i dette huset enn meg; han har ikke holdt noe tilbake fra meg uten deg, fordi du er hans kvinne. Hvordan kan jeg da gjøre denne store ondskapen, og synde mot Gud?
7Og han sa: Jeg ber dere, brødre, ikke vær onde.
37Og min herre fikk meg til å sverge og sa, Du skal ikke ta en kvinne til min sønn av døtrene til kanaanéerne, i det landet jeg bor: