2 Samuelsbok 20:16
Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør; si, vær så snill, til Joab: Kom hit, så jeg kan snakke med deg.
Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør; si, vær så snill, til Joab: Kom hit, så jeg kan snakke med deg.
Da ropte en klok kvinne ut fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom nær hit, så jeg kan tale med deg.
Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom nærmere hit, så vil jeg tale med deg.
Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom nær hit, så vil jeg tale til deg.
Da ropte en klok kvinne fra byen: 'Hør! Hør! Si til Joab at han skal komme hit, så vil jeg snakke med ham.'
Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom hit nærmere, så jeg kan tale med deg.
Da ropte en klok kvinne fra byen: «Hør, hør! Si til Joab: Kom nærmere, så jeg kan snakke med deg.»
En klok kvinne fra byen ropte: 'Hør, hør! Si til Joab: Kom nærmere så jeg kan tale med deg.'
Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab at han skal komme nærmere, så jeg kan tale med ham.
Da ropte en klok kvinne fra byen: «Hør, hør! Jeg ber deg, Joab, kom hit slik at jeg kan snakke med deg.»
Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab at han skal komme nærmere, så jeg kan tale med ham.
Da ropte en klok kvinne fra byen: "Lytt, lytt! Si til Joab at han skal komme nærmere, så jeg kan tale til ham."
a wise woman called out from the city, "Listen! Listen! Tell Joab to come here so I can speak to him."
En klok kvinne ropte fra byen: 'Hør, hør! Si til Joab at han skal komme hit, så skal jeg tale med ham.'
Da raabte en viis Qvinde af Staden: Hører, hører, Kjære, siger til Joab: Kom nær til herhid, og jeg vil tale til dig.
Then cried a wise woman out of the city, Hear, hear; say, I pray you, unto Joab, Come near hither, that I may speak with thee.
Da ropte en klok kvinne fra byen: «Hør, hør, si til Joab, kom hit, så jeg kan tale med deg!»
Then a wise woman called out from the city, Listen, listen; please say to Joab, Come here, that I may speak with you.
Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom nær hit, så jeg kan tale med deg.
En klok kvinne ropte fra byen: 'Hør, hør! Si til Joab: Kom hit, så jeg kan tale med deg.'
Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør; si til Joab at han må komme hit, så jeg kan snakke med ham.
En klok kvinne ropte fra byen: Hør, hør; si til Joab at han skal komme nær, så jeg kan snakke med ham.
Then cried there a wyse woma out of ye cite: Heare, heare, saye vnto Ioab that he come hither, I wyl speake with him.
Then cried a wise woman out of the citie, Heare, heare, I pray you, say vnto Ioab, Come thou hither, that I may speake with thee.
Then cryed a wyse woman out of the citie, heare, heare, I pray you say vnto Ioab: Come hither that I may speake with thee.
Then cried a wise woman out of the city, Hear, hear; say, I pray you, unto Joab, Come near hither, that I may speak with thee.
Then cried a wise woman out of the city, "Hear, hear! Please say to Joab, 'Come near here, that I may speak with you.'"
And a wise woman calleth out of the city, `Hear, hear; say, I pray you, unto Joab, Come near hither, and I speak unto thee.'
Then cried a wise woman out of the city, Hear, hear; say, I pray you, unto Joab, Come near hither, that I may speak with thee.
Then cried a wise woman out of the city, Hear, hear; say, I pray you, unto Joab, Come near hither, that I may speak with thee.
Then a wise woman got up on the wall, and crying out from the town, said, Give ear, give ear; say now to Joab, Come near, so that I may have talk with you.
Then a wise woman cried out of the city, "Hear, hear! Please say to Joab, 'Come near here, that I may speak with you.'"
a wise woman called out from the city,“Listen up! Listen up! Tell Joab,‘Come near so that I may speak to you.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Og da han kom nær til henne, sa kvinnen: Er du Joab? Og han svarte: Ja, det er jeg. Da sa hun til ham: Hør på ordene til din tjenestekvinne. Og han svarte: Jeg lytter.
18Så sa hun: De sa ofte før i tiden: De skulle alltid spørre råd i Abel; slik pleide man å avgjøre saker.
19Jeg er en av dem som er fredsomme og trofaste i Israel; du søker å ødelegge en by og et sentrum i Israel; hvorfor vil du sluke Herrens arv?
20Og Joab svarte og sa: Langt, langt fra meg å sluke eller ødelegge.
21Saken er ikke slik: men en mann fra Efraim-fjellene, ved navn Sheba, sønn av Bichri, har løftet sin hånd mot kongen, selv mot David; overlever ham bare til oss, så vil jeg dra bort fra byen. Og kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet til deg over muren.
22Så gikk kvinnen til folket med sin visdom. De hogg hodet av Sheba, sønnen av Bichri, og kastet det ut til Joab. Og han blåste i trompeten, og de forlot byen, hver mann til sitt telt. Og Joab gikk tilbake til Jerusalem til kongen.
1Nå forsto Joab, sønn av Zeruiah, at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
2Og Joab sendte bud til Tekoah og hentet derfra en klok kvinne, og sa til henne: "Jeg ber deg, la deg fremstille som en sørgende, og ta på deg sørgedrakt; smør deg ikke med olje, men vær som en kvinne som har sørget lenge for de døde."
3Og kom til kongen og si det på denne måten. Så la Joab ordene i munnen hennes.
4Og da kvinnen fra Tekoah talte til kongen, la hun seg ned på ansiktet mot jorden og bøyde seg, og sa: "Hjelp, o konge."
5Og kongen sa til henne: "Hva plager deg?" Og hun svarte: "Jeg er en enke, og min mann er død."
