2 Samuelsbok 14:10
Og kongen sa: "Den som sier noe til deg, før ham hit til meg, så skal han ikke røre deg mer."
Og kongen sa: "Den som sier noe til deg, før ham hit til meg, så skal han ikke røre deg mer."
Kongen sa: Om noen sier deg imot, så før ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.
Kongen sa: «Kommer noen og snakker til deg, så før ham hit til meg; han skal ikke lenger røre deg.»
Kongen sa: «Dersom noen setter seg imot deg, så før ham hit til meg; han skal ikke lenger røre deg.»
Kongen sa: «Hvis noen sier noe til deg, så kom til meg, og ingen skal røre deg igjen.»
Kongen sa: Den som taler til deg, før ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.
Kongen sa: «Den som taler mot deg, skal bli brakt til meg, og han skal ikke plage deg mer.»
Kongen svarte henne: 'Den som taler mot deg, skal du føre hit til meg, så skal han ikke plage deg mer.'
Og kongen sa: Den som sier noe til deg, bring ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.
Kongen sa: 'Den som enn skulle tale noe imot deg, bring han hit, så vil han ikke lenger skade deg.'
Og kongen sa: Den som sier noe til deg, bring ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.
Kongen svarte: «Om noen truer deg, bring ham hit til meg. Han skal ikke røre deg mer.»
The king replied, "If anyone says anything to you, bring them to me, and they will not bother you again."
Kongen sa: 'Om noen taler til deg, bring ham til meg, og han skal aldri mer røre deg.'
Og Kongen sagde: Den, som taler imod dig, den skal du føre til mig, saa skal han ikke blive ydermere ved at røre ved dig.
And the king said, Whosoever saith ought unto thee, bring him to me, and he shall not touch thee any more.
Kongen svarte: "Hvis noen sier noe til deg, bring ham til meg, så skal han ikke røre deg mer."
And the king said, Whoever says anything to you, bring him to me, and he shall not touch you anymore.
Kongen sa: Hvem enn som sier noe til deg, bring ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.
Kongen sa: 'Den som taler mot deg, bring ham til meg, så skal han ikke plage deg mer.'
Kongen sa: «Hvis noen sier noe til deg, kom til meg, og han skal ikke plage deg mer.»
Kongen svarte: Hvis noen sier noe til deg, la han komme til meg, så skal han ikke plage deg mer.
The kynge sayde: He that speaketh agaynst the, brynge him vnto me, so shall he touch the nomore.
And the King sayde, Bring him to me that speaketh against thee, and he shall touche thee no more.
And the king saide: If any man say ought vnto thee, bring him to me, and he shall hurt thee no more.
And the king said, Whosoever saith [ought] unto thee, bring him to me, and he shall not touch thee any more.
The king said, Whoever says anything to you, bring him to me, and he shall not touch you any more.
And the king saith, `He who speaketh `aught' unto thee, and thou hast brought him unto me, then he doth not add any more to come against thee.'
And the king said, Whosoever saith aught unto thee, bring him to me, and he shall not touch thee any more.
And the king said, Whosoever saith aught unto thee, bring him to me, and he shall not touch thee any more.
And the king said, If anyone says anything to you, make him come to me, and he will do you no more damage.
The king said, "Whoever says anything to you, bring him to me, and he shall not touch you any more."
The king said,“Bring to me whoever speaks to you, and he won’t bother you again!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Da sa hun: "Jeg ber deg, la kongen huske på Herren din Gud, så han ikke lar blodhemnerne ødelegge flere liv; vi ønsker ikke at de skal drepe min sønn." Og han sa: "Så sant Herren lever, skal ikke et hår på din sønns hode falle til jorden."
12Da sa kvinnen: "La din tjenerinne, jeg ber deg, si et ord til min herre kongen." Og han sa: "Si videre."
13Og kvinnen sa: "Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? For kongen taler som en som er skyldig, fordi han ikke henter hjem dem som er bannlyst."
7Og se, hele familien har reist seg mot din tjenerinne og sier: "Gi oss ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for livet til broren han drepte. De vil også utrydde arvingene, slik at de vil utslette det som er igjen av meg; de vil ikke la min mann ha verken navn eller avkom på jorden."
8Og kongen sa til kvinnen: "Gå hjem til deg, og jeg vil ta hånd om saken."
9Og kvinnen fra Tekoah sa til kongen: "Min herre, o konge, synden hviler på meg og min fars hus; men kongen og hans trone er uskyldige."
15Nå som jeg har kommet for å tale om dette til min herre, kongen, er det fordi folket har skapt frykt i meg; og din tjenerinne sa: "Jeg vil nå tale til kongen; kanskje vil kongen imøtekomme ønsket fra sin tjenerinne."
16For kongen vil høre, for å redde sin tjenerinne fra mannen som ønsker å ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
17Da sa din tjenerinne: "Kongens ord skal være en trøst, for som en Guds engel er min herre kongen til å skille mellom godt og ondt. Derfor vil Herren din Gud være med deg."
18Da svarte kongen og sa til kvinnen: "Skjul ikke fra meg det jeg skal spørre deg om." Og kvinnen sa: "La min herre kongen tale."
19Og kongen sa: "Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?" Og kvinnen svarte: "Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan svare verken til høyre eller venstre for noe av det min herre konge har sagt; for din tjener Joab befalte meg, og han la ordene i munnen på din tjenerinne."
3Og kom til kongen og si det på denne måten. Så la Joab ordene i munnen hennes.
4Og da kvinnen fra Tekoah talte til kongen, la hun seg ned på ansiktet mot jorden og bøyde seg, og sa: "Hjelp, o konge."
5Og kongen sa til henne: "Hva plager deg?" Og hun svarte: "Jeg er en enke, og min mann er død."
14Da svarte Ahimelek kongen, og sa: 'Og hvem er så trofast blant alle dine tjenere som David, som er svigersønn til kongen, og alltid gjør dine befalinger, og er ærverdig i ditt hus?'
15Har jeg da begynt å spørre Gud for ham? Langt ifra meg: la ikke kongen legge skylden på sin tjener, eller på hele min fars hus; for din tjener visste ingenting om dette, verken noe.
16Og kongen svarte: 'Du skal absolutt dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.'
11Dessuten, min far, se nå på kanten av kappen din i hånden min: For jeg kuttet av kanten av kappen din, men drepte deg ikke. Så vit og se at det ikke finnes noe ondt eller overtredelse i hånden min, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jakter du på sjelen min for å ta den.
12Herren dømmer mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg; men min hånd skal ikke settes mot deg.
13Som ordtakene fra de gamle sier: Urett kommer fra de onde; men min hånd skal ikke være mot deg.
27Og han har snakket dårlig om din tjener til min herre kongen; men min herre kongen er som en Guds engel: derfor gjør hva som er godt i dine øyne.
10Og kongen sa: Hva har jeg å gjøre med dere, dere sønner av Zeruiah? La ham forbande; for Herren har sagt til ham å forbanne David. Hvem skal da si: Hvorfor har du gjort dette?
30Og kongen sa til ham: "Tre til side og stå her." Og han trådte til side og stod stille.
22Og David sa: "Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Zeruiah, at dere skulle være imot meg denne dagen? Skal noen dødsettes denne dagen i Israel? For vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?"
23Derfor sa kongen til Shimei: "Du skal ikke dø." Og kongen sverget til ham.
52Og Solomon sa: Hvis han viser seg å være en redelig mann, skal ikke et hår på hodet hans falle til jorden; men hvis det finnes ondskap i ham, skal han dø.
