2 Samuelsbok 16:4
Da sa kongen til Ziba: Se, alt som tilhører Mephibosheth, er nå under din kontroll. Ziba sa: Jeg ber deg om at jeg må finne nåde i dine øyne, min herre, konge.
Da sa kongen til Ziba: Se, alt som tilhører Mephibosheth, er nå under din kontroll. Ziba sa: Jeg ber deg om at jeg må finne nåde i dine øyne, min herre, konge.
Da sa kongen til Siba: Alt som tilhørte Mefibosjet, er ditt. Siba sa: Jeg bønnfaller deg, måtte jeg finne nåde for dine øyne, min herre konge.
Kongen sa til Siba: Se, alt som tilhører Mefibosjet, er ditt. Da sa Siba: Jeg kaster meg ned; måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.
Da sa kongen til Siba: «Se, alt som tilhører Mefibosjet, er ditt.» Siba sa: «Jeg kaster meg ned! Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.»
Da sa kongen til Siba: «Alle Mefibosets eiendeler er dine.» Siba svarte: «Jeg bøyer meg ned for deg; må jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge!»
Da sa kongen til Siba: Alt som tilhører Mefiboset, er ditt. Og Siba sa: Jeg bøyer meg for deg, må jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.
Kongen sa til Ziba: Se, alt som tilhører Mefibosjet, skal være ditt. Og Ziba sa: Jeg bøyer meg, la meg finne nåde for dine øyne, min herre konge.
Kongen sa til Siba: Se, alt som tilhører Mefibosjet er ditt. Siba svarte: Jeg bøyer meg ydmykt. Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre kongen.
Da sa kongen til Siba: «Se, alt som tilhørte Mefibosjet er ditt.» Og Siba sa: «Jeg ber ydmykt om nåde i dine øyne, min herre, konge.»
Kongen sa til Ziba: «Se, alt som tilhørte Mephiboshet er ditt.» Ziba svarte: «Jeg bønnfalder Dem ydmykt om at jeg må finne nåde i Deres øyne, min herre, o konge.»
Da sa kongen til Siba: «Se, alt som tilhørte Mefibosjet er ditt.» Og Siba sa: «Jeg ber ydmykt om nåde i dine øyne, min herre, konge.»
Da sa kongen til Siba: «Alt som tilhører Mefibosjet, er ditt.» Siba sa: «Jeg bøyer meg for deg, min konge. Måtte jeg finne nåde i din øyne, min herre konge!»
Then the king declared to Ziba, "Everything that belonged to Mephibosheth is now yours." Ziba said, "I humbly bow before you. May I find favor in your eyes, my lord the king."
Da sa kongen til Siba: 'Se, alt som tilhørte Mefibosjet, er ditt.' Siba svarte: 'Jeg bøyer meg ydmykt. Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge!'
Og Kongen sagde til Ziba: See, alt det, som Mephiboseth haver, skal være dit; og Ziba sagde: Jeg nedbøier mig, lad mig finde Naade for dine Øine, min Herre Konge!
Then said the king to Ziba, Behold, thine are all that pertained unto Mephibosheth. And Ziba said, I humbly beseech thee that I may find grace in thy sight, my lord, O king.
Da sa kongen til Ziba: Se, alt som tilhørte Mefibosjet tilhører deg nå. Og Ziba sa: Jeg bønnfaller deg om å vise meg nåde, min herre og konge.
Then the king said to Ziba, Behold, yours are all that belonged to Mephibosheth. And Ziba said, I humbly beseech you that I may find grace in your sight, my lord, O king.
Da sa kongen til Siba: Se, alt som tilhører Mefibosjet er ditt. Siba svarte: Jeg bøyer meg for deg; la meg finne nåde for dine øyne, min herre, konge.
Kongen sa til Siba: 'Se, alt det Mefibosjet eier, tilhører deg;' og Siba sa: 'Jeg bøyer meg, må jeg finne nåde i dine øyne, min herre, konge.'
Da sa kongen til Ziba: Alt som tilhører Mephiboshet, er ditt. Og Ziba sa: Jeg bøyer meg, la meg finne nåde for dine øyne, min herre kongen.
Kongen sa da til Siba: 'Alt som tilhørte Mefibosjet skal tilhøre deg.' Siba sa: 'Jeg gir ære til min herre, må jeg finne nåde i dine øyne, herre konge!'
Then said the king to Ziba, Behold, thine is all that pertaineth unto Mephibosheth. And Ziba said, I do obeisance; let me find favor in thy sight, my lord, O king.
The kynge saide vnto Siba: Beholde, all that Mephiboseth hath, shalbe thine. Siba sayde with reuerence, Let me finde grace in thy sight my lorde O kynge.
Then said the King to Ziba, Behold, thine are all that perteined vnto Mephibosheth; Ziba saide, I beseech thee, let me finde grace in thy sight, my lord, O King.
