2 Samuelsbok 14:4
Og da kvinnen fra Tekoah talte til kongen, la hun seg ned på ansiktet mot jorden og bøyde seg, og sa: "Hjelp, o konge."
Og da kvinnen fra Tekoah talte til kongen, la hun seg ned på ansiktet mot jorden og bøyde seg, og sa: "Hjelp, o konge."
Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden, viste ham ære og sa: Hjelp, konge!
Da kvinnen fra Tekoa kom til kongen, kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: «Hjelp, konge!»
Da kvinnen fra Tekoa kom til kongen, falt hun med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: «Hjelp, konge!»
Da kvinnen fra Tekoa kom til kongen, falt hun ned med ansiktet mot bakken som et tegn på dyp respekt. Hun sa: «Hjelp meg, konge!»
Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet hun seg ned på sitt ansikt til jorden, og hyllet ham, og sa: Hjelp meg, konge!
Kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet seg ned på jorden med ansiktet først, og sa: «Hjelp, konge!»
Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun på sitt ansikt til jorden, bøyde seg og sa: 'Hjelp meg, konge!'
Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun på sitt ansikt mot jorden og bøyde seg og sa: Hjelp, konge!
Da kvinnen fra Tekoah snakket til kongen, falt hun med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: 'Hjelp, o konge!'
Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun på sitt ansikt mot jorden og bøyde seg og sa: Hjelp, konge!
Tekoitkvinnen gikk til kongen, falt på ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: «Hjelp meg, konge!»
When the woman from Tekoa came to the king, she fell on her face to the ground, prostrated herself, and said, "Help, O king!"
Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun ned på sitt ansikt til jorden og hyllet ham og sa: 'Hjelp, konge!'
Og den thekoitiske Qvinde talede til Kongen, og faldt ned til Jorden paa sit Ansigt og nedbøiede sig, og hun sagde: Frels, o Konge!
And when the woman of Tekoah spake to the king, she fell on her face to the ground, and did obeisance, and said, Help, O king.
Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden og ga ham respekt og sa: "Hjelp meg, konge!"
And when the woman of Tekoa spoke to the king, she fell on her face to the ground, and did obeisance, and said, Help, O king.
Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun på sitt ansikt mot jorden og bøyde seg, og sa, Hjelp meg, konge.
Kvinnen fra Tekoa gikk til kongen, falt på ansiktet sitt mot jorden og bøyde seg og sa: 'Hjelp, konge!'
Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet hun seg med ansiktet mot jorden og sa: «Hjelp, konge!»
Kvinnen fra Tekoa gikk til kongen, falt ned med ansiktet mot jorden, ga ham ære og sa: Hjelp meg, konge!
And whan the woman of Thecoa wolde speake with the kynge, she fell vpon hir face to the grounde, and worshipped, and sayde: Helpe me O kynge.
Then the woman of Tekoah spake vnto the king, & fel downe on her face to the ground, and did obeysance, and sayd, Helpe, O King.
And when the woman of Thekoa spake with the king, she fell on her face to the grounde, and did obeysaunce, and sayde: Helpe, O king.
And when the woman of Tekoah spake to the king, she fell on her face to the ground, and did obeisance, and said, Help, O king.
When the woman of Tekoa spoke to the king, she fell on her face to the ground, and did obeisance, and said, Help, O king.
And the woman of Tekoah speaketh unto the king, and falleth on her face to the earth, and doth obeisance, and saith, `Save, O king.'
And when the woman of Tekoa spake to the king, she fell on her face to the ground, and did obeisance, and said, Help, O king.
And when the woman of Tekoa spake to the king, she fell on her face to the ground, and did obeisance, and said, Help, O king.
And the woman of Tekoa came to the king, and falling on her face, gave him honour and said, Give me help, O king.
When the woman of Tekoa spoke to the king, she fell on her face to the ground, and did obeisance, and said, "Help, O king!"
So the Tekoan woman went to the king. She bowed down with her face to the ground in deference to him and said,“Please help me, O king!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og Joab sendte bud til Tekoah og hentet derfra en klok kvinne, og sa til henne: "Jeg ber deg, la deg fremstille som en sørgende, og ta på deg sørgedrakt; smør deg ikke med olje, men vær som en kvinne som har sørget lenge for de døde."
3Og kom til kongen og si det på denne måten. Så la Joab ordene i munnen hennes.
5Og kongen sa til henne: "Hva plager deg?" Og hun svarte: "Jeg er en enke, og min mann er død."
8Og kongen sa til kvinnen: "Gå hjem til deg, og jeg vil ta hånd om saken."
9Og kvinnen fra Tekoah sa til kongen: "Min herre, o konge, synden hviler på meg og min fars hus; men kongen og hans trone er uskyldige."
10Og kongen sa: "Den som sier noe til deg, før ham hit til meg, så skal han ikke røre deg mer."
11Da sa hun: "Jeg ber deg, la kongen huske på Herren din Gud, så han ikke lar blodhemnerne ødelegge flere liv; vi ønsker ikke at de skal drepe min sønn." Og han sa: "Så sant Herren lever, skal ikke et hår på din sønns hode falle til jorden."
12Da sa kvinnen: "La din tjenerinne, jeg ber deg, si et ord til min herre kongen." Og han sa: "Si videre."
15Nå som jeg har kommet for å tale om dette til min herre, kongen, er det fordi folket har skapt frykt i meg; og din tjenerinne sa: "Jeg vil nå tale til kongen; kanskje vil kongen imøtekomme ønsket fra sin tjenerinne."
16For kongen vil høre, for å redde sin tjenerinne fra mannen som ønsker å ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
17Da sa din tjenerinne: "Kongens ord skal være en trøst, for som en Guds engel er min herre kongen til å skille mellom godt og ondt. Derfor vil Herren din Gud være med deg."
