2 Samuelsbok 15:22
Og David sa til Ittai: Gå og dra over. Og Ittai Gittitten dro over, og alle hans menn, og alle de små som var med ham.
Og David sa til Ittai: Gå og dra over. Og Ittai Gittitten dro over, og alle hans menn, og alle de små som var med ham.
Da sa David til Ittaj: Gå og passér over. Og Ittaj, gittitten, gikk over, og alle hans menn og alle de små som var med ham.
Da sa David til Itaj: «Gå og dra over!» Itaj gittitten gikk da over sammen med alle mennene sine og alle de små som var med ham.
Da sa David til Ittai: «Gå, dra over!» Så gikk Ittai, gittitten, over, sammen med alle sine menn og alle de små som var med ham.
David sa til Ittai: «Gå og gå forbi.» Og Ittai, gattitten, gikk forbi med alle sine menn og alle de små barna som var med ham.
Da sa David til Itthai: Gå og dra over. Og Itthai, gittitten, dro over, og alle hans menn og alle de små barna som var med ham.
David sa til Ittai: 'Kom, gå over.' Så Ittai, gattitten, gikk over med alle sine menn og alle barna som var med ham.
David sa til Ittai: 'Gå videre.' Så fortsatte Ittai fra Gat med alle sine menn og familier som var med ham.
David sa til Ittai: Gå videre. Og Ittai fra Gat gikk videre, med alle sine menn og alle de små barna som var med ham.
Da sa David til Ittai: «Gå, kryss over,» og Ittai gittitten krysset over sammen med sine menn og alle de små som var med ham.
David sa til Ittai: Gå videre. Og Ittai fra Gat gikk videre, med alle sine menn og alle de små barna som var med ham.
David sa til Ittai: «Gå videre.» Så gikk Ittai fra Gat videre med alle sine menn og barna som var med ham.
David said to Ittai, 'Go ahead, cross over.' So Ittai the Gittite and all his men and their families crossed over with him.
David sa til Ittai: 'Gå og gå forbi.' Så gikk Ittai fra Gat og alle hans menn med ham og alle barn som var med ham.
Og David sagde til Ithai: (Saa) kom og gak over; saa gik Ithai, den Githiter, over, og alle hans Mænd og alle de smaae Børn, som vare med ham.
And David said to Ittai, Go and pass over. And Ittai the Gittite passed over, and all his men, and all the little ones that were with him.
David sa til Ittai: Dra og gå over. Så gikk Ittai, gittitten, over, med alle sine menn og alle barna som var med ham.
And David said to Ittai, Go and pass over. And Ittai the Gittite passed over, and all his men, and all the little ones that were with him.
David sa til Ittai: Gå og dra forbi. Ittai fra Gat dro forbi, og alle hans menn, og alle de små barna som var med ham.
Da sa David til Ittai: 'Gå over;' og Ittai fra Gat gikk over, og alle hans menn og alle barna som var med ham.
David sa til Ittai: "Gå og pass over." Så passerte Ittai fra Gat over, og alle hans menn, og alle de små barna som var med ham.
David sa til Ittai: Gå, gå så. Og Ittai fra Gat gikk videre, med alle sine menn og alle de små barna han hadde med seg.
Dauid sayde vnto Ithai: Then come, and go with vs. So wente Ithai the Gethite and all his men, and the whole multitude of the children that were with him.
Then Dauid sayd to Ittai, Come, & go forward; Ittai the Gittite went, and all his men, and all the children that were with him.
And Dauid said to Ithai: Come then, and go forward. And Ithai the Gethite went foorth, and all his men, and all the children that were with him.
And David said to Ittai, Go and pass over. And Ittai the Gittite passed over, and all his men, and all the little ones that [were] with him.
David said to Ittai, Go and pass over. Ittai the Gittite passed over, and all his men, and all the little ones who were with him.
And David saith unto Ittai, `Go and pass over;' and Ittai the Gittite passeth over, and all his men, and all the infants who `are' with him.
And David said to Ittai, Go and pass over. And Ittai the Gittite passed over, and all his men, and all the little ones that were with him.
And David said to Ittai, Go and pass over. And Ittai the Gittite passed over, and all his men, and all the little ones that were with him.
And David said to Ittai, Go forward, then. And Ittai the Gittite went on, with all his men and all the little ones he had with him.
David said to Ittai, "Go and pass over." Ittai the Gittite passed over, and all his men, and all the little ones who were with him.
So David said to Ittai,“Come along then.” So Ittai the Gittite went along, accompanied by all his men and all the dependents who were with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Og hele landet gråt høyt, mens alt folket dro over; kongen krysset bekken Kidron, og alt folket gikk videre mot ørkenen.
24Og se, Zadok også, og alle levittene var med ham, og bar paktens ark med Gud; de satte ned Guds ark, mens Abjatar dro opp, til hele folket var ute av byen.
17Og kongen dro ut, og hele hans husstand fulgte ham. Kongen lot ti kvinner, som var konkubiner, bli tilbake for å ta vare på huset.
18Og kongen dro ut, og alt folket fulgte ham; de stoppet på et sted langt borte.
19Da sa kongen til Ittai Gittitten: Hvorfor følger du med oss? Gå tilbake til din plass og bli hos kongen, for du er en fremmed og også en eksilant.
20Siden du bare kom i går, skulle jeg i dag be deg om å følge med oss? Se, jeg går dit jeg kan; vend tilbake, og ta med deg brødrene dine: må nåde og sannhet være med deg.
21Og Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, vil jeg helt sikkert være der hvor min herre kongen er, enten det er i død eller liv, der vil også din tjener være.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, spurte de: Hvor er Ahimaaz og Jonathan? Og kvinnen sa til dem: De har krysset over bekken. Og da de hadde lett og ikke kunne finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
21Etter at de var dratt bort, kom de opp fra brønnen og gikk og fortalte kong David, og sa til ham: Stå opp og krysse vannet raskt; for slik har Ahitofel rådlagt mot deg.
22Da reiste David seg, og alt folket som var med ham, og de krysset over Jordan; ved morgenlyset var det ikke én av dem som ikke var krysset over Jordan.
2Og David sendte ut en tredjedel av folket under Joab, en tredjedel under Abishai, sønn av Zeruiah, Joabs bror, og en tredjedel under Ittai, gittiten. Og kongen sa til folket: "Jeg vil absolutt gå ut med dere selv også."
3Men folket svarte: "Du skal ikke gå ut, for hvis vi flykter, vil de ikke bry seg om oss; og selv om halvparten dør, vil de ikke bry seg om oss: men du er mer verdifull enn ti tusen av oss: derfor er det bedre at du hjelper oss fra byen."
24Så kom David til Mahanaim. Og Absalom krysset over Jordan, han og alle mennene i Israel med ham.
2Og David stod opp, og han gikk over med de seks hundre mennene som var med ham til Akish, sønn av Maoch, kongen av Gat.
30David gikk oppover til Oljeberget, og gråt mens han gikk; han hadde hodet dekket, og han gikk barfot. De som var med ham, dekket hodene sine, og gråt mens de gikk opp.
17Og der var tusen menn av Benjamin med ham, og Ziba, tjeneren til Sauls hus, og hans femten sønner og hans tyve tjenere med ham; og de gikk over Jordan foran kongen.
18Og det ble brukt en ferje for å frakte kongens husstand over, og gjøre det han ønsket. Og Shimei, sønn av Gera, falt ned for kongen da han kom over Jordan.
37La din tjener, jeg ber deg, vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by og bli begravet ved graven til min far og min mor. Men se, din tjener Chimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør med ham hva som virker godt for deg.
38Og kongen svarte: "Chimham skal gå over med meg, og jeg skal gjøre med ham hva som er godt for deg; og alt hva du måtte kreve av meg, det skal jeg gjøre for deg."
39Og hele folket gikk over Jordan. Og da kongen var kommet over, kysset kongen Barzillai og velsignet ham; og han vendte tilbake til sitt sted.
