2 Samuelsbok 18:19
Da sa Ahimaaz, sønn av Zadok: "La meg nå løpe og bringe kongen godt nytt om hvordan HERREN har hevnet ham på sine fiender."
Da sa Ahimaaz, sønn av Zadok: "La meg nå løpe og bringe kongen godt nytt om hvordan HERREN har hevnet ham på sine fiender."
Da sa Ahimaas, sønn av Sadok: La meg løpe og bringe kongen bud om at Herren har hevnet ham på hans fiender.
Ahimaas, Sadoks sønn, sa: "La meg løpe og bringe kongen budskap om at Herren har fridd ham fra hans fienders hånd."
Ahimaas, sønn av Sadok, sa: «La meg få løpe og bringe kongen det glade budskapet om at Herren har fridd ham fra hans fienders hånd.»
Ahima'as, Sadoks sønn, sa: «La meg løpe og fortelle kongen de gode nyhetene om at Herren har reddet ham fra hans fiender.»
Ahimaas, Sadoks sønn, sa: La meg nå løpe og bringe nyheter til kongen om at Herren har gitt ham hevn over hans fiender.
Ahimaas, Sadoks sønn, sa: La meg løpe og bringe kongen nyheten om at Herren har latt ham vinne over sine fiender.
Ahimaas, sønn av Sadok, sa: "La meg løpe og bringe kongen nyheten om at Herren har fridd ham fra hans fiender."
Ahima'as, sønn av Sadok, sa: La meg løpe nå og bringe kongen budskapet om hvordan Herren har hevnet ham på hans fiender.
Så sa Ahimaaz, sønn av Sadok: «La meg løpe nå og gi kongen bud om hvordan HERREN har hevnet ham over fiendene.»
Ahima'as, sønn av Sadok, sa: La meg løpe nå og bringe kongen budskapet om hvordan Herren har hevnet ham på hans fiender.
Ahimaas, Sadoks sønn, sa: "La meg løpe og bringe kongen nyheten om at Herren har frelst ham fra hans fiender."
Then Ahimaaz son of Zadok said, 'Let me run and bring the king news that the Lord has delivered him from the hand of his enemies.'
Ahimaas, Sadoqs sønn, sa: 'La meg løpe og fortelle kongen det gode budskapet om at Herren har reddet ham fra hans fiender.'
Og Ahimaaz, Zadoks Søn, sagde: Kjære, lad mig løbe og føre Kongen Budskab, at Herren haver skaffet ham Ret af hans Fjenders Haand.
Then said Ahimaaz the son of Zadok, Let me now run, and bear the king tidings, how that the LORD hath avenged him of his enemies.
Da sa Ahimaas, sønn av Sadok: La meg nå løpe og bære kongen nyheten om at Herren har gitt ham hevn over hans fiender.
Then Ahimaaz the son of Zadok said, Let me now run, and bear the king news, how the LORD has avenged him of his enemies.
Så sa Ahima'as, sønn av Sadok: La meg nå løpe og fortelle kongen de gode nyhetene, hvordan Herren har hevnet ham på hans fiender.
Ahimaas, sønn av Sadok, sa: 'La meg løpe og bringe kongen budskapet, for Herren har frelst ham fra hans fiender.'
Da sa Ahima'as, Sadoks sønn, La meg løpe og gi kongen budskapet om at Herren har hevnet ham på hans fiender.
Ahima'az, sønn av Sadok, sa: La meg løpe og fortelle kongen gode nyheter om hvordan Herren har handlet rettferdig mot dem som gjorde opprør mot ham.
Ahimaas the sonne of Sadoc sayde: Let me runne now, and brynge the kynge worde, that the LORDE hath gotten him righte fro the hande of his enemies.
Then said Ahimaaz the sonne of Zadok, I pray thee, let me runne, and beare the King tidings that the Lorde hath deliuered him out of the hande of his enemies.
Then sayd Ahimaaz the sonne of Sadoc: Let me runne nowe and beare the king tydinges, how that the Lord hath iudged him quyte of the hande of his enemies.
¶ Then said Ahimaaz the son of Zadok, Let me now run, and bear the king tidings, how that the LORD hath avenged him of his enemies.
