2 Samuelsbok 3:33
Og kongen sørget over Abner, og sa: Døde Abner som en uheldig person?
Og kongen sørget over Abner, og sa: Døde Abner som en uheldig person?
Kongen klaget over Abner og sa: Skulle Abner dø som en dåre dør?
Kongen stemte i en klagesang over Abner og sa: Skulle Abner dø slik en dåre dør?
Kongen sang en klagesang over Abner og sa: Skulle Abner dø slik en dåre dør?
Kongen sang en sørgesang for Abner og sa: 'Må Abner dø som en tåpe dør?'
Kongen sørget over Abner og sa: Skulle Abner dø som en dåre dør?
Kongen sang en klagesang for Abner og sa: Skulle Abner dø som en dårer dør?
Kongen sang en klagesang over Abner og sa: Skulle Abner dø som en uvitende mann dør?
Kongen klaget over Abner og sa: Måtte Abner dø som en dåre?
Kongen sørget over Abner og sa: «Døde Abner som en tåpe dør?»
Kongen klaget over Abner og sa: Måtte Abner dø som en dåre?
Kongen sang en klagesang over Abner og sa: 'Skulle Abner dø som en dåre dør?'
The king sang a lament for Abner, saying: 'Should Abner die as a fool dies?
Kongen klaget over Abner og sa: «Måtte Abner dø slik en dåre dør?»
Og Kongen klagede (det Klagemaal) over Abner og sagde: Mon Abner skulde døe, som en Daare døer?
And the king lamented over Abner, and said, Died Abner as a fool dieth?
Kongen sørget over Abner og sa: 'Skulle Abner dø som en tåpe dør?'
And the king lamented over Abner and said, Did Abner die as a fool dies?
Kongen sang en klagesang for Abner og sa: «Skulle Abner dø som en dåre dør?
Kongen klaget over Abner og sa: «Som dør en dåre, døde Abner?
Kongen klagde over Abner og sa: «Skulle Abner dø som en dåre dør?
Kongen laget en sørgesang for Abner og sa: Skulle Abners død være som en død for en uskyldig?
And the kynge mourned for Abner, and sayde: Abner is not deed as a foole dyeth.
And the King lamented ouer Abner, and sayde, Dyed Abner as a foole dyeth?
And the king lamented ouer Abner, and sayde: Died Abner as a foole dieth?
And the king lamented over Abner, and said, Died Abner as a fool dieth?
The king lamented for Abner, and said, Should Abner die as a fool dies?
and the king lamenteth for Abner, and saith: -- `As the death of a fool doth Abner die?
And the king lamented for Abner, and said, Should Abner die as a fool dieth?
And the king lamented for Abner, and said, Should Abner die as a fool dieth?
And the king made a song of grief for Abner and said, Was the death of Abner to be like the death of a foolish man?
The king lamented for Abner, and said, "Should Abner die as a fool dies?
The king chanted the following lament for Abner:“Should Abner have died like a fool?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Så drepte Joab og Abishai, hans bror, Abner, fordi han hadde slått deres bror Asahel ved Gibeon i striden.
31Og David sa til Joab, og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres, og bind dere med sekk, og sørg for Abner. Og kong David selv fulgte likbåren.
32Og de begravde Abner i Hebron: og kongen løftet stemmen, og gråt ved Abners grav; og hele folket gråt.
34Dine hender var ikke bundet, og føttene dine ikke lagt i lenker: som en mann faller for onde menn, så falt du. Og hele folket gråt igjen over ham.
36Og hele folket la merke til det, og det gledet dem: for alt det kongen gjorde, gledet hele folket.
37For hele folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongens skyld at Abner, sønn av Ner, ble drept.
38Og kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at det er en prins og en stor mann som har falt i dag i Israel?
21Og Abner sa til David: Jeg vil stå opp og dra, og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan lage en avtale med deg, og at du kan herske over alt som ditt hjerte begjærer. Og David sendte Abner bort, og han gikk i fred.
22Og se, Davids tjenere og Joab kom tilbake fra å forfølge en tropp, og bragte med seg et stort bytte: men Abner var ikke med David i Hebron; for han hadde sendt ham bort, og han hadde gått i fred.
23Da Joab og hele hæren som var med ham kom, fortalte de Joab, og sa: Abner, sønn av Ner, kom til kongen, og han har sendt ham bort, og han er gått i fred.
24Da kom Joab til kongen og sa: Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor har du sendt ham bort, og han er helt borte?
25Du vet at Abner, sønn av Ner, kom for å lure deg, og for å kjenne din gang ut og inn, og for å vite alt det du gjør.
26Og da Joab hadde vært ute fra David, sendte han budbringere etter Abner, som bragte ham tilbake fra brønnen ved Sirah: men David visste det ikke.
27Og da Abner var kommet tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten for å snakke med ham stille, og stakk ham der under det femte ribbeinet, så han døde, for blodet av Asahel, hans bror.