Then sayd the king to Ziba: Behold, thyne are all that pertayned vnto Miphiboseth. And Ziba sayde: I humbly beseche thee that I may finde grace in thy sight, my lorde O king.
Then said the king to Ziba, Behold, thine [are] all that [pertained] unto Mephibosheth. And Ziba said, I humbly beseech thee [that] I may find grace in thy sight, my lord, O king.
Then said the king to Ziba, Behold, all that pertains to Mephibosheth is yours. Ziba said, I do obeisance; let me find favor in your sight, my lord, O king.
And the king saith to Ziba, `Lo, thine `are' all that Mephibosheth hath;' and Ziba saith, `I have bowed myself -- I find grace in thine eyes, my lord, O king.'
Then said the king to Ziba, Behold, thine is all that pertaineth unto Mephibosheth. And Ziba said, I do obeisance; let me find favor in thy sight, my lord, O king.
Then said the king to Ziba, Behold, thine is all that pertaineth unto Mephibosheth. And Ziba said, I do obeisance; let me find favor in thy sight, my lord, O king.
Then the king said to Ziba, Truly everything which was Mephibosheth's is yours. And Ziba said, I give honour to my lord, may I have grace in your eyes, my lord, O king!
Then the king said to Ziba, "Behold, all that pertains to Mephibosheth is yours." Ziba said, "I do obeisance. Let me find favor in your sight, my lord, O king."
The king said to Ziba,“Everything that was Mephibosheth’s now belongs to you.” Ziba replied,“I bow before you. May I find favor in your sight, my lord the king.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og da David hadde passert toppen av åsen, se, der kom Ziba, tjeneren til Mephibosheth, imot ham med to sadlede asner, og på dem hadde han to hundre brød, hundre drueklaser, hundre forskjellige frukter, og en vinflaske.
2Og kongen sa til Ziba: Hva mener du med dette? Ziba svarte: Asnene er til kongens husstand; brødet og sommerfruktene er til de unge mennene til å spise; og vinen er til dem som er utmattet i ørkenen, så de kan drikke.
3Og kongen sa: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Se, han er i Jerusalem, for han sa: I dag skal mitt fars kongedømme bli gjenvunnet av Israels hus.
1Og David sa: Finnes det ikke lenger noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonathans skyld?
2Og det var en tjener fra Sauls hus som het Siba. Da de kalte ham til David, sa kongen til ham: Er du Siba? Og han svarte: Din tjener er jeg.
3Kongen sa: Finnes det ikke lenger noen av Sauls hus, så jeg kan vise Guds godhet? Og Siba svarte kongen: Jonathan har en sønn som er lam i bena.
4Kongen spurte ham: Hvor er han? Og Siba svarte kongen: Se, han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lodebar.
5Da sendte kong David og hentet ham fra huset til Makir, sønn av Ammiel, fra Lodebar.
6Da Mephibosheth, sønn av Jonathan, sønn av Saul, kom til David, kastet han seg ned på ansiktet for å vise respekt. David sa: Mephibosheth. Han svarte: Se, din tjener!
7David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil helt sikkert vise deg godhet for din far Jonathans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt landet som tilhørte faren din Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.
8Og han bøyde seg og sa: Hva er din tjener, at du skulle se på en slik død hund som meg?
9Da kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Jeg har gitt deg alt som tilhørte din herres sønn, Saul, og hele hans hus.
10Derfor skal du, sammen med sønnene og tjenestene dine, dyrke jorden for ham, og samle inn fruktene, slik at din herres sønn kan få mat å spise; men Mephibosheth, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Nå hadde Siba femten sønner og tjue tjenere.
11Siba sa til kongen: I henhold til alt min herre kongen har befalt sin tjener, slik vil jeg gjøre. Når det gjelder Mephibosheth, sa kongen, skal han spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
12Og Mephibosheth hadde en ung sønn som het Micha. Og alle som bodde i Siba sitt hus var tjenere for Mephibosheth.
13Så Mephibosheth bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord; og han var lam i begge bena.
28For hele min fars hus var som døde menn foran min herre kongen; likevel har du satt din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å gråte mer til kongen?
29Og kongen sa til ham: "Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Ziba skal dele landet."
30Og Mefibosjet sa til kongen: "La ham ta alt, for siden min herre kongen er kommet tilbake i fred til sitt eget hus."
24Og Mefibosjet, sønn av Saul, kom ned for å møte kongen, og han hadde ikke stelt seg, trimmet skjegget sitt, eller vasket klærne sine, fra den dagen kongen dro ut til han kom tilbake i fred.
25Og han svarte: "Min herre, O konge, min tjener sviktet meg; for din tjener sa: Jeg vil sadle et esel slik at jeg kan ri på det og gå til kongen; fordi din tjener er lam."
