2 Samuelsbok 19:30
Og Mefibosjet sa til kongen: "La ham ta alt, for siden min herre kongen er kommet tilbake i fred til sitt eget hus."
Og Mefibosjet sa til kongen: "La ham ta alt, for siden min herre kongen er kommet tilbake i fred til sitt eget hus."
Da sa Mefibosjet til kongen: La ham ta alt, siden min herre kongen er kommet igjen i fred til sitt eget hus.
Kongen sa til ham: «Hvorfor taler du mer om dette? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele åkeren.»
Kongen sa til ham: «Hvorfor taler du mer om dette? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele åkeren.»
Kongen sa til ham: 'Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg har bestemt at du og Siba skal dele eiendommene.'
Mefibosjet sa til kongen: La ham ta alt, siden min herre kongen har kommet i fred til sitt eget hus.
Mefibosjet sa til kongen: La ham ta det alt sammen, så lenge min herre kongen har kommet i fred til sitt hus.
Kongen sa til ham: 'Hvorfor holde på å snakke om dette? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.'
Mefibosjet sa til kongen: «La ham ta alt, siden min herre kongen er kommet tilbake i fred til sitt eget hus.»
Mephiboshet svarte: «Ja, la ham ta alt, for min herre kongen har kommet fredelig tilbake til sitt hus.»
Mefibosjet sa til kongen: «La ham ta alt, siden min herre kongen er kommet tilbake i fred til sitt eget hus.»
Kongen sa til ham: "Hvorfor taler du videre om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele jorden."
The king said to him, 'Why say more? I hereby declare that you and Ziba shall divide the land.'
Kongen sa til ham: 'Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.'
Og Mephiboseth sagde til Kongen: Han maa ogsaa tage det altsammen, efterat min Herre Kongen er kommen med Fred til sit Huus.
And Mephibosheth said unto the king, Yea, let him take all, forasmuch as my lord the king is come again in peace unto his own house.
Mefibosjet sa til kongen: La ham ta alt, siden min herre kongen har kommet tilbake i fred til sitt eget hus.
And Mephibosheth said to the king, Yes, let him take all, as long as my lord the king has come again in peace to his own house.
Mefiboset sa til kongen: Ja, la ham ta alt, for min herre kongen er kommet i fred til sitt eget hus.
Mefibosjet sa til kongen: «La ham ta alt, nå som min herre kongen har kommet trygt til sitt hus.»
Mefiboset sa til kongen: Ja, la ham ta alt, siden min herre kongen har kommet hjem i fred.
Mefiboset sa: La ham gjerne ta alt, nå som min herre kongen er kommet i fred til sitt hus!
Mephiboseth sayde vnto the kynge: Let him take it all, in as moch as my lorde ye kynge is come home in peace.
And Mephibosheth saide vnto the king, Yea, let him take all, seeing my lorde the king is come home in peace.
And Miphiboseth sayd vnto the king: yea, let him take all forsomuch as my lord ye king is come againe in peace vnto his owne house.
And Mephibosheth said unto the king, Yea, let him take all, forasmuch as my lord the king is come again in peace unto his own house.
Mephibosheth said to the king, yes, let him take all, because my lord the king is come in peace to his own house.
And Mephibosheth saith unto the king, `Yea, the whole let him take, after that my lord the king hath come in peace unto his house.'
And Mephibosheth said unto the king, yea, let him take all, forasmuch as my lord the king is come in peace unto his own house.
And Mephibosheth said unto the king, yea, let him take all, forasmuch as my lord the king is come in peace unto his own house.
And Mephibosheth said, Let him take it all, now that my lord the king has come back to his house in peace!
Mephibosheth said to the king, "Yes, let him take all, because my lord the king has come in peace to his own house."
Mephibosheth said to the king,“Let him have the whole thing! My lord the king has returned safely to his house!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28For hele min fars hus var som døde menn foran min herre kongen; likevel har du satt din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å gråte mer til kongen?
29Og kongen sa til ham: "Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Ziba skal dele landet."
2Og kongen sa til Ziba: Hva mener du med dette? Ziba svarte: Asnene er til kongens husstand; brødet og sommerfruktene er til de unge mennene til å spise; og vinen er til dem som er utmattet i ørkenen, så de kan drikke.
3Og kongen sa: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Se, han er i Jerusalem, for han sa: I dag skal mitt fars kongedømme bli gjenvunnet av Israels hus.
4Da sa kongen til Ziba: Se, alt som tilhører Mephibosheth, er nå under din kontroll. Ziba sa: Jeg ber deg om at jeg må finne nåde i dine øyne, min herre, konge.
24Og Mefibosjet, sønn av Saul, kom ned for å møte kongen, og han hadde ikke stelt seg, trimmet skjegget sitt, eller vasket klærne sine, fra den dagen kongen dro ut til han kom tilbake i fred.
25Og han svarte: "Min herre, O konge, min tjener sviktet meg; for din tjener sa: Jeg vil sadle et esel slik at jeg kan ri på det og gå til kongen; fordi din tjener er lam."
26Og han svarte: "Min herre, O konge, min tjeneste ble forvirret; for din tjener sa: jeg vil sadle et esel slik at jeg kan ri dit for å møte kongen; fordi din tjener er lam."
1Og David sa: Finnes det ikke lenger noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonathans skyld?
2Og det var en tjener fra Sauls hus som het Siba. Da de kalte ham til David, sa kongen til ham: Er du Siba? Og han svarte: Din tjener er jeg.
3Kongen sa: Finnes det ikke lenger noen av Sauls hus, så jeg kan vise Guds godhet? Og Siba svarte kongen: Jonathan har en sønn som er lam i bena.
