Apostlenes gjerninger 12:11
Og da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg helt sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødene fryktet.
Og da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg helt sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødene fryktet.
Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket ventet skulle skje.
Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket ventet.
Da Peter kom til seg selv, sa han: «Nå vet jeg i sannhet at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det det jødiske folket ventet.»
Og da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg for sikkert at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt som de jødiske folk forventet.
Da kom Peter til seg selv og sa: «Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt det jødene forventet.»
Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren sendte sin engel og fridde meg ut av Herodes' hånd og fra alt det jødiske folkets forventninger.
Og da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg for visst at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt det jødefolket hadde ventet.
Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg forvisset at Herren har sendt sin engel og har reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet.
Da Peter kom til seg selv, sa han: «Nå vet jeg med sikkerhet at Herren har sendt sin engel og befridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødene hadde forventet.»
Da Peter kom til seg selv, sa han: «Nå er jeg helt overbevist om at Herren har sendt sin engel og har frigjort meg fra Herodes’ hender og fra alle jødenes forventninger.»
Da Peter hadde kommet til seg selv, sa han: «Nå vet jeg helt sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det som det jødiske folket ventet seg.»
Da Peter hadde kommet til seg selv, sa han: «Nå vet jeg helt sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det som det jødiske folket ventet seg.»
Da Peter kom til seg selv, sa han: 'Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og alt det jødefolket forventet.'
When Peter came to himself, he said, 'Now I truly know that the Lord sent His angel and rescued me from Herod's grasp and from all that the Jewish people were expecting.'
Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket forventet.
Og der Petrus kom til sig selv, sagde han: Nu veed jeg i Sandhed, at Herren udsendte sin Engel og udfriede mig fra Herodis Haand og fra alt det jødiske Folks Forventelse.
And when Peter was come to himself, he said, Now I know of a surety, that the Lord hath sent his angel, and hath delivered me out of the hand of Herod, and from all the expectation of the people of the Jews.
Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg for sikkert at Herren har sendt sin engel og har befridd meg fra Herodes' hånd, og fra alt jødefolkets forventning.
And when Peter had come to himself, he said, 'Now I know for certain that the Lord has sent his angel, and has delivered me from the hand of Herod and from all the expectation of the Jewish people.'
Da Peter var kommet til seg selv, sa han: "Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og befridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet på."
Peter, da han kom til seg selv, sa: «Nå forstår jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og befridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet seg.»
Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg for visst at Herren har sendt sin engel og fridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet.
Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg fra Herodes' hånd og fra alt jødene ventet på.
And when Peter was come to him selfe he sayde: now I knowe of a surety that the Lorde hath sent his angell and hath delyvered me out of the honde of Herode and from all the waytynge for of the people of ye Iewes.
And whan Peter was come to himself, he sayde: Now I knowe of a trueth, that ye LORDE hath sent his angell, and delyuered me out of the honde of Herode, and from all the waytinge for of the people of the Iewes.
And when Peter was come to himselfe, he said, Nowe I know for a trueth, that the Lord hath sent his Angel, and hath deliuered me out of the hand of Herod, and from all the wayting for of the people of the Iewes.
And when Peter was come to hym selfe, he sayde: Nowe I knowe of a suertie, that the Lorde hath sent his Angel, and hath deliuered me out of the hande of Herode, and from all the waytyng for, of the people of the Iewes.
And when Peter was come to himself, he said, Now I know of a surety, that the Lord hath sent his angel, and hath delivered me out of the hand of Herod, and [from] all the expectation of the people of the Jews.
When Peter had come to himself, he said, "Now I truly know that the Lord has sent out his angel and delivered me out of the hand of Herod, and from everything the Jewish people were expecting."
And Peter having come to himself, said, `Now I have known of a truth that the Lord did sent forth His messenger, and did deliver me out of the hand of Herod, and all the expectation of the people of the Jews;'
And when Peter was come to himself, he said, Now I know of a truth, that the Lord hath sent forth his angel and delivered me out of the hand of Herod, and from all the expectation of the people of the Jews.
And when Peter was come to himself, he said, Now I know of a truth, that the Lord hath sent forth his angel and delivered me out of the hand of Herod, and from all the expectation of the people of the Jews.
And when Peter came to his senses he said, Now, truly, I am certain that the Lord has sent his angel and taken me out of the hands of Herod, against all the hopes of the Jews.
When Peter had come to himself, he said, "Now I truly know that the Lord has sent out his angel and delivered me out of the hand of Herod, and from everything the Jewish people were expecting."
When Peter came to himself, he said,“Now I know for certain that the Lord has sent his angel and rescued me from the hand of Herod and from everything the Jewish people were expecting to happen.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Og fordi han så at dette gledet jødene, fortsatte han med å ta Peter også. (Det var de usyrte brødets dager.)
4Og etter at han hadde Arrestert ham, satte han ham i fangenskap og overlot ham til fire grupper med soldater for å passe på ham; han hadde til hensikt å framføre ham for folket etter påskefeiringen.
5Peter ble derfor holdt i fengsel; men menigheten ba uavbrutt til Gud for ham.
6Og da Herodes ville bringe ham fram, sov Peter samme natt mellom to soldater, lenket med to kjeder; vaktene foran døren hadde vakt over fengselet.
7Og, se, Herrens engel kom til ham, og et lys skinte i fengselet; han vekket Peter og sa: Stå opp raskt. Og kjedene falt av hendene hans.