28Og etterpå, da David hørte det, sa han: Jeg og mitt kongerike er uskyldige for Herren for alltid når det gjelder blodet av Abner, sønn av Ner.
1Og noe ble sagt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
2Og seieren den dagen ble til sorg for hele folket; for folket fikk vite hvordan kongen var bedrøvet over sin sønn.
8Da ble Abner veldig sint på ordene til Isjbosjeth, og sa: Er jeg en hund som viser godhet mot Juda for Sauls hus, din far, hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg til David, at du anklager meg i dag angående denne kvinnen?
9Så må Gud gjøre med Abner, og mer også, med mindre slik som Herren har sverget til David, slik vil jeg gjøre med ham.
33Og kongen ble dypt berørt og gikk opp til kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: "Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, å Absalom, min sønn, min sønn!"
1Da Sauls sønn hørte at Abner var død i Hebron, ble hans hender svake av frykt, og alle israelittene ble urolige.
14Og David ropte til folket og til Abner, sønn av Ner, og sa: Hører du ikke, Abner? Da svarte Abner og sa: Hvem er du som roper til kongen?
15Og David sa til Abner: Er ikke du en tapper mann? Og hvem er som du i Israel? Hvorfor har du ikke vernet landets konge? For en av folket kom inn for å ødelegge din herre, kongen.
16Dette er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har vernet deres herre, Herrens salvede. Og nå, se hvor kongens spyd er, og krukken med vannet som lå ved hodet hans.
16Og hennes ektemann fulgte etter henne, gråtende til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake. Så vendte han tilbake.
17Og Abner diskuterte med Israels eldste, og sa: Dere har tidligere søkt etter David for å bli konge over dere.
36Og det skjedde, så snart han hadde talt ferdig, at kongens sønner kom og løftet stemmen og gråt; og kongen og alle hans tjenere gråt meget sterkt.
37Men Absalom flyktet og gikk til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Geshur. Og David sørget dypt for sin sønn dag etter dag.
17David klaget med denne klagesangen over Saul og over Jonathan hans sønn:
31Men Davids tjenere hadde slått av Benjamin, og av Abners menn, så tre hundre og seks ti menn døde.
22Og Abner sa igjen til Asahel: Vik fra å følge meg; hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne holde ansiktet opp mot Joab, din bror?
23Men han nektet å vike; derfor stakk Abner ham med spydet under det femte ribbeinet, så spydet kom ut bak ham; han falt ned der og døde på stedet. De som kom til stedet der Asahel falt og døde, ble stående stille.
24Joab og Abishai forfulgte også Abner; og solen gikk ned da de kom til Ammah-fjellet, som ligger foran Giah på veien fra ørkenen til Gibeon.
37Så døde kongen, og ble ført til Samaria; og de gravla kongen i Samaria.
4Men kongen skjulte ansiktet sitt, og ropte med høy røst: "Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn!"
5Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: "Du har gjort dine tjenere skamfulle i dag, de som har reddet livet ditt og livene til dine sønner og døtre, samt livene til dine koner og medhustruer.
39Og sjelen til kong David lengtet etter å gå ut til Absalom; for han var trøstet angående Amnon, siden han var død.
31Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned, og grav ham; så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra huset til min far.
32Men Herren skal la hans blod komme tilbake over hans hode, som har falt over to menn mer rettferdige og bedre enn ham, og drepte dem med sverd, og min far David visste ingenting om det, nemlig Abner, sønn av Ner, hærfører av Israels hær, og Amasa, sønn av Jether, hærfører for Judas hær.
10Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i strid. Nå, hvorfor sier dere ikke noe om å bringe kongen tilbake?
9Da sa Abishai, sønn av Zeruiah, til kongen: Hvorfor skulle denne hunden forbande min herre kongen? La meg gå og ta av hodet hans, ber jeg deg.
16Og kongen svarte: 'Du skal absolutt dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.'
11Og han kunne ikke svare Abner et ord igjen, fordi han fryktet ham.
19Og Abner talte også til Benjamin, og deretter dro han for å tale til David i Hebron om det som syntes godt for Israel, og hva som var bra for hele Benjamins hus.
57Og da David kom tilbake fra å ha drept filisteren, tok Abner ham med og bragte ham foran Saul med filisterens hode i hånden.
12Og de sørget, gråt og fastet til kvelden, for Saul, for Jonathan hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus; fordi de var falt for sverdet.
4David spurte ham: Hva har skjedd? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folkene har flyktet fra slaget, mange menn har falt og dødd; og Saul og hans sønn Jonathan er også døde.
5David sa til den unge mannen som fortalte ham: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonathan er døde?
30Og han la liket hans i sin egen grav; de gråt over ham og sa: Ve, min bror!
26Da ropte Abner til Joab og sa: Skal sverdet fortsette å svinge for alltid? Vet du ikke at dette vil føre til bitterhet til slutt? Hvor lenge skal det gå før du ber folket om å slutte å følge sine brødre?