2 Samuelsbok 19:39
Og hele folket gikk over Jordan. Og da kongen var kommet over, kysset kongen Barzillai og velsignet ham; og han vendte tilbake til sitt sted.
Og hele folket gikk over Jordan. Og da kongen var kommet over, kysset kongen Barzillai og velsignet ham; og han vendte tilbake til sitt sted.
Hele folket gikk så over Jordan. Og da kongen var kommet over, kysset kongen Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt sted.
Kongen svarte: «Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det som er godt i dine øyne. Alt du ønsker av meg, skal jeg gjøre for deg.»
Kongen sa: «Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det som er godt i dine øyne. Alt du ønsker av meg, vil jeg gjøre for deg.»
Kongen svarte: 'Kimham skal krysse elven med meg, og jeg skal gjøre for ham det som synes best for deg. Alt du ønsker av meg vil jeg gjøre for deg.'
Hele folket gikk over Jordan. Da kongen hadde kommet over, kysset han Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt eget sted.
Hele folket var krysset over Jordan, og kongen også, og kongen kysset Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt bosted.
Kongen svarte: 'Kimham skal krysse over med meg, og jeg vil gjøre for ham det du ønsker. Alt du måtte be meg om, vil jeg gjøre for deg.'
Og alle folket gikk over Jordan, og når kongen hadde krysset over, kysset kongen Barzillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt sted.
Alle folket krysset Jordan. Da kongen kom over, kysste han Barzillai og velsignet ham, og Barzillai vendte deretter tilbake til sitt hjem.
Og alle folket gikk over Jordan, og når kongen hadde krysset over, kysset kongen Barzillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt sted.
Kongen sa: "Kimham skal gå over med meg, og jeg skal gjøre for ham det som er godt i dine øyne. Alt du ønsker fra meg, skal jeg gjøre for deg."
The king said, "Chimham shall cross over with me, and I will do for him whatever you desire. And anything you request of me, I will do for you."
Kongen sa: 'Kimham skal gå over med meg, og jeg skal gjøre for ham det som du synes er best. Alt du ønsker av meg, vil jeg gjøre for deg.'
Og alt Folket var draget over Jordanen, og Kongen var dragen over, og Kongen kyssede Barsillai og velsignede ham, og han vendte tilbage til sit Sted.
And all the people went over Jordan. And when the king was come over, the king kissed Barzillai, and blessed him; and he returned unto his own place.
Hele folket krysset over Jordan, og da kongen var kommet over, kysset han Barzillai og velsignet ham, og han dro tilbake til sitt eget sted.
And all the people went over the Jordan. And when the king had crossed over, the king kissed Barzillai and blessed him; and he returned to his own place.
Alt folket gikk over Jordan, og kongen gikk over; kongen kysset Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt sted.
Alle folket krysset over Jordan, og kongen dro også over. Kongen kysset Barzillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt sted.
Og alt folket gikk over Jordan, og kongen gikk over, og kongen kysset Barzillai og velsignet ham; og han vendte tilbake til sitt eget sted.
Alle folkene gikk over Jordan, og kongen gikk over. Kongen ga Barzillai en klem med sin velsignelse, og han vendte tilbake til sitt sted.
And whan all ye people was gone ouer Iordane and the kynge likewyse, the kynge kyssed Barsillai and blessed him, and he turned vnto his place.
So all the people went ouer Iorden: and the King passed ouer: and the King kissed Barzillai, and blessed him, and hee returned vnto his owne place.
And al the people went ouer Iordane: and whe the king was come ouer Iordane, he kissed Barzellai, & blessed him, & he went backe againe vnto his owne place.
And all the people went over Jordan. And when the king was come over, the king kissed Barzillai, and blessed him; and he returned unto his own place.
All the people went over the Jordan, and the king went over: and the king kissed Barzillai, and blessed him; and he returned to his own place.
And all the people pass over the Jordan, and the king hath passed over, and the king giveth a kiss to Barzillai, and blesseth him, and he turneth back to his place.