8Og engelen sa til ham: Bind beltet ditt rundt deg og ta på deg sandaler. Og det gjorde han. Så sa engelen: Ta på deg klærne og bli med meg.
9Og han gikk ut og fulgte ham; men han visste ikke at dette faktisk skjedde ved engelen, men trodde han så en drøm.
10Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte til byen; den åpnet seg av seg selv, og de gikk ut og passerte gjennom en gate; og straks forlot engelen ham.
12Og etter at han hadde tenkt over dette, kom han til huset til Maria, moren til Johannes, som også ble kalt Mark; der var mange samlet og ba.
13Og da Peter banket på porten, kom en jente ved navn Rhoda for å høre.
14Og da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten i glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved døren.
15Og de sa til henne: Du tuller. Men hun bekreftet stadig at det var slik. Så sa de: Det må være hans engel.
16Men Peter fortsatte å banke; og da de åpnet døren og så ham, ble de forbløffet.
17Men han gjorde tegn til dem med hånden om å være stille og forklarte hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Gå og fortell dette til Jakob og brødrene. Så dro han bort og gikk til et annet sted.
18Da det ble dag, var det stor forvirring blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
19Og da Herodes hadde lett etter ham og ikke funnet ham, avhørte han vaktene og ga ordre om at de skulle henrettes. Så dro han fra Judea til Caesarea og ble der.
11Og se, øyeblikkelig var tre menn allerede kommet til huset mitt, sendt fra Caesarea til meg.
12Og Ånden ba meg gå med dem uten å tvile. Dessuten fulgte seks brødre med meg, og vi gikk inn i mannens hus:
13Og han viste oss hvordan han hadde sett en engel i huset sitt, som sto og sa til ham: Send menn til Joppa, og kall på Simon, også kjent som Peter;
14som skal fortelle deg ord, ved hvilke du og hele ditt hus skal bli frelst.
19Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, og førte dem med seg ut, og sa,
17Mens Peter tvilte på hva denne visjonen kunne bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius spurte etter Simon og stod ved porten,
18og kalte og spurte om Simon, som hadde tilnavnet Peter, bodde der.
19Mens Peter tenkte på visjonen, sa Ånden til ham: Se, tre menn søker deg.
8Og etter at han hadde forklart dem alt dette, sendte han dem til Joppa.
9Dagen etter, mens de var på vei, og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time:
21Så gikk Peter ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius, og sa: Se, jeg er han dere leter etter; hvorfor har dere kommet?
22Og de sa: Kornelius, offiseren, en rettferdig mann og troende Gud, godtatt av hele den jødiske nasjonen, Gud advarte meg gjennom en hellig engel om å sende etter deg til sitt hus, og høre ord fra deg.
23Så tok han dem inn, og tok imot dem. Dagen etter dro Peter bort med dem, og noen brødre fra Joppa fulgte ham.
4Men Peter gjentok saken fra begynnelsen av og fortalte den i rekkefølge til dem, og sa:
5Jeg var i byen Joppa og ba, og i en døs så jeg et syn: Et bestemt kar kom ned som et stort lerret, senket fra himmelen ved de fire hjørnene; og det kom helt ned til meg:
6Og når jeg festet blikket på det, så jeg firbeinte dyr på jorden, ville dyr, krypende skapninger og fugler under himmelen.
60Og Peter sa: Mann, jeg vet ikke hva du snakker om. Og straks, mens han ennå talte, gol hanen.
61Og Herren snudde seg og så på Peter. Og Peter husket Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du tre ganger fornekte meg.
14Men Peter, som sto opp med de elleve, hevet stemmen sin og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, hør på mine ord:
8Da sa Peter, fylt med Den Hellige Ånd, til dem: "Dere folkeledere og eldste i Israel,
32Da hendte det seg, at når Peter besøkte alle områdene, kom han også ned til de hellige som bodde i Lydda.
55Og da de hadde tent et bål midt i hallen og satt seg ned sammen, satt Peter blant dem.
3Han så klart i en visjon rundt den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til ham og si: Kornelius.
4Og da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og engelen sa til ham: Dine bønner og dine gaver er kommet opp som minne foran Gud.
5Og nå, send menn til Joppa, og kall på Simon, som har tilnavnet Peter:
32Send derfor til Joppa, og kall på Simon, som har tilnavnet Peter; han bor i huset til en Simon, en skinnmaker, ved havet: han, når han kommer, skal tale til deg.
42Og det ble kjent over hele Joppa; og mange kom til tro på Herren.
15Og i de dagene sto Peter frem midt i disiplene og sa, (som var omtrent hundre og tjue),
10Og de kjente igjen ham som satt og ba om penger ved den vakre porten til tempelet; og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde skjedd med ham.
66Og mens Peter var nedenfor i palasset, kom en av tjenerinnene til øverstepresten.
16Men Peter stod ved døren utenfor. Da gikk den andre disippelen, som var kjent av ypperstepresten, ut og snakket med kvinnen som holdt vakt ved døren, og førte Peter inn.
12Og da Peter så dette, svarte han folket: Israels menn, hvorfor undrer dere over dette? Eller hvorfor ser dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller fromhet at vi fikk denne mannen til å gå?
2Og da Peter kom opp til Jerusalem, stridte de som var av omskjærelsen med ham,
29Og han sa: Kom. Og da Peter hadde kommet ned av båten, gikk han på vannet for å gå til Jesus.