18Da svarte kongen og sa til kvinnen: "Skjul ikke fra meg det jeg skal spørre deg om." Og kvinnen sa: "La min herre kongen tale."
19Og kongen sa: "Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?" Og kvinnen svarte: "Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan svare verken til høyre eller venstre for noe av det min herre konge har sagt; for din tjener Joab befalte meg, og han la ordene i munnen på din tjenerinne."
16Og Batseba bøyde seg og hedret kongen. Og kongen sa: Hva ønsker du?
17Hun sa til ham: Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenestepike og sa: Solomon, sønnen din, skal regere etter meg, og han skal sitte på min trone.
20Og Araunah så, og så kongen og tjenerne hans komme mot ham; og Araunah gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot bakken som en tegn på respekt.
14Og han sa til henne: "Hvordan ser han ut?" Og hun sa: "En gammel mann stiger opp; han er dekket med en kappe." Og Saul forsto at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot bakken og tilbad.
23Og da Abigail så David, skyndte hun seg, og steg av eselet, og falt ned for David med ansiktet mot jorden, og bøyde seg for ham,
24Og falt for føttene hans og sa: På meg, min herre, la denne uretten komme over meg: og la din tjenestekvinne få tale i din påhør, og hør ordene hennes.
22Og Joab falt til jorden på sitt ansikt, bøyde seg, og takket kongen: og Joab sa: "I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre, o konge, i og med at kongen har oppfylt ønsket fra sin tjener."
31Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og viste kongen respekt, og sa: La min herre konge David leve for alltid.
41Og hun reiste seg og bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: Se, la din tjenestekvinne være en tjener for å vaske føttene til tjenestene til min herre.
23Og de sa til kongen: Se, Nathan profeten. Og da han kom inn foran kongen, bøyde han seg dypt.
18Og Batseba sa: Greit; jeg vil tale for deg til kongen.
19Så gikk Batseba til kong Salomo for å snakke med ham om Adonija. Kongen reiste seg for å møte henne, bøyde seg for henne, satte seg ned på tronen sin, og ba om en stol for kongens mor; hun satte seg ved hans høyre hånd.
33Så kom Joab til kongen og fortalte ham; og da han hadde kalt på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg på sitt ansikt mot jorden for kongen; og kongen kysset Absalom.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør; si, vær så snill, til Joab: Kom hit, så jeg kan snakke med deg.
17Og da han kom nær til henne, sa kvinnen: Er du Joab? Og han svarte: Ja, det er jeg. Da sa hun til ham: Hør på ordene til din tjenestekvinne. Og han svarte: Jeg lytter.
26Og mens Israels konge gikk forbi muren, ropte en kvinne til ham og sa: "Hjelp, min herre, konge!"
10Da falt hun ned på ansiktet og bøyde seg til jorden, og sa til ham: "Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, at du kjenner meg, jeg som er en fremmed?"
2På den tredje dagen kom det en mann ut fra leiren til Saul, med revne klær og støv på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og viste sin respekt.
37Da gikk hun inn, falt ned for føttene hans, og bøyde seg til jorden, og tok opp sønnen sin og gikk ut.
6Da Mephibosheth, sønn av Jonathan, sønn av Saul, kom til David, kastet han seg ned på ansiktet for å vise respekt. David sa: Mephibosheth. Han svarte: Se, din tjener!
28Da svarte kong David og sa: Kall på Batseba. Og hun kom inn til kongen og sto foran ham.
8David reiste seg også etterpå, gikk ut av hulen, og ropte til Saul: Min herre, kongen. Og da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden.
21Og kvinnen kom til Saul, og så at han var sterkt plaget, og sa til ham: "Se, din tjener har lyttet til din stemme, og jeg har risikert mitt liv og lyttet til ordene dine."
21Og da David kom til Ornan, så Ornan David og gikk ut av treskeplassen, og bøyde seg ned for David.
18Og Josjafat bøyde hodet sitt til bakken; og hele Juda og innbyggerne i Jerusalem falt ned foran Herren og tilba Herren.
28Og Ahimaaz ropte og sa til kongen: "Alt står bra til."
30Og kongen sa til ham: "Tre til side og stå her." Og han trådte til side og stod stille.
27Ved hennes føtter bøyde han seg, han falt, han la seg ned; der han bøyde seg, der falt han død.
18Si til kongen og dronningen: Ydmyk dere, sett dere ned; for deres makt skal falle, også kronen av deres ære.
4Men kongen skjulte ansiktet sitt, og ropte med høy røst: "Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn!"
5Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: "Du har gjort dine tjenere skamfulle i dag, de som har reddet livet ditt og livene til dine sønner og døtre, samt livene til dine koner og medhustruer.
12Han sa til Gehazi, sin tjener: Kall denne kvinnen fra Shunem. Da han hadde kalt henne, stod hun foran ham.
13Han sa til Gehazi: Si til henne: Se, du har vist oss så mye omsorg; hva kan jeg gjøre for deg? Vil du ha sagt noe til kongen eller til hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
17Etter Jehojadas død kom prinsene i Juda og bøyde seg for kongen. Da hørte kongen på dem.
53Så sendte kong Solomon og fikk ham ned fra alteret. Og han kom og bøyde seg for kong Solomon; og Solomon sa til ham: Gå hjem.
34Og da han kom inn, spiste han og drakk og sa: "Gå, se på denne forbannede kvinnen og begrav henne, for hun er en kongedatter."
20Da reiste Job seg, rev sitt klesplagg, og barberte hodet sitt, og falt ned på jorden og tilba Herren,