12Og mannen sa til Joab: "Selv om jeg fikk tusen shekler sølv, ville jeg ikke rekke ut hånden mot kongens sønn; for under vår hørsel befalte kongen deg, Abishai og Ittai, og sa: 'Vær forsiktige så ingen rører gutten Absalom.'"
13Ellers ville jeg ha begått forræderi mot mitt eget liv; for ingenting er skjult for kongen, og du ville selv ha vært imot meg."
24Og kongen sa: "La ham vende tilbake til sitt eget hus, og la ham ikke se mitt ansikt." Så Absalom returnerte til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
10Og Saul sverget til henne ved Herren og sa: "Så sant Herren lever, skal det ikke skje deg noe straff for dette."
39Og da kongen passerte, ropte han til kongen: Og han sa: Din tjener dro ut midt i slaget; og se, en mann vred seg bort og førte en mann til meg og sa: Behold denne mannen: hvis han på noen måte skulle forsvinne, skal ditt liv være for hans liv, eller ellers skal du betale et talent av sølv.
20Og du, min herre, konge, ser at hele Israel venter på deg, fordi du skal fortelle dem hvem som skal sitte på tronen etter deg.
31Så sa han: "Må Gud gjøre så og mer til meg, hvis hodet til Elisja, sønn av Sjafat, fortsatt er på ham i dag."
16David sa til ham: Ditt blod vil komme over ditt eget hode; for din munn har vitnet mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
27Da svarte kongen og sa: Gi henne det levende barnet, og drep det på ingen måte; hun er moren til det.
10Jeg vil være din konge; finnes det noen annen som kan redde deg i alle dine byer? Hvem sa du: Gi meg en konge og ledere?
30Og det skal skje, når Herren har gjort med min herre i samsvar med alt det gode han har talt om deg, og har utnevnt deg til hersker over Israel;
31At dette ikke skal være en kilde til sorg for deg, eller en anklage for hjertet til min herre, enten hvis du har utgytt blod uten grunn, eller hevnet deg selv; men når Herren har handlet godt med min herre, husk da din tjenestekvinne.
14David sa til ham: Hvordan var det at du ikke var redd for å rekke ut hånden din for å skade Herrens salvede?
10Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i strid. Nå, hvorfor sier dere ikke noe om å bringe kongen tilbake?
15Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger må jeg be deg om å si sannheten til meg i Herrens navn?»
31For så lenge Jesse sin sønn lever på jorden, kan ingen av dere bli etablert. Derfor send nå og hent ham til meg; han må dø.
10Så sant Herren din Gud lever, har det ikke vært et rike eller en nasjon hvor min herre ikke har sendt for å lete etter deg; og da de sa: Han er ikke her, tok han en ed fra det riket og den nasjonen, at de ikke fant deg.
7Derfor, reis deg, gå ut og tal vennlig til dine tjenere: For jeg sverger ved HERREN, dersom du ikke går ut, vil ingen bli igjen med deg i natt; og det vil bli verre for deg enn alt det vonde som har rammet deg fra din ungdom til nå.
3Og jeg vil bringe hele folket tilbake til deg; mannen du leter etter er som om hele folket kom tilbake; da skal alt være i fred.
32Og Absalom svarte Joab: "Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å si: Hvorfor har jeg reist fra Geshur? Det ville vært bedre for meg å ha blitt der; nå la meg se kongens ansikt, og hvis det er noe galt med meg, la ham drepe meg."
31Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned, og grav ham; så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra huset til min far.
26Men hvis han sier: Jeg har ingen glede i deg; se, her er jeg, la ham gjøre med meg som det synes ham rett.
19Og han sa til kongen: "La ikke min herre tilregne meg misgjerninger, og glem ikke det onde jeg har gjort din tjener den dagen din herre kongen dro ut fra Jerusalem; la ikke kongen ta det til sitt hjerte."
9Du skal derfor ikke la ham slippe unna; for du er en klok mann, og du vet hva du bør gjøre med ham; men la ham dø med blod.