2 Samuelsbok 2:22
Og Abner sa igjen til Asahel: Vik fra å følge meg; hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne holde ansiktet opp mot Joab, din bror?
Og Abner sa igjen til Asahel: Vik fra å følge meg; hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne holde ansiktet opp mot Joab, din bror?
Abner sa igjen til Asael: Snu deg bort fra å forfølge meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?
Abner sa igjen til Asael: «Vik fra meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?»
Abner sa igjen til Asael: «Bøy av fra meg! Hvorfor skal jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i ansiktet?»
Abner sa igjen til Asael: "Vik av fra å følge meg! Hvorfor skulle jeg drepe deg? Hvordan kunne jeg da se din bror Joab i ansiktet?"
Abner sa igjen til Asael: «Vik unna fra å følge meg. Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan kunne jeg da se din bror Joab i øynene?»
Abner sa igjen til Asael: Slutt å forfølge meg. Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se broren din Joab i øynene?
Igjen sa Abner til Asael: Slutt å forfølge meg! Hvorfor skal jeg slå deg til jorden? Hvordan kan jeg da vise meg for din bror Joab?
Abner sa igjen til Asael: Stopp å følge meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i ansiktet?
Abner sa igjen til Asahel: «Vennligst vakt deg fra å følge meg. Hvorfor skulle jeg slå deg og legge deg i bakken, og hvordan skulle jeg da kunne møte ansiktet til Joab, din bror?»
Abner sa igjen til Asael: Stopp å følge meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i ansiktet?
Abner sa igjen til Asael: «Vik av og slutt å jage meg! Hvorfor skal jeg slå deg ned til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne møte din bror Joab?»
Again Abner said to Asahel, 'Turn aside from following me. Why should I strike you down? How could I then show my face to your brother Joab?'
Abner gjentok: 'Vik av fra å forfølge meg. Hvorfor må jeg slå deg til jorden? Hvordan kunne jeg da møte din bror Joab?'
Da blev Abner ydermere ved og sagde til Asael: Vig du bag fra mig; hvorfor skulde jeg slaae dig til Jorden? og hvorledes skulde jeg opløfte mit Ansigt for din Broder Joab?
And Abner said again to Asahel, Turn thee aside from following me: wherefore should I smite thee to the ground? how then should I hold up my face to Joab thy brother?
Abner sa igjen til Asael: Ta av fra å følge meg; hvorfor skulle jeg slå deg ned? Hvordan kunne jeg da se din bror Joab i øynene?
And Abner said again to Asahel, Turn aside from following me: why should I strike you to the ground? How could I face Joab your brother?
Abner sa igjen til Asael: Drei vekk fra å følge meg; hvorfor skulle jeg slå deg ned? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i ansiktet?
Og Abner sa igjen til Asael: 'Vend deg av fra meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da se din bror Joab i øynene?'
Abner sa igjen til Asael: Vik bort fra å følge meg, hvorfor skal jeg slå deg til jorden? Hvordan skal jeg da se din bror Joab i ansiktet?
Så sa Abner igjen til Asael: Vike til siden, slutt å forfølge meg: hvorfor skal jeg drepe deg og møte din bror Joabs vrede?
Then sayde Abner agayne to Asahel: Get the awaye fro me, why wilt thou that I smyte the to the grounde? and how darre I lifte vp my face before yi brother Ioab?
And Abner saide to Asahel, Depart from me: wherefore shoulde I smite thee to the grounde? Howe then shoulde I be able to holde vp my face to Ioab thy brother?
And Abner sayd agayne to Asahel, Depart fro me: Wherfore should I smite thee to the grounde, and not be able to holde vp my face to Ioab thy brother?
And Abner said again to Asahel, Turn thee aside from following me: wherefore should I smite thee to the ground? how then should I hold up my face to Joab thy brother?
Abner said again to Asahel, Turn you aside from following me: why should I strike you to the ground? how then should I hold up my face to Joab your brother?
And Abner addeth again, saying unto Asahel, `Turn thee aside from after me, why do I smite thee to the earth? and how do I lift up my face unto Joab thy brother?'
And Abner said again to Asahel, Turn thee aside from following me: wherefore should I smite thee to the ground? how then should I hold up my face to Joab thy brother?
And Abner said again to Asahel, Turn thee aside from following me: wherefore should I smite thee to the ground? how then should I hold up my face to Joab thy brother?
Then again Abner said to Asahel, Go to one side, do not keep on coming after me: why will you make me put an end to you? for then I will be shamed before your brother Joab.
Abner said again to Asahel, "Turn aside from following me. Why should I strike you to the ground? How then should I hold up my face to Joab your brother?"
So Abner spoke again to Asahel,“Turn aside from following me! I do not want to strike you to the ground. How then could I show my face in the presence of Joab your brother?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Og det var en meget hard kamp den dagen; og Abner ble slått, og Israels menn, for Davids tjenere.
18Og der var tre sønner av Zeruja der, Joab, Abishai, og Asahel: og Asahel var så rask på foten som en vill rå.
19Og Asahel forfulgte Abner; og i sin forfølgelse viket han ikke til høyre eller venstre fra å følge Abner.
20Så snudde Abner seg og sa: Er det du, Asahel? Og han svarte: Jeg er.
21Og Abner sa til ham: Vik til siden til høyre eller venstre, og ta tak i en av de unge mennene, og ta deg hans rustning. Men Asahel ville ikke vike fra å følge ham.
23Men han nektet å vike; derfor stakk Abner ham med spydet under det femte ribbeinet, så spydet kom ut bak ham; han falt ned der og døde på stedet. De som kom til stedet der Asahel falt og døde, ble stående stille.
24Joab og Abishai forfulgte også Abner; og solen gikk ned da de kom til Ammah-fjellet, som ligger foran Giah på veien fra ørkenen til Gibeon.
30Så drepte Joab og Abishai, hans bror, Abner, fordi han hadde slått deres bror Asahel ved Gibeon i striden.
31Og David sa til Joab, og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres, og bind dere med sekk, og sørg for Abner. Og kong David selv fulgte likbåren.
26Og da Joab hadde vært ute fra David, sendte han budbringere etter Abner, som bragte ham tilbake fra brønnen ved Sirah: men David visste det ikke.
27Og da Abner var kommet tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten for å snakke med ham stille, og stakk ham der under det femte ribbeinet, så han døde, for blodet av Asahel, hans bror.
28Og etterpå, da David hørte det, sa han: Jeg og mitt kongerike er uskyldige for Herren for alltid når det gjelder blodet av Abner, sønn av Ner.
29Og Abner og mennene hans gikk hele natten gjennom sletten, og krysset Jordan, og gikk gjennom hele Bithron, og de kom til Mahanaim.
30Og Joab vendte tilbake fra å følge Abner; og da han hadde samlet hele folket, manglet det nitten menn av Davids tjenere, og Asahel.
31Men Davids tjenere hadde slått av Benjamin, og av Abners menn, så tre hundre og seks ti menn døde.
32Og de tok Asahel og gravla ham i hans fars grav, som var i Betlehem. Og Joab og hans menn dro hele natten, og de kom til Hebron ved daggry.
21Og Abner sa til David: Jeg vil stå opp og dra, og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan lage en avtale med deg, og at du kan herske over alt som ditt hjerte begjærer. Og David sendte Abner bort, og han gikk i fred.
22Og se, Davids tjenere og Joab kom tilbake fra å forfølge en tropp, og bragte med seg et stort bytte: men Abner var ikke med David i Hebron; for han hadde sendt ham bort, og han hadde gått i fred.
23Da Joab og hele hæren som var med ham kom, fortalte de Joab, og sa: Abner, sønn av Ner, kom til kongen, og han har sendt ham bort, og han er gått i fred.
24Da kom Joab til kongen og sa: Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor har du sendt ham bort, og han er helt borte?
8Da sa Abishai til David: Herren har gitt din fiende i dine hender i dag; la meg derfor drepe ham med spydet med én gang, så vil jeg ikke drepe ham en gang til.
31Da sto Joab opp og kom til Absalom, til huset hans, og sa til ham: "Hvorfor har dine tjenere satt marken min i brann?"
32Og Absalom svarte Joab: "Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å si: Hvorfor har jeg reist fra Geshur? Det ville vært bedre for meg å ha blitt der; nå la meg se kongens ansikt, og hvis det er noe galt med meg, la ham drepe meg."
8Da ble Abner veldig sint på ordene til Isjbosjeth, og sa: Er jeg en hund som viser godhet mot Juda for Sauls hus, din far, hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg til David, at du anklager meg i dag angående denne kvinnen?
9Så må Gud gjøre med Abner, og mer også, med mindre slik som Herren har sverget til David, slik vil jeg gjøre med ham.
30Og Benaiah kom til Herrens tabernakel, og sa til ham: Slik sier kongen: Kom ut. Og han sa: Nei; men jeg vil dø her. Og Benaiah brakte kongen ord igjen og sa: Slik sa Joab, og slik svarte han meg.
31Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned, og grav ham; så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra huset til min far.
32Men Herren skal la hans blod komme tilbake over hans hode, som har falt over to menn mer rettferdige og bedre enn ham, og drepte dem med sverd, og min far David visste ingenting om det, nemlig Abner, sønn av Ner, hærfører av Israels hær, og Amasa, sønn av Jether, hærfører for Judas hær.
14Og Abner sa til Joab: La nå de unge menn reise seg og leke for oss. Og Joab sa: La dem reise seg.
26Da ropte Abner til Joab og sa: Skal sverdet fortsette å svinge for alltid? Vet du ikke at dette vil føre til bitterhet til slutt? Hvor lenge skal det gå før du ber folket om å slutte å følge sine brødre?
27Joab svarte: Så sant Gud lever, dersom du ikke hadde snakket, ville folket neste morgen ha reist hjem til hver sin bror.
5Du vet også hva Joab, sønn av Zeruja, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jether; han drepte dem og utøste krigens blod under fred. Han bar blodet fra krigen på sitt belte og i skoene sine.
11Og Joab sa til mannen som fortalte ham: "Se, du så ham; hvorfor slo du ham ikke til bakken der? Jeg ville ha gitt deg ti shekler sølv og et belte."
12Og mannen sa til Joab: "Selv om jeg fikk tusen shekler sølv, ville jeg ikke rekke ut hånden mot kongens sønn; for under vår hørsel befalte kongen deg, Abishai og Ittai, og sa: 'Vær forsiktige så ingen rører gutten Absalom.'"
13Ellers ville jeg ha begått forræderi mot mitt eget liv; for ingenting er skjult for kongen, og du ville selv ha vært imot meg."
14Da sa Joab: "Jeg kan ikke bli her med deg slik."
16Han hadde søstre ved navn Zeruiah og Abigail. Og sønnene til Zeruiah; Abishai, Joab, og Asahel, tre.
9Da sa Abishai, sønn av Zeruiah, til kongen: Hvorfor skulle denne hunden forbande min herre kongen? La meg gå og ta av hodet hans, ber jeg deg.
9Og Joab sa til Amasa: Er du ved god helse, min bror? Joab tok Amasa i skjegget med høyre hånd og kysset ham.
10Men Amasa la ikke merke til sverdet som var i Joabs hånd; så stakk han ham i siden, og han falt om. Joab slo ham ikke igjen, og han døde. Så forfulgte Joab og Abishai, hans bror, Sheba, sønnen av Bichri.
11Og en av Joabs menn sto ved ham og sa: Den som er for Joab, og den som er for David, la ham gå etter Joab.
12Og Abner, sønn av Ner, og tjenestene til Ishbosheth, sønn av Saul, dro ut fra Mahanaim til Gibeon.
11Og han kunne ikke svare Abner et ord igjen, fordi han fryktet ham.
12Og Abner sendte budbringere til David, og sa: Hvem eier landet? Si også: Lag en avtale med meg, og se, min hånd skal være med deg for å samle hele Israel til deg.
29Derfor sendte Absalom bud til Joab for å få ham sendt til kongen; men han ville ikke komme til ham; og da han sendte igjen for andre gang, ville han fortsatt ikke komme.
57Og da David kom tilbake fra å ha drept filisteren, tok Abner ham med og bragte ham foran Saul med filisterens hode i hånden.
23Så reiste Joab seg og dro til Geshur og førte Absalom til Jerusalem.
30Og kongen sa til ham: "Tre til side og stå her." Og han trådte til side og stod stille.
6Da svarte David og sa til Ahimelek, hittitten, og til Abishai, sønn av Zeruiah, bror til Joab, Hvem vil gå ned med meg til Sauls leir? Og Abishai sa: Jeg vil gå med deg.
8Men Abner, sønn av Ner, kaptein for Sauls hær, tok Ishbosheth, sønn av Saul, og førte ham over til Mahanaim;