40Så gikk kongen videre til Gilgal, og Chimham gikk med ham; og hele Juda folk førte kongen, og halvparten av folket i Israel.
12Da ventet Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt dette.
13Og David sa til mennene sine: La hver mann binde på sitt sverd. Og de bandt på sitt sverd; og David bandt også på sitt sverd; og omtrent fire hundre menn dro opp etter David, men to hundre ble igjen ved bagasjen.
33David sa til ham: Hvis du går videre med meg, vil du bli en byrde for meg:
16Send derfor raskt, og si til David: Overnatt ikke denne natten i slettene i ørkenen, men kom deg raskt over; ellers vil kongen bli fortært, og alt folket som er med ham.
2Og filisternes høvdinger gikk forbi i hundrevis og i tusenvis, men David og mennene hans fulgte bak sammen med Akish.
14Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, og la oss flykte; for dersom vi blir værende, vil vi ikke unnslippe Absalom. Vær raske med å dra, ellers kan han overrumple oss og påføre oss skade, og slå byen med sverdet.
15Og kongens tjenere sa til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre hvahelst min herre kongen befaler.
20Og en av sønnene til Ahimelek, som het Abiathar, unnslapp, og flyktet etter David.
21Og David kom til de to hundre mennene, som var så utmattet at de ikke kunne følge David, og som de hadde latt bli ved bekken Besor; og de dro ut for å møte David, og møte folket som var med ham; og da David kom nær til folket, hilste han dem.
15Så kongen vendte tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.
31Og Barzillai, gileaditten, kom ned fra Rogelim og gikk over Jordan med kongen for å føre ham over.
22Og David etterlot vognene hos vokteren og løp inn i hæren og hilste på sine brødre.
15Og Absalom, og alt folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahithophel var med ham.
1David forlot derfor dette stedet og rømte til hulen i Adullam. Da brødrene hans og hele familien hans fikk høre det, kom de ned til ham dit.
5Og kongen befalte Joab, Abishai og Ittai, og sa: "Vær snill mot gutten Absalom på mine vegne."
3Deretter dro David videre til Mizpeh i Moab og sa til kongen av Moab: 'La min far og mor være hos dere, til jeg vet hva Gud vil gjøre med meg.'
13Så gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell langt unna; det var et stort rom imellom dem:
4David spurte ham: Hva har skjedd? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folkene har flyktet fra slaget, mange menn har falt og dødd; og Saul og hans sønn Jonathan er også døde.
19Og David, i samsvar med Gads beskjed, gikk opp slik Herren hadde befalt.
2Derfor spurte David Herren: Skal jeg gå og bekjempe filisterne? Og Herren svarte: Gå, bekjemp filisterne, og redd Keilah.
15Og David sa til ham: "Kan du føre meg ned til denne troppen?" Og han sa: "Svor til meg ved Gud, at du ikke vil drepe meg eller levere meg i hendene på min herre, så skal jeg føre deg ned til denne troppen."
11Og det skjedde, da folket hadde krysset over, at Herrens paktsark krysset over, og prestene foran folket.
9Og kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.
29Og Abner og mennene hans gikk hele natten gjennom sletten, og krysset Jordan, og gikk gjennom hele Bithron, og de kom til Mahanaim.
16David gjorde derfor som Gud befalte ham, og de slo leiren til filistrene fra Gibea helt til Gazer.
11Og Jonathan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de gikk begge ut på marken.
7Vis derfor velvilje mot Barzillais sønner, Gileaditen, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord; for slik kom de til meg da jeg flyktet fra Absalom, din bror.
2Så forlot hver mann i Israel David og fulgte etter Sheba, sønnen av Bichri; men mennene fra Juda holdt seg trofast til sin konge, fra Jordan og helt til Jerusalem.
15For det skjedde da David var i Edom, og Joab, sjefen for hæren, var gått opp for å begrave de drepte, etter at han hadde slått hver mann i Edom;