Then said Ahimaaz the son of Zadok, Let me now run, and bear the king news, how that Yahweh has avenged him of his enemies.
And Ahimaaz son of Zadok said, `Let me run, I pray thee, and I bear the king tidings, for Jehovah hath delivered him out of the hand of his enemies;'
Then said Ahimaaz the son of Zadok, Let me now run, and bear the king tidings, how that Jehovah hath avenged him of his enemies.
Then said Ahimaaz the son of Zadok, Let me now run, and bear the king tidings, how that Jehovah hath avenged him of his enemies.
Then Ahimaaz, the son of Zadok, said, Let me go and give the king news of how the Lord has done right in his cause against those who took up arms against him.
Then Ahimaaz the son of Zadok said, "Let me now run, and bear the king news, how that Yahweh has avenged him of his enemies."
David Learns of Absalom’s Death Then Ahimaaz the son of Zadok said,“Let me run and give the king the good news that the LORD has vindicated him before his enemies.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Og Joab sa til ham: "Du skal ikke bære nyheter i dag, men en annen dag; men i dag skal du ikke bære nyheter, fordi kongens sønn er død."
21Da sa Joab til Kushi: "Gå og fortell kongen hva du har sett." Og Kushi bøyd seg for Joab og løp.
22Da sa Ahimaaz, sønn av Zadok, igjen til Joab: "Men la meg også løpe etter Kushi."
23Men han sa: "La meg løpe." Og han sa til ham: "Løp." Så løp Ahimaaz gjennom slettene og overgikk Kushi.
24Og David satt mellom de to portene; og vakten gikk opp på taket over porten mot muren, og løftet opp sine øyne og så, og se, en mann som løp alene.
25Og vakten ropte og fortalte kongen. Og kongen sa: "Hvis han er alene, er det nyheter i hans munn." Og han kom hastig nærmere.
26Og vakten så en annen mann som løp, og vakten kalte på portvakten og sa: "Se, en annen mann løper alene." Og kongen sa: "Han også bringer nyheter."
27Og vakten sa: "Det ser ut som den første som løper, er Ahimaaz, sønn av Zadok."
28Og Ahimaaz ropte og sa til kongen: "Alt står bra til."
29Og kongen sa: "Er gutten Absalom trygg?" Og Ahimaaz svarte: "Da Joab sendte kongens tjener og meg, din tjener, så jeg et stort opprør, men jeg visste ikke hva det var."
30Og kongen sa til ham: "Tre til side og stå her." Og han trådte til side og stod stille.
31Og, se, Kushi kom; og Kushi sa: "Nyheter, min herre kongen: for HERREN har hevnet deg i dag på alle dem som reiste seg mot deg."
32Og kongen sa til Kushi: "Er gutten Absalom trygg?" Og Kushi svarte: "Mine herres fiender og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, må bli som den unge mannen."
33Og kongen ble dypt berørt og gikk opp til kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: "Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, å Absalom, min sønn, min sønn!"
9Og hele folket stridte i alle Israels stammer, og sa: "Kongen reddet oss fra fiendene våre, og han fridde oss fra filistrene; men nå har han flyktet ut av landet for Absalom."
10Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i strid. Nå, hvorfor sier dere ikke noe om å bringe kongen tilbake?
17Nå ble Jonathan og Ahimaaz ved En-Rogel; for de kunne ikke ses komme inn i byen: en kvinne gikk og fortalte dem; og de dro og fortalte kong David.
18Imidlertid så en ung mann dem, og fortalte Absalom; men de to av dem dro raskt av sted, og kom til et hus hos en mann i Bahurim, som hadde en brønn i sin forgård; dit gikk de ned.
32Og Absalom svarte Joab: "Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å si: Hvorfor har jeg reist fra Geshur? Det ville vært bedre for meg å ha blitt der; nå la meg se kongens ansikt, og hvis det er noe galt med meg, la ham drepe meg."
29Og Absaloms tjenere gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da stod alle kongens sønner opp, og hver mann svarte på mulen sin og flyktet.
30Og det skjedde mens de var på vei tilbake, at budskapet kom til David og sa: "Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ingen igjen av dem."
34Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, o konge; som jeg har vært din fars tjener hittil, så vil jeg nå også være din tjener: da kan du hjelpe meg med å motvirke Ahitofels råd.
35Og har du ikke med deg Zadok og Abjatar prestene? Dere skal fortelle alt dere hører fra kongens hus til Zadok og Abjatar prestene.
36Se, de har med seg sine to sønner, Ahimaaz, Zadoks sønn, og Jonatan, Abjatar's sønn; bruk dem til å sende meg beskjeder om alt dere kan høre.
1Og noe ble sagt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
2Og seieren den dagen ble til sorg for hele folket; for folket fikk vite hvordan kongen var bedrøvet over sin sønn.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, spurte de: Hvor er Ahimaaz og Jonathan? Og kvinnen sa til dem: De har krysset over bekken. Og da de hadde lett og ikke kunne finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
21Etter at de var dratt bort, kom de opp fra brønnen og gikk og fortalte kong David, og sa til ham: Stå opp og krysse vannet raskt; for slik har Ahitofel rådlagt mot deg.
18Nå hadde Absalom i sitt liv reist et minnesmerke for seg selv, som står i kongedalen; for han sa: 'Jeg har ingen sønn til å holde mitt navn i minne,' og han kalte minnesmerket etter sitt eget navn; og det kalles den dag i dag Absaloms sted.
24Så kom David til Mahanaim. Og Absalom krysset over Jordan, han og alle mennene i Israel med ham.
4Men kongen skjulte ansiktet sitt, og ropte med høy røst: "Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn!"
5Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: "Du har gjort dine tjenere skamfulle i dag, de som har reddet livet ditt og livene til dine sønner og døtre, samt livene til dine koner og medhustruer.
34Men Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så, og se, det kom mange folk langs veien bak åsen.
35Og Jonadab sa til kongen: "Se, kongens sønner kommer; som din tjener sa, så er det."
36Og det skjedde, så snart han hadde talt ferdig, at kongens sønner kom og løftet stemmen og gråt; og kongen og alle hans tjenere gråt meget sterkt.
37Men Absalom flyktet og gikk til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Geshur. Og David sørget dypt for sin sønn dag etter dag.
13Og det kom en budbringer til David og sa: Israels menns hjerter er helt bak Absalom.
14Da sa Joab: "Jeg kan ikke bli her med deg slik."
15Og ti unge menn som bar Joabs rustning, omringet Absalom og drepte ham.
21Og kongen sa til Joab: "Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og hent den unge mannen Absalom hjem igjen."
9Se, han er skjult nå i en grotte eller et annet sted; og det vil skje når noen blant dem blir overvunnet tidlig, at den som hører det vil si: Det er et slakt blant folket som følger Absalom.
5Og kongen befalte Joab, Abishai og Ittai, og sa: "Vær snill mot gutten Absalom på mine vegne."
9Da sa Abishai, sønn av Zeruiah, til kongen: Hvorfor skulle denne hunden forbande min herre kongen? La meg gå og ta av hodet hans, ber jeg deg.
39Og sjelen til kong David lengtet etter å gå ut til Absalom; for han var trøstet angående Amnon, siden han var død.
18Så Joab sendte og rapporterte til David om alt som hadde skjedd i krigen;
19Og han gav budbringeren beskjed om, når du har informert kongen om krigssituasjonen,
27Kongen sa også til prestene Zadok: Er ikke du en seer? Vend tilbake til byen i fred, og dere to sønner med dere, Ahimaaz din sønn, og Jonatan sønn av Abjatar.
1Videre sa Ahitofel til Absalom: La meg nå velge ut tolv tusen menn, så skal jeg reise meg og forfølge David denne natten.
8Og de bragte hodet til Ishbosheth til David i Hebron, og sa til kongen: Se, her er hodet til Ishbosheth, sønn av Saul, din fiende, som har søkt deg; og HERREN har i dag hevnet min herre kongen fra Saul og hans etterkommere.
10da en kom og sa til meg: Se, Saul er død, og trodde han ville få belønning for nyheten, grep jeg ham og drepte ham i Ziklag.