Så kom Gad til David og fortalte ham, og sa til ham: Skal det komme sju års hungersnød over deg i ditt land? Eller vil du fly i tre måneder foran fiendene dine mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dagers pest i ditt land? Nå gi råd, og se hva svar jeg skal gi ham som sendte meg.
Så kom Gad til David og fortalte ham dette og sa: Skal det komme sju år med hungersnød over deg i ditt land? Eller vil du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dagers pest i landet? Tenk nå over dette og se hvilket svar jeg skal gi ham som har sendt meg.
Gad kom til David og fortalte ham dette. Han sa: Skal det komme sju år med hungersnød i landet ditt, eller vil du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg, eller skal det være pest i tre dager i landet ditt? Tenk nå over dette og se hva svar jeg skal gi ham som har sendt meg.
Gad kom til David, fortalte ham dette og sa: Vil du ha sju års hungersnød i landet ditt, eller tre måneder der du flykter for fiendene dine mens de forfølger deg, eller tre dager pest i landet ditt? Tenk nå etter og overvei hva jeg skal svare ham som har sendt meg.
Så kom Gad til David og talte til ham: 'Skal det komme sju år med hungersnød over ditt land? Eller skal du flykte for fiendene dine i tre måneder mens de forfølger deg? Eller skal det være pest i ditt land i tre dager? Nå må du vurdere og se hva jeg skal svare deg som sendte meg.'
Gad kom til David, fortalte ham dette og sa til ham: «Skal det komme sju år med hungersnød over landet ditt? Eller vil du flykte i tre måneder for fiendene dine mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dagers pest i landet ditt? Nå må du overveie dette og se hvilken svar jeg skal gi ham som har sendt meg.»
Gad kom til David og fortalte ham dette og spurte: Vil du ha sju års hungersnød i landet ditt, vil du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg, eller vil du ha tre dagers pest i landet ditt? Tenk nå nøye over hva jeg skal svare ham som sendte meg.
Så kom Gad til David og fortalte ham dette, og sa: 'Skal det komme sju års hungersnød i ditt land? Eller skal du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dager pest i ditt land? Tenk nøye gjennom det, så jeg kan gi ham som har sendt meg, et svar.'
Så kom Gad til David, fortalte ham dette og sa til ham: Skal sju års hungersnød komme over deg i ditt land? Eller vil du flykte for dine fiender i tre måneder mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dagers pest i ditt land? Rådslå nå, og se hvilket svar jeg skal gi ham som sendte meg.
Gad kom til David og sa: «Skal ditt land rammes av syv års hungersnød, eller skal du flykte i tre måneder fra dine fiender mens de forfølger deg? Eller skal det være pest i tre dager i ditt land? Nå, rådfør deg, så jeg kan gi svar til den som sendte meg.»
Så kom Gad til David, fortalte ham dette og sa til ham: Skal sju års hungersnød komme over deg i ditt land? Eller vil du flykte for dine fiender i tre måneder mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dagers pest i ditt land? Rådslå nå, og se hvilket svar jeg skal gi ham som sendte meg.
Gad gikk inn til David og fortalte ham dette og sa: 'Skal det komme syv års hungersnød i ditt land, eller skal du flykte for dine fiender i tre måneder mens de forfølger deg, eller skal det komme tre dager pest i ditt land? Tenk nå over dette, og se hva jeg skal svare han som sendte meg.'
So Gad went to David and said to him, "Shall there come seven years of famine in your land? Or shall you flee from your enemies for three months while they pursue you? Or shall there be three days of plague in your land? Now think it over and decide how I should reply to the One who sent me."
Gad kom til David og sa til ham: 'Skal det komme syv år med hungersnød over ditt land, eller skal du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg, eller skal det være tre dager med pest i ditt land? Nå må du vurdere og avgjøre hva jeg skal svare han som har sendt meg.'
Og Gad kom til David og gav ham det tilkjende, og han sagde til ham: Skal der komme dig syv Aars Hunger i dit Land, eller (vil du), at du skal flye tre Maaneder for dine Fjenders Ansigt, og han skal forfølge dig, eller (vil du), at der skal være tre Dage Pestilentse i dit Land? viid nu og see, hvad Svar jeg skal sige til den igjen, som mig sendte.
So Gad came to David, and told him, and said unto him, Shall seven years of famine come unto thee in thy land? or wilt thou flee three months before thine enemies, while they pursue thee? or that there be three days' pestilence in thy land? now advise, and see what answer I shall return to him that sent me.
Gad kom til David og fortalte ham dette, og sa: «Skal det komme sju år med hungersnød i ditt land? Eller vil du flykte for dine fiender i tre måneder, mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dager med pest i ditt land? Tenk nøye og se hva svar jeg skal gi ham som sendte meg.»
So Gad came to David, and told him, and said to him, Shall seven years of famine come to you in your land? or will you flee three months before your enemies, while they pursue you? or shall there be three days' pestilence in your land? Now consider, and see what answer I shall return to Him who sent me.
Så kom Gad til David og fortalte ham det, og sa til ham: Skal det komme sju år med hungersnød over ditt land? Eller vil du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dager med pest i ditt land? Råd deg nå, og overvei hvilket svar jeg skal gi til ham som har sendt meg.
Og Gad kom til David og fortalte ham det, og sa: "Vil du ha sju års hungersnød i landet ditt? Eller vil du flykte for dine fiender i tre måneder, mens de forfølger deg? Eller vil du ha tre dagers pest i landet? Tenk etter, og la meg vite hvilket svar jeg skal gi ham som sendte meg."
Gad kom til David og fortalte ham dette, og sa: Skal det komme sju års hungersnød over ditt land? Eller vil du flykte tre måneder for fiendene dine mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dager med pest i landet ditt? Overvei nå, og bestem hva svar jeg skal gi til ham som sendte meg.
Så kom Gad til David og fortalte ham dette og sa til ham: Skal det være tre år med hungersnød i ditt land? eller vil du flykte fra dine fiender i tre måneder mens de forfølger deg? eller vil du ha tre dager med voldsom sykdom i ditt land? Tenk over det og si hva svar jeg skal gi til ham som har sendt meg.
So Gad came to David, and told him, and said unto him, Shall seven years of famine come unto thee in thy land? or wilt thou flee three months before thy foes while they pursue thee? or shall there be three days' pestilence in thy land? now advise thee, and consider what answer I shall return to him that sent me.
So Gad came to David, and told him, and said unto him, Shall seven years of famine come unto thee in thy land? or wilt thou flee three months before thine enemies, while they pursue thee? or that there be three days' pestilence in thy land? now advise, and see what answer I shall return to him that sent me.
Gad came vnto Dauid, and tolde him, and sayde vnto him: Wilt thou that seuen yeare derth shall come in to thy londe? Or that thou be fayne to flye before thine aduersaries thre monethes, and they to persecute the? Or that there be pestilence thre dayes in the londe? Take aduysement therfore and se, what answere I shal bringe agayne vnto him yt sent me.
So Gad came to Dauid, and shewed him, and said vnto him, Wilt thou that seuen yeeres famine come vpon thee in thy lande, or wilt thou flee three moneths before thine enemies, they following thee, or that there bee three dayes pestilence in thy land? nowe aduise thee, and see, what answere I shal giue to him that sent me.
So Gad came to Dauid, and shewed him, and said vnto him: Wylt thou haue seuen yeres hunger to come vpon thy land: or wilt thou flee three monethes before thyne enemies, they folowyng thee: or that there be three dayes pestilence in thy land? Now therefore aduise thee, and see what aunswere I shall geue to him that sent me.
So Gad came to David, and told him, and said unto him, Shall seven years of famine come unto thee in thy land? or wilt thou flee three months before thine enemies, while they pursue thee? or that there be three days' pestilence in thy land? now advise, and see what answer I shall return to him that sent me.
So Gad came to David, and told him, and said to him, Shall seven years of famine come to you in your land? or will you flee three months before your foes while they pursue you? or shall there be three days' pestilence in your land? now advise you, and consider what answer I shall return to him who sent me.
And Gad cometh in unto David, and declareth to him, and saith to him, `Do seven years of famine come in to thee in thy land? or three months art thou fleeing before thine adversary -- and he pursuing thee? or are three days' pestilence in thy land? now, know and see what word I take back to Him sending me.'
So Gad came to David, and told him, and said unto him, Shall seven years of famine come unto thee in thy land? or wilt thou flee three months before thy foes while they pursue thee? or shall there be three days' pestilence in thy land? now advise thee, and consider what answer I shall return to him that sent me.
So Gad came to David, and told him, and said unto him, Shall seven years of famine come unto thee in thy land? or wilt thou flee three months before thy foes while they pursue thee? or shall there be three days' pestilence in thy land? now advise thee, and consider what answer I shall return to him that sent me.