15Og de kom og beleiret ham i Abel av Bethmaachah, og de bygde en bank mot byen, og den stod i grøften; og alt folket som var med Joab, banket på muren for å kaste den ned.
18Da svarte kongen og sa til kvinnen: "Skjul ikke fra meg det jeg skal spørre deg om." Og kvinnen sa: "La min herre kongen tale."
19Og kongen sa: "Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?" Og kvinnen svarte: "Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan svare verken til høyre eller venstre for noe av det min herre konge har sagt; for din tjener Joab befalte meg, og han la ordene i munnen på din tjenerinne."
20For å skape denne talestilen har din tjener Joab gjort dette; og min herre er vis, i henhold til visdommen til en Guds engel, til å kjenne alle ting som er på jorden.
26Og mens Israels konge gikk forbi muren, ropte en kvinne til ham og sa: "Hjelp, min herre, konge!"
12Da sa kvinnen: "La din tjenerinne, jeg ber deg, si et ord til min herre kongen." Og han sa: "Si videre."
20Og hvis kongens vrede stiger opp, og han sier til deg, Hvorfor kom dere så nær byen under kampen? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?
21Hvem var det som drepte Abimelek, sønn av Jerubbesheth? Kastet ikke hun en møllstein på ham fra muren, så han døde i Thebez? Hvorfor nærmet dere dere muren? Så skal du si, Din tjener Uria hititten er død også.
22Så budbringeren gikk, og kom og viste David alt som Joab hadde sendt ham for.
15Nå som jeg har kommet for å tale om dette til min herre, kongen, er det fordi folket har skapt frykt i meg; og din tjenerinne sa: "Jeg vil nå tale til kongen; kanskje vil kongen imøtekomme ønsket fra sin tjenerinne."
16For kongen vil høre, for å redde sin tjenerinne fra mannen som ønsker å ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
20Igjen sa han til henne: "Stå i døren til teltet; og når noen mann kommer og spør deg om det er noen mann her, så skal du si: Nei."
18Så Joab sendte og rapporterte til David om alt som hadde skjedd i krigen;
20Men hør Herrens ord, o kvinner, og la deres ører ta imot ordet fra hans munn, og lær deres døtre å klage, og hver sin nabo å sørge.
20Visdom roper ut; hun hever stemmen sin i gatene.
21Hun roper på de travleste stedene, i portenes åpninger; i byen hever hun stemmen.
11Og en av Joabs menn sto ved ham og sa: Den som er for Joab, og den som er for David, la ham gå etter Joab.
16Og det skjedde, da Joab observerte byen, at han satte Uria på et sted hvor han visste at de modige mennene var.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, spurte de: Hvor er Ahimaaz og Jonathan? Og kvinnen sa til dem: De har krysset over bekken. Og da de hadde lett og ikke kunne finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
3Hun roper ved portene, ved byens inngang og ved dørene.
30Og Benaiah kom til Herrens tabernakel, og sa til ham: Slik sier kongen: Kom ut. Og han sa: Nei; men jeg vil dø her. Og Benaiah brakte kongen ord igjen og sa: Slik sa Joab, og slik svarte han meg.
1Og noe ble sagt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
5Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: "Du har gjort dine tjenere skamfulle i dag, de som har reddet livet ditt og livene til dine sønner og døtre, samt livene til dine koner og medhustruer.
8Så sendte David Joab og hele hæren med de mektige mennene.
41Og Adonijah og alle gjestene som var med ham, hørte det mens de var ferdige med å spise. Og da Joab hørte lyden av trompeten, sa han: Hvorfor er denne lyden så høy i byen?
15Da senket hun dem med et tau gjennom vinduet; for huset hennes var i bymuren, og hun bodde på muren.
25Da sa David til budbringeren, Slik skal du si til Joab, La ikke denne saken opprøre deg; sverdet fortærer en så vel som en annen; styrk striden din mot byen og se til å vinne den; oppmuntre ham.
36Og hun sa til ham: "Far, hvis du har åpnet munnen din for Herren, gjør med meg etter det som du ba om; for Herren har hevet hevn for deg mot dine fiender, mot ammonittene."
21Og kvinnen kom til Saul, og så at han var sterkt plaget, og sa til ham: "Se, din tjener har lyttet til din stemme, og jeg har risikert mitt liv og lyttet til ordene dine."
1Det skjedde at etter året var omme, på den tiden da kongene dro ut i krig, ledet Joab hæren sin og herjedde i landet til ammonittene; han kom og beleiret Rabba. Men David ble værende i Jerusalem.
4Men kongens ord hadde mer makt enn Joabs ord. Derfor dro Joab bort, og gikk gjennom hele Israel, og kom til Jerusalem.
25Og vakten ropte og fortalte kongen. Og kongen sa: "Hvis han er alene, er det nyheter i hans munn." Og han kom hastig nærmere.
14At hun ropte til husets menn og sa til dem: Se, han har brakt oss en hebraisk mann for å ertete oss; han kom inn til meg for å ligge med meg, og jeg ropte med høy stemme.
20Og det skjedde, da hun red på eselet, at hun kom ned ved foten av fjellet, og se, David og mennene hans kom mot henne; og hun møtte dem.
15Og da ammonittene så at syrerne hadde flyktet, flyktet de også for Abishai, hans bror, og gikk inn i byen igjen. Deretter kom Joab til Jerusalem.
8Og kongen sa til kvinnen: "Gå hjem til deg, og jeg vil ta hånd om saken."
7Da David hørte om dette, sendte han Joab med hele hæren av de tapre mennene.
14Og David ropte til folket og til Abner, sønn av Ner, og sa: Hører du ikke, Abner? Da svarte Abner og sa: Hvem er du som roper til kongen?
9Herren roper til byen; og den vise mannen vil forstå sitt navn: Hør ropet og hvem som har sendt det.