2 Samuelsbok 3:34

Norsk King James

Dine hender var ikke bundet, og føttene dine ikke lagt i lenker: som en mann faller for onde menn, så falt du. Og hele folket gråt igjen over ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 16:21 : 21 Men filistrene grep ham og stakk ut øynene hans og førte ham ned til Gaza, og bandt ham med messinglenker; og han malte i fangehuset.
  • 2 Sam 1:12 : 12 Og de sørget, gråt og fastet til kvelden, for Saul, for Jonathan hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus; fordi de var falt for sverdet.
  • Job 24:14 : 14 Morderen som står opp med lyset, dreper de fattige og trengende; om natten er han som en tyv.
  • Sal 107:10-11 : 10 De som sitter i mørke og i dødens skygge, bundet i nød og jern; 11 Fordi de gjorde opprør mot Guds ord, og foraktet rådgivningen fra den Høyeste:
  • Hos 6:9 : 9 Som røverbander som venter på en mann, så begår prestene drap i veien; de handler i avskyelighet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    30Så drepte Joab og Abishai, hans bror, Abner, fordi han hadde slått deres bror Asahel ved Gibeon i striden.

    31Og David sa til Joab, og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres, og bind dere med sekk, og sørg for Abner. Og kong David selv fulgte likbåren.

    32Og de begravde Abner i Hebron: og kongen løftet stemmen, og gråt ved Abners grav; og hele folket gråt.

    33Og kongen sørget over Abner, og sa: Døde Abner som en uheldig person?

  • 78%

    36Og hele folket la merke til det, og det gledet dem: for alt det kongen gjorde, gledet hele folket.

    37For hele folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongens skyld at Abner, sønn av Ner, ble drept.

    38Og kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at det er en prins og en stor mann som har falt i dag i Israel?

  • 1Da Sauls sønn hørte at Abner var død i Hebron, ble hans hender svake av frykt, og alle israelittene ble urolige.

  • 74%

    14Og David ropte til folket og til Abner, sønn av Ner, og sa: Hører du ikke, Abner? Da svarte Abner og sa: Hvem er du som roper til kongen?

    15Og David sa til Abner: Er ikke du en tapper mann? Og hvem er som du i Israel? Hvorfor har du ikke vernet landets konge? For en av folket kom inn for å ødelegge din herre, kongen.

    16Dette er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har vernet deres herre, Herrens salvede. Og nå, se hvor kongens spyd er, og krukken med vannet som lå ved hodet hans.

  • 36Og det skjedde, så snart han hadde talt ferdig, at kongens sønner kom og løftet stemmen og gråt; og kongen og alle hans tjenere gråt meget sterkt.

  • 72%

    23Da Joab og hele hæren som var med ham kom, fortalte de Joab, og sa: Abner, sønn av Ner, kom til kongen, og han har sendt ham bort, og han er gått i fred.

    24Da kom Joab til kongen og sa: Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor har du sendt ham bort, og han er helt borte?

    25Du vet at Abner, sønn av Ner, kom for å lure deg, og for å kjenne din gang ut og inn, og for å vite alt det du gjør.

    26Og da Joab hadde vært ute fra David, sendte han budbringere etter Abner, som bragte ham tilbake fra brønnen ved Sirah: men David visste det ikke.

  • 72%

    1Og noe ble sagt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.

    2Og seieren den dagen ble til sorg for hele folket; for folket fikk vite hvordan kongen var bedrøvet over sin sønn.

  • 72%

    11Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.

    12Og de sørget, gråt og fastet til kvelden, for Saul, for Jonathan hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus; fordi de var falt for sverdet.

  • 72%

    8Da ble Abner veldig sint på ordene til Isjbosjeth, og sa: Er jeg en hund som viser godhet mot Juda for Sauls hus, din far, hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg til David, at du anklager meg i dag angående denne kvinnen?

    9Så må Gud gjøre med Abner, og mer også, med mindre slik som Herren har sverget til David, slik vil jeg gjøre med ham.

  • 12Og David sa til sine unge menn, og de drepte dem, hogde av hendene og føttene deres, og hengte dem opp over vannbassenget i Hebron. Men de tok hodet til Ishbosheth og begravde det i Abners grav i Hebron.

  • 28Og etterpå, da David hørte det, sa han: Jeg og mitt kongerike er uskyldige for Herren for alltid når det gjelder blodet av Abner, sønn av Ner.

  • 25Hvordan er de sterke falt midt i slaget! O Jonathan, du ble slått ned på dine høye steder.

  • 27Hvordan er de sterke falt, og krigsvåpnene er tapt!

  • 32Men Herren skal la hans blod komme tilbake over hans hode, som har falt over to menn mer rettferdige og bedre enn ham, og drepte dem med sverd, og min far David visste ingenting om det, nemlig Abner, sønn av Ner, hærfører av Israels hær, og Amasa, sønn av Jether, hærfører for Judas hær.

  • 71%

    8Herren har tilbakelagt alt blodet fra Sauls hus over deg, fordi du har regjert i stedet for ham; og Herren har overgitt kongedømmet til Absalom, din sønn: se, du er tatt i dine ugjerninger, for du er en blodig mann.

    9Da sa Abishai, sønn av Zeruiah, til kongen: Hvorfor skulle denne hunden forbande min herre kongen? La meg gå og ta av hodet hans, ber jeg deg.

  • 33Og kongen ble dypt berørt og gikk opp til kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: "Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, å Absalom, min sønn, min sønn!"

  • 4Da løftet David og folket som var med ham, stemmen og gråt, helt til de ikke klarte å gråte mer.

  • 31Men Davids tjenere hadde slått av Benjamin, og av Abners menn, så tre hundre og seks ti menn døde.

  • 70%

    4Men kongen skjulte ansiktet sitt, og ropte med høy røst: "Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn!"

    5Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: "Du har gjort dine tjenere skamfulle i dag, de som har reddet livet ditt og livene til dine sønner og døtre, samt livene til dine koner og medhustruer.

  • 70%

    22Og Abner sa igjen til Asahel: Vik fra å følge meg; hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne holde ansiktet opp mot Joab, din bror?

    23Men han nektet å vike; derfor stakk Abner ham med spydet under det femte ribbeinet, så spydet kom ut bak ham; han falt ned der og døde på stedet. De som kom til stedet der Asahel falt og døde, ble stående stille.

  • 57Og da David kom tilbake fra å ha drept filisteren, tok Abner ham med og bragte ham foran Saul med filisterens hode i hånden.

  • 17David klaget med denne klagesangen over Saul og over Jonathan hans sønn:

  • 70%

    14David sa til ham: Hvordan var det at du ikke var redd for å rekke ut hånden din for å skade Herrens salvede?

    15David kalte en av de unge mennene og sa: Gå nærmere og drep ham. Og han slo ham, så han døde.

  • 5Du vet også hva Joab, sønn av Zeruja, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jether; han drepte dem og utøste krigens blod under fred. Han bar blodet fra krigen på sitt belte og i skoene sine.

  • 17Og det var en meget hard kamp den dagen; og Abner ble slått, og Israels menn, for Davids tjenere.

  • 11Dessuten, min far, se nå på kanten av kappen din i hånden min: For jeg kuttet av kanten av kappen din, men drepte deg ikke. Så vit og se at det ikke finnes noe ondt eller overtredelse i hånden min, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jakter du på sjelen min for å ta den.

  • 28For hele min fars hus var som døde menn foran min herre kongen; likevel har du satt din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å gråte mer til kongen?

  • 2På den tredje dagen kom det en mann ut fra leiren til Saul, med revne klær og støv på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og viste sin respekt.

  • 28Og Ahimaaz ropte og sa til kongen: "Alt står bra til."

  • 21Og Abner sa til David: Jeg vil stå opp og dra, og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan lage en avtale med deg, og at du kan herske over alt som ditt hjerte begjærer. Og David sendte Abner bort, og han gikk i fred.

  • 17Og Abner diskuterte med Israels eldste, og sa: Dere har tidligere søkt etter David for å bli konge over dere.

  • 31At dette ikke skal være en kilde til sorg for deg, eller en anklage for hjertet til min herre, enten hvis du har utgytt blod uten grunn, eller hevnet deg selv; men når Herren har handlet godt med min herre, husk da din tjenestekvinne.

  • 4David spurte ham: Hva har skjedd? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folkene har flyktet fra slaget, mange menn har falt og dødd; og Saul og hans sønn Jonathan er også døde.