4Kongen spurte ham: Hvor er han? Og Siba svarte kongen: Se, han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lodebar.
5Da sendte kong David og hentet ham fra huset til Makir, sønn av Ammiel, fra Lodebar.
6Da Mephibosheth, sønn av Jonathan, sønn av Saul, kom til David, kastet han seg ned på ansiktet for å vise respekt. David sa: Mephibosheth. Han svarte: Se, din tjener!
7David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil helt sikkert vise deg godhet for din far Jonathans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt landet som tilhørte faren din Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.
8Og han bøyde seg og sa: Hva er din tjener, at du skulle se på en slik død hund som meg?
9Da kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Jeg har gitt deg alt som tilhørte din herres sønn, Saul, og hele hans hus.
10Derfor skal du, sammen med sønnene og tjenestene dine, dyrke jorden for ham, og samle inn fruktene, slik at din herres sønn kan få mat å spise; men Mephibosheth, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Nå hadde Siba femten sønner og tjue tjenere.
11Siba sa til kongen: I henhold til alt min herre kongen har befalt sin tjener, slik vil jeg gjøre. Når det gjelder Mephibosheth, sa kongen, skal han spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
12Og Mephibosheth hadde en ung sønn som het Micha. Og alle som bodde i Siba sitt hus var tjenere for Mephibosheth.
13Så Mephibosheth bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord; og han var lam i begge bena.
9Og kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.
3Og jeg vil bringe hele folket tilbake til deg; mannen du leter etter er som om hele folket kom tilbake; da skal alt være i fred.
7Men kongen sparte Mephibosjet, sønn av Jonathan, på grunn av edsforpliktelsen mellom David og Jonathan.
36Din tjener vil gå en liten vei over Jordan med kongen; og hvorfor skulle kongen belønne meg for dette?
37La din tjener, jeg ber deg, vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by og bli begravet ved graven til min far og min mor. Men se, din tjener Chimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør med ham hva som virker godt for deg.
38Og kongen svarte: "Chimham skal gå over med meg, og jeg skal gjøre med ham hva som er godt for deg; og alt hva du måtte kreve av meg, det skal jeg gjøre for deg."
39Og hele folket gikk over Jordan. Og da kongen var kommet over, kysset kongen Barzillai og velsignet ham; og han vendte tilbake til sitt sted.
15Så kongen vendte tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.
31Og Barzillai, gileaditten, kom ned fra Rogelim og gikk over Jordan med kongen for å føre ham over.
18Og det ble brukt en ferje for å frakte kongens husstand over, og gjøre det han ønsket. Og Shimei, sønn av Gera, falt ned for kongen da han kom over Jordan.
19Og han sa til kongen: "La ikke min herre tilregne meg misgjerninger, og glem ikke det onde jeg har gjort din tjener den dagen din herre kongen dro ut fra Jerusalem; la ikke kongen ta det til sitt hjerte."
33Og kongen sa til Barzillai: "Kom du over med meg, så vil jeg gi deg mat i Jerusalem."
30Og det skal skje, når Herren har gjort med min herre i samsvar med alt det gode han har talt om deg, og har utnevnt deg til hersker over Israel;
6Slik skal dere si til ham som lever i velstand: Fred være med deg, og fred være med ditt hus, og fred være med alt som du har.
27Og Mikaiah sa, «Hvis du virkelig vender tilbake i fred, da har ikke Herren talt gjennom meg. Hør, alle dere folk.»
1Kong Jehosjafat av Juda kom hjem til Jerusalem med fred og velvære.
35Så David tok imot av hånden hennes det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Dra opp i fred til ditt hus; se, jeg har hørt stemmen din og akseptert deg.
28Og Mikaja sa: "Hvis du noensinne kommer tilbake i fred, så har ikke Herren talt ved meg." Og han sa: "Hør, O folk, hver og en av dere."
20Siden du bare kom i går, skulle jeg i dag be deg om å følge med oss? Se, jeg går dit jeg kan; vend tilbake, og ta med deg brødrene dine: må nåde og sannhet være med deg.
5Eller la ham gripe fatt i min styrke, så han kan finne fred med meg; da skal han oppnå fred med meg.
21Og Abner sa til David: Jeg vil stå opp og dra, og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan lage en avtale med deg, og at du kan herske over alt som ditt hjerte begjærer. Og David sendte Abner bort, og han gikk i fred.
38Og Sjemi sa til kongen: Det ordet er godt: slik som min herre kongen har sagt, så vil din tjener gjøre. Og Sjemi bodde i Jerusalem mange dager.
4Og kongen av Israel svarte og sa: Min herre, O konge, i henhold til ditt ord, er jeg din, og alt jeg har.
23Alt dette ga Araunah til kongen som en konge. Og Araunah sa til kongen: Måtte Herren din Gud ta imot deg.
20Så kom nå, o konge, ned så mye som du ønsker; vårt ansvar er å overgi ham til kongens hånd.
7Derfor, nå, vend tilbake og gå i fred, så de filistiske høvdingene ikke blir opprørt.
28Og Ahimaaz ropte og sa til kongen: "Alt står bra til."
9Og hele folket stridte i alle Israels stammer, og sa: "Kongen reddet oss fra fiendene våre, og han fridde oss fra filistrene; men nå har han flyktet ut av landet for Absalom."
17Og han sa: "Jeg så hele Israel spredd utover fjellene, som sauer uten en hyrde; og Herren sa: "Disse har ingen herre; la dem vende tilbake hver og en til sitt hus i fred."