And all the people went over the Jordan, and the king went over: and the king kissed Barzillai, and blessed him; and he returned unto his own place.
And all the people went over the Jordan, and the king went over: and the king kissed Barzillai, and blessed him; and he returned unto his own place.
Then all the people went over Jordan, and the king went over: and the king gave Barzillai a kiss, with his blessing; and he went back to his place.
All the people went over the Jordan, and the king went over. Then the king kissed Barzillai, and blessed him; and he returned to his own place.
So all the people crossed the Jordan, as did the king. After the king had kissed him and blessed him, Barzillai returned to his home.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Og Mefibosjet sa til kongen: "La ham ta alt, for siden min herre kongen er kommet tilbake i fred til sitt eget hus."
31Og Barzillai, gileaditten, kom ned fra Rogelim og gikk over Jordan med kongen for å føre ham over.
32Nå var Barzillai en eldre mann, åtti år gammel; og han hadde sørget for kongen mens han var i Mahanaim; for han var en meget betydelig mann.
33Og kongen sa til Barzillai: "Kom du over med meg, så vil jeg gi deg mat i Jerusalem."
34Og Barzillai sa til kongen: "Hvor lenge har jeg å leve, at jeg kan gå opp med kongen til Jerusalem?"
40Så gikk kongen videre til Gilgal, og Chimham gikk med ham; og hele Juda folk førte kongen, og halvparten av folket i Israel.
41Og se, alle Israels menn kom til kongen og sa til kongen: "Hvorfor har våre brødre, Juda menn, stjålet deg bort og brakt kongen og hans husstand, og hele Davids menn med ham, over Jordan?"
36Din tjener vil gå en liten vei over Jordan med kongen; og hvorfor skulle kongen belønne meg for dette?
37La din tjener, jeg ber deg, vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by og bli begravet ved graven til min far og min mor. Men se, din tjener Chimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør med ham hva som virker godt for deg.
38Og kongen svarte: "Chimham skal gå over med meg, og jeg skal gjøre med ham hva som er godt for deg; og alt hva du måtte kreve av meg, det skal jeg gjøre for deg."
14Og han vant hjertene til hele Juda, som hjertet til én mann; så de sendte dette ordet til kongen: "Kom tilbake, du og alle tjenestene dine."
15Så kongen vendte tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.
16Og Shimei, sønn av Gera, en benjamitt fra Bahurim, skyndte seg og kom ned med Juda-mennene for å møte kong David.
17Og der var tusen menn av Benjamin med ham, og Ziba, tjeneren til Sauls hus, og hans femten sønner og hans tyve tjenere med ham; og de gikk over Jordan foran kongen.
18Og det ble brukt en ferje for å frakte kongens husstand over, og gjøre det han ønsket. Og Shimei, sønn av Gera, falt ned for kongen da han kom over Jordan.
22Og David sa til Ittai: Gå og dra over. Og Ittai Gittitten dro over, og alle hans menn, og alle de små som var med ham.
23Og hele landet gråt høyt, mens alt folket dro over; kongen krysset bekken Kidron, og alt folket gikk videre mot ørkenen.
22Da reiste David seg, og alt folket som var med ham, og de krysset over Jordan; ved morgenlyset var det ikke én av dem som ikke var krysset over Jordan.
24Så kom David til Mahanaim. Og Absalom krysset over Jordan, han og alle mennene i Israel med ham.
27Og det skjedde, da David kom til Mahanaim, at Shobi, sønn av Nahash fra Rabbah av ammonittene, Machir, sønn av Ammiel fra Lodebar, og Barzillai, gileaditten fra Rogelim,
7Vis derfor velvilje mot Barzillais sønner, Gileaditen, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord; for slik kom de til meg da jeg flyktet fra Absalom, din bror.
8Men se, du har med deg Sjemi, sønn av Gera, en benjaminit fra Bahurim, som talte ille til meg den dagen jeg dro til Mahanaim; men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren og sa: Jeg vil ikke drepe deg med sverdet.
14Og kongen vendte sitt ansikt mot folket og velsignet hele Israels menighet: hele menigheten av Israel stod der.
3Og kongen vendte seg mot folket og velsignet Israel; og hele folket sto.
4Og han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte til min far David med sin munn, og sa:
33Så kom Joab til kongen og fortalte ham; og da han hadde kalt på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg på sitt ansikt mot jorden for kongen; og kongen kysset Absalom.
43Og hele folket gikk hjem hver til sitt hus; og David gikk tilbake for å velsigne sitt hus.
17Og kongen dro ut, og hele hans husstand fulgte ham. Kongen lot ti kvinner, som var konkubiner, bli tilbake for å ta vare på huset.
18Og kongen dro ut, og alt folket fulgte ham; de stoppet på et sted langt borte.
19Da sa kongen til Ittai Gittitten: Hvorfor følger du med oss? Gå tilbake til din plass og bli hos kongen, for du er en fremmed og også en eksilant.
20Siden du bare kom i går, skulle jeg i dag be deg om å følge med oss? Se, jeg går dit jeg kan; vend tilbake, og ta med deg brødrene dine: må nåde og sannhet være med deg.
14Og kongen og alt folket som var med ham, kom slitne, og de hvilte seg der.
25Og han svarte: "Min herre, O konge, min tjener sviktet meg; for din tjener sa: Jeg vil sadle et esel slik at jeg kan ri på det og gå til kongen; fordi din tjener er lam."
66På den åttende dagen sendte han folket bort; de velsignet kongen, og gikk til teltene sine gledelige og glade i hjertet for all den godhet som Herren hadde gjort for David, sin tjener, og for Israels folk.
41Og så snart gutten var borte, reiste David seg fra stedet mot sør, og falt ned på ansiktet mot jorden, og bøyde seg tre ganger; og de kysset hverandre og gråt sammen, helt til David ble overveldet av sorg.
2Så forlot hver mann i Israel David og fulgte etter Sheba, sønnen av Bichri; men mennene fra Juda holdt seg trofast til sin konge, fra Jordan og helt til Jerusalem.
21Og David kom til de to hundre mennene, som var så utmattet at de ikke kunne følge David, og som de hadde latt bli ved bekken Besor; og de dro ut for å møte David, og møte folket som var med ham; og da David kom nær til folket, hilste han dem.
9Og kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.
5Og når noen kom nær til ham for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok imot ham og kysset ham.
29Så dro kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot-Gilead.
11Og det skjedde, da folket hadde krysset over, at Herrens paktsark krysset over, og prestene foran folket.
36Og hele folket la merke til det, og det gledet dem: for alt det kongen gjorde, gledet hele folket.
8Da reiste kongen seg og satte seg ved porten. De forklarte til folket: "Se, kongen sitter ved porten." Og hele folket samlet seg foran kongen; for Israel hadde flyktet hver til sine telt.
9Og hele folket stridte i alle Israels stammer, og sa: "Kongen reddet oss fra fiendene våre, og han fridde oss fra filistrene; men nå har han flyktet ut av landet for Absalom."
20Og David sa til hele menigheten: "Nå velsign Herren deres Gud." Og hele menigheten velsignet Herren, deres fedres Gud, og bøyde hodene sine, og tilbad Herren og kongen.
14Det skjedde at folket forlot teltene for å krysse over Jordan, og prestene bar pakten foran dem.
29Og Abner og mennene hans gikk hele natten gjennom sletten, og krysset Jordan, og gikk gjennom hele Bithron, og de kom til Mahanaim.
25Og kongen sa til Absalom: "Nei, min sønn, la ikke alle gå nå; ellers ville vi bli en byrde for deg." Og han presset ham; men han ville ikke gå, men velsignet ham.
30med all hans regjering og hans makt, og de tidene som kom over ham, og over Israel, og over alle rikene i landene.
2Og da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.