26Og han svarte: "Min herre, O konge, min tjeneste ble forvirret; for din tjener sa: jeg vil sadle et esel slik at jeg kan ri dit for å møte kongen; fordi din tjener er lam."
22Og Joab falt til jorden på sitt ansikt, bøyde seg, og takket kongen: og Joab sa: "I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre, o konge, i og med at kongen har oppfylt ønsket fra sin tjener."
7Men kongen sparte Mephibosjet, sønn av Jonathan, på grunn av edsforpliktelsen mellom David og Jonathan.
5Og da kong David kom til Bahurim, se, der kom en mann fra Sauls hus, som het Shimei, sønn av Gera: han kom og forbannet mens han kom.
38Og kongen svarte: "Chimham skal gå over med meg, og jeg skal gjøre med ham hva som er godt for deg; og alt hva du måtte kreve av meg, det skal jeg gjøre for deg."
4Og kongen av Israel svarte og sa: Min herre, O konge, i henhold til ditt ord, er jeg din, og alt jeg har.
36Din tjener vil gå en liten vei over Jordan med kongen; og hvorfor skulle kongen belønne meg for dette?
8Spør dine unge menn, og de skal fortelle deg. La dine unge menn finne nåde i dine øyne; for vi kommer på en god dag: Gi, vær så snill, hva som helst som du har til overs, til dine tjenere og til din sønn David.
6Og nå må Herren vise dere godhet og sannhet; og jeg vil også gjengjelde dere denne godhet, fordi dere har gjort dette.
30Og det skal skje, når Herren har gjort med min herre i samsvar med alt det gode han har talt om deg, og har utnevnt deg til hersker over Israel;
17Og der var tusen menn av Benjamin med ham, og Ziba, tjeneren til Sauls hus, og hans femten sønner og hans tyve tjenere med ham; og de gikk over Jordan foran kongen.
5Og David sa til Akish: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la dem gi meg et sted i en by i landet, så jeg kan bo der; for hvorfor skulle din tjener bo i den kongelige byen sammen med deg?
38Og Sjemi sa til kongen: Det ordet er godt: slik som min herre kongen har sagt, så vil din tjener gjøre. Og Sjemi bodde i Jerusalem mange dager.
7Vis derfor velvilje mot Barzillais sønner, Gileaditen, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord; for slik kom de til meg da jeg flyktet fra Absalom, din bror.
21Og Saul sa: Velsignet være dere av Herren; for dere har sympati for meg.
16For kongen vil høre, for å redde sin tjenerinne fra mannen som ønsker å ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
19Og han sa til kongen: "La ikke min herre tilregne meg misgjerninger, og glem ikke det onde jeg har gjort din tjener den dagen din herre kongen dro ut fra Jerusalem; la ikke kongen ta det til sitt hjerte."
9Da sa Abishai, sønn av Zeruiah, til kongen: Hvorfor skulle denne hunden forbande min herre kongen? La meg gå og ta av hodet hans, ber jeg deg.
10Og kongen sa: Hva har jeg å gjøre med dere, dere sønner av Zeruiah? La ham forbande; for Herren har sagt til ham å forbanne David. Hvem skal da si: Hvorfor har du gjort dette?
8Og de bragte hodet til Ishbosheth til David i Hebron, og sa til kongen: Se, her er hodet til Ishbosheth, sønn av Saul, din fiende, som har søkt deg; og HERREN har i dag hevnet min herre kongen fra Saul og hans etterkommere.
4Og han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte til min far David med sin munn, og sa:
12Kanskje Herren vil se til min nød, og Herren vil gjengjelde meg med vel for hans forbannelse i dag.
20Siden du bare kom i går, skulle jeg i dag be deg om å følge med oss? Se, jeg går dit jeg kan; vend tilbake, og ta med deg brødrene dine: må nåde og sannhet være med deg.
26Men hvis han sier: Jeg har ingen glede i deg; se, her er jeg, la ham gjøre med meg som det synes ham rett.
15Han sa: Du vet at kongeriket var mitt, og at hele Israel hadde vendt seg mot meg for at jeg skulle regjere; men nå har kongeriket blitt snudd og blitt min brors: for det var hans fra Herren.
22Og David sa: "Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Zeruiah, at dere skulle være imot meg denne dagen? Skal noen dødsettes denne dagen i Israel? For vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?"
19Derfor ber jeg deg, la min herre kongen høre ordene fra sin tjener. Hvis Herren har reist deg opp mot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, så forbannet være de for Herren, for de har drevet meg bort fra min arv og sagt: Gå, tjen andre guder.
22Og Saul sendte til Isjai og sa: La David komme og stå foran meg, for han har funnet nåde i mine øyne.
22Og David svarte og sa: Se, kongens spyd! La en av de unge komme bort og hente det.