So Gad came to David, and gave him word of this and said to him, Are there to be three years when there is not enough food in your land? or will you go in flight from your haters for three months, while they go after you? or will you have three days of violent disease in your land? take thought and say what answer I am to give to him who sent me.
So Gad came to David, and told him, and said to him, "Shall seven years of famine come to you in your land? Or will you flee three months before your foes while they pursue you? Or shall there be three days' pestilence in your land? Now answer, and consider what answer I shall return to him who sent me."
Gad went to David and told him,“Shall seven years of famine come upon your land? Or shall you flee for three months from your enemy with him in hot pursuit? Or shall there be three days of plague in your land? Now decide what I should tell the one who sent me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Og Herren talte til Gad, seeren til David, og sa:
10Gå og si til David: Slik sier Herren, Jeg gir deg tre ting: velg en av dem, så jeg kan gjøre det mot deg.
11Så Gad kom til David og sa til ham: Slik sier Herren: Velg deg en av dem.
12Enten tre års hungersnød; eller tre måneder med å bli ødelagt foran dine fiender, mens dine fienders sverd jager deg; eller tre dager med Herrens sverd, som pest, og Herrens engel som ødelegger over hele Israels område. Nå, derfor, rådfør deg med hva ord jeg skal bringe tilbake til ham som sendte meg.
13Og David sa til Gad: Jeg er i stor nød: la meg falle nå i Herrens hånd; for meget stor er hans barmhjertighet: men la meg ikke falle i menneskers hender.
14Så sendte Herren pestilens over Israel: og syttitusen menn falt av Israel.
10Og Davids hjerte stakk ham etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort; og nå ber jeg deg, O Herre, ta bort uretten til din tjener; for jeg har handlet meget dumt.
11For da David var stått opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
12Gå og si til David: Slik sier Herren: Jeg tilbyr deg tre ting; velg en av dem, så jeg kan gjøre det mot deg.
14Og David sa til Gad: Jeg er i en stor nød: La oss nå falle i Herrens hånd; for hans barmhjertighet er stor, men la meg ikke falle i menneskers hånd.
15Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenstunden av til tiden som var fastsatt; og det døde av folket fra Dan til Beersheba syttitusen menn.
17Og David talte til Herren da han så engelen som smidde folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La hånden din, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
18Og Gad kom den dagen til David og sa til ham: Gå opp, bygg et alter for Herren på treskeplassen til Araunah jebusitten.
19Og David, i samsvar med Gads beskjed, gikk opp slik Herren hadde befalt.
1Det var hungersnød i Davids dager i tre år, år etter år, og David spurte Herren. Herren svarte: "Det er på grunn av Saul, hans blodige hus, fordi han forrådte gibionittene."
5Profeten Gad sa til David: 'Bli ikke i hulen; dra bort og gå til Juda.' Da forlot David stedet og kom til skogen ved Hareth.
16Og David løftet opp sine øyne og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et dratt sverd i hånden strukket ut over Jerusalem. Da falt David og eldste av Israel, som var kledt i sekk, ned på ansiktet.
17Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er meg som har syndet og gjort ondt; men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg ber deg, O Herre min Gud, være over meg og over min fars hus; men ikke over ditt folk, at de skal bli plaget.
18Da befalte Herrens engel Gad å si til David at han skulle gå opp og bygge et alter til Herren ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
19Og David dro opp etter ordet fra Gad, som han talte i Herrens navn.
37Hvis det er hungersnød i landet, hvis det er pest, åk, mugg, gresshopper, eller hvis det er larver; hvis fienden beleirer dem i landet av deres byer; hva som helst plage, hva som helst sykdom som finnes;
28Hvis det er hungersnød i landet, hvis det er pest, hvis det er fordervelse, eller sopp, gresshopper, eller larver; hvis fiendene deres beleirer dem i byene i landet; hva som helst plager eller sykdom det måtte være:
2Derfor spurte David Herren: Skal jeg gå og bekjempe filisterne? Og Herren svarte: Gå, bekjemp filisterne, og redd Keilah.
3Og Davids menn sa til ham: Se, vi er redde for hva som kommer her i Juda; hvor mye mer vil det være dersom vi drar til Keilah og møter filisternes hærer?
4Da spurte David Herren igjen, og Herren svarte: Stå opp, dra ned til Keilah; for jeg vil gi filisterne i din hånd.
21Og Araunah sa: Hvorfor har min herre kongen kommet til sin tjener? Og David sa: For å kjøpe treskeplassen av deg, for å bygge et alter for Herren, slik at pesten kan bli stanset fra folket.
10Da sa David: O HERRE Gud av Israel, din tjener har virkelig hørt at Saul søker å komme til Keilah for å ødelegge byen på grunn av meg.
11Vil mennene i Keilah overgi meg i hans hånd? Kommer Saul ned slik som din tjener har hørt? O HERRE Gud av Israel, jeg ber deg, si til din tjener. Og Herren sa: Han vil komme ned.
12Da sa David: Vil mennene i Keilah overgi meg og mennene mine til Saul? Og Herren sa: De vil overgi deg.
16Send derfor raskt, og si til David: Overnatt ikke denne natten i slettene i ørkenen, men kom deg raskt over; ellers vil kongen bli fortært, og alt folket som er med ham.
13Og David sa til ham: Til hvem tilhører du? og hvor er du fra? Og han sa: Jeg er en ung mann fra Egypt, tjener til en amalekitt; og min herre forlot meg, fordi jeg ble syk for tre dager siden.
22Så vær derfor viss på at dere skal dø ved sverd, hungersnød, og pest, i det stedet dere ønsker å dra for å oppholde dere.
1Og David sa i sitt hjerte: Jeg vil nå en dag omkomme ved Sauls hånd; det er ikke bedre for meg enn å flykte raskt til filistrenes land; da vil Saul miste motet til ikke å lete etter meg mer på noen av Israels kyster, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.
2Og David sendte ut en tredjedel av folket under Joab, en tredjedel under Abishai, sønn av Zeruiah, Joabs bror, og en tredjedel under Ittai, gittiten. Og kongen sa til folket: "Jeg vil absolutt gå ut med dere selv også."
3Men folket svarte: "Du skal ikke gå ut, for hvis vi flykter, vil de ikke bry seg om oss; og selv om halvparten dør, vil de ikke bry seg om oss: men du er mer verdifull enn ti tusen av oss: derfor er det bedre at du hjelper oss fra byen."
9Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på menns ord, som sier: Se, David søker ditt onde?
15Sverdet er utenfor, og pest og hungersnød er innenfor: den som er ute i marken skal dø med sverdet; og den som er i byen, hungersnød og pest skal fortære ham.
7Hvis han sier: Det går bra, så har din tjener fred; men hvis han blir sint, kan du være trygg på at ondskap er bestemt av ham.
13Hvis jeg stenger himmelen så det ikke regner, eller hvis jeg befaler gresshopper å fortære landet, eller hvis jeg sender pest blant mitt folk;
8Og David spurte Herren og sa: "Skal jeg forfølge denne troppen? Skal jeg nå dem?" Og Han svarte ham: "Forfølg dem, for du skal garantert nå dem, og uten tvil få tilbake alt."
7Derfor, reis deg, gå ut og tal vennlig til dine tjenere: For jeg sverger ved HERREN, dersom du ikke går ut, vil ingen bli igjen med deg i natt; og det vil bli verre for deg enn alt det vonde som har rammet deg fra din ungdom til nå.
18Og det skjedde på den syvende dagen at barnet døde. Og Davids tjenere fryktet å fortelle ham at barnet var dødt; for de sa: Se, mens barnet var i live, snakket vi til ham, og han ville ikke høre på stemmen vår; hvordan vil han da ta det hvis vi forteller ham at barnet er dødt?
19David spurte Herren: Skal jeg gå opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte David: Gå opp, for jeg vil helt sikkert gi filisterne i din hånd.
3Og David spurte ham: Hvem er du? Mannen svarte: Jeg har unnsluppet fra leiren til Israel.
25Og David bygde der et alter for Herren, og tilbød brennoffer og fredsoffer. Så ble Herren bønnhørt for landet, og pesten ble stanset fra Israel.
12Og Jonathan sa til David: O Herre, Israels Gud, når jeg spør min far i morgen eller den tredje dagen, og hvis det er godt mot David og jeg da ikke sender bud til deg og viser deg dette,
3Og denne natten kom Guds ord til Natan og sa til ham:
3Derfor spurte David gibionittene: "Hva kan jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg bøte for dette, så dere kan velsigne Herrens arv?"
19Eller hvis jeg sender en pest inn i landet, og utgjør min vrede over det i blod, for å kutte av menneske og dyr fra det:
3Og Joab sa til kongen: Måtte Herren din Gud legge til folket hundre ganger så mange som de er, og måtte kongen få se det selv! Men hvorfor ønsker kongen å gjøre dette?