Apostlenes gjerninger 18:17
Da tok alle grekerne Sosthenes, synagogens fører, og slo ham foran dommerens plass. Og Gallio brydde seg ikke om slike saker.
Da tok alle grekerne Sosthenes, synagogens fører, og slo ham foran dommerens plass. Og Gallio brydde seg ikke om slike saker.
Da tok alle grekerne Sostenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke om noe av dette.
Da tok alle grekerne Sostenes, forstanderen for synagogen, og slo ham foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om noe av dette.
Da grep alle grekerne Sostenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om noe av dette.
Så tok alle grekerne Sosthenes, lederen for synagogen, og slo ham foran domstolen. Og Gallio brydde seg ikke om de tingene.
Mens alle grekerne tok Sosdemos, synagogens leder, og slo ham foran rettens plass; men Gallio hadde ingen interesse i dette.
Da grep alle grekerne Sosthenes, synagogeforestanderen, og slo ham foran domstolen; men Gallio brydde seg ikke om dette.
Da tok alle grekerne Sosthenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran domstolen. Og Gallio brydde seg ikke om noen av disse tingene.
Da tok alle grekerne fatt i synagogeforstanderen Sostenes og slo ham foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke om det.
Alle grekerne tok da Sosthenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om det.
Deretter tok alle grekerne Sosthenes, lederen for synagogen, og slo ham ved domstolen, mens Gallio ikke anlagde seg noe med dette.
Da grep alle grekerne Sostenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke om noe av dette.
Da grep alle grekerne Sostenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke om noe av dette.
Alle grekerne grep Sostenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om dette.
Then all the Greeks seized Sosthenes, the ruler of the synagogue, and beat him in front of the judgment seat. But Gallio showed no concern for any of this.
Da tok alle grekerne tak i Sosthenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke om det.
Men alle Grækerne grebe Sosthenes, Forstander for Synagogen, og sloge ham for Domstolen; og Gallion bekymrede sig ikke om alt dette.
Then all the Greeks took Sosthenes, the chief ruler of the synagogue, and beat him before the judgment seat. And Gallio cared for none of those things.
Da tok alle grekerne Softhenes, lederen for synagogen, og slo ham foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke om det.
Then all the Greeks took Sosthenes, the ruler of the synagogue, and beat him in front of the judgment seat. But Gallio cared for none of these things.
Da grep alle grekerne Sosthenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran dommersetet. Gallio brydde seg ikke om dette.
Da tok alle grekerne Sostenes, forstanderen for synagogen, og slo ham foran domstolen uten at Gallio brydde seg det minste om det.
Da tok de alle fatt i Sosthenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke om dette.
Da gikk alle til angrep på Sosthenes, lederen av synagogen, og slo ham foran dommersetet; men Gallio brydde seg ikke om det.
And they all laid hold on Sosthenes, the ruler of the synagogue, and beat him before the judgment-seat. And Gallio cared for none of these things.
Then toke all the Grekes Sostenes the chefe rular of the synagoge and smote him before the iudges seate. And Gallio cared for none of tho thinges.
Then all the Grekes toke Sosthenes the ruler of the Sinagoge, and smote him before the iudgment seate. And Gallio cared for none of tho thinges.
Then tooke al the Grecians Sosthenes the chiefe ruler of the Synagogue, and beat him before the iudgement seat: but Gallio cared nothing for those things.
Then all the Grekes toke Softenes the chiefe ruler of ye synagogue, & smote hym before the iudgement seate: And Gallio cared for none of those thinges.
Then all the Greeks took Sosthenes, the chief ruler of the synagogue, and beat [him] before the judgment seat. And Gallio cared for none of those things.
Then all the Greeks laid hold on Sosthenes, the ruler of the synagogue, and beat him before the judgment seat. Gallio didn't care about any of these things.
and all the Greeks having taken Sosthenes, the chief man of the synagogue, were beating `him' before the tribunal, and not even for these things was Gallio caring.
And they all laid hold on Sosthenes, the ruler of the synagogue, and beat him before the judgment-seat. And Gallio cared for none of these things.
And they all laid hold on Sosthenes, the ruler of the synagogue, and beat him before the judgment-seat. And Gallio cared for none of these things.
And they all made an attack on Sosthenes, the ruler of the Synagogue, and gave him blows before the judge's seat; but Gallio gave no attention to these things.
Then all the Greeks laid hold on Sosthenes, the ruler of the synagogue, and beat him before the judgment seat. Gallio didn't care about any of these things.
So they all seized Sosthenes, the president of the synagogue, and began to beat him in front of the judgment seat. Yet none of these things were of any concern to Gallio.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Og han ble der i ett år og seks måneder og undervisede Guds ord blant dem.
12Og da jødene reiste seg i protest mot Paulus, førte de ham til dommerens plass.
13De sa: 'Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud i strid med loven.'
14Da Paulus nå var i ferd med å åpne munnen, sa Gallio til jødene: 'Hvis dette var en sak om urett eller usømmelighet, O jøder, ville det vært rimelig at jeg lyttet til dere:'
15Men hvis det er spørsmål om ord og navn, og deres lov, så døm selv; for jeg vil ikke være dommer i slike saker.'
16Og han drev dem bort fra domstolen.
19Og da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem inn i torget til lederne.
20Og de brakte dem til magistratene og sa: Disse menn, som er jøder, forstyrrer våre byer.
21Og de underviser skikker som vi ikke kan rette oss etter, siden vi er romere.
22Og mengden reiste seg sammen mot dem; og magistratene rev av klærne deres og beordret å slå dem.
23Og etter at de hadde påført dem mange slag, kastet de dem i fengselet og befalte fangevokteren å holde dem trygt.
32Som straks tok soldater og offiserer, og løp ned til dem; og da de så høvdingen og soldatene, stoppet de med å slå Paulus.
1Da de hadde passert Amphipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor det var en synagoge for jødene.
5Og da det kom angrep både fra hedningene og jødene sammen med sine ledere, for å mishandle dem og steine dem,
7Men den øverste kaptein Lysias kom til oss med stor makt, og tok ham ut av våre hender,
8Og de rystet folket og byens ledere da de hørte dette.
9Og da de hadde fått en kausjon fra Jason og de andre, slapp de dem.
10Og brødrene sendte straks bort Paulus og Silas om natten til Berea; og da de kom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.
17Og det skjedde at etter tre dager kalte Paulus sammen de jødiske lederne; og da de var kommet sammen, sa han til dem: "Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot folket eller våre forfedres skikker, er jeg likevel blitt overlevert som fange fra Jerusalem til de romerske myndigheter."
19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg.
18Og etter dette ble Paulus der en stund, tok farvel med brødrene, og seilte derfra til Syria, og med ham Priska og Akvila; han hadde klippet håret sitt i Kenkreæ, fordi han hadde gjort et løfte.
19Og han kom til Efesus og lot dem bli der; men han selv gikk inn i synagogen og diskuterte med jødene.
29Og hele byen ble fylt med forvirring; og de grep Gaius og Aristarchus, menn fra Makedonia, Pauls reisefølge, og de løp sammen inn i teatret.
30Og da Paul ville gå inn til folket, lot ikke disiplene ham gjøre dette.
6Men da de motsatte seg ham og talte hånlig, ristet han av seg klærne og sa til dem: 'Deres blod er på deres egne hoder; jeg er uskyldig. Fra nå av vil jeg gå til hedningene.'
7Og han forlot derfra og gikk inn i huset til en viss mann ved navn Justus, en som tilbad Gud, hvis hus lå rett ved siden av synagogen.
8Og Crispus, synagogens fører, trodde på Herren med hele sitt hus; og mange av korinterne, da de hørte det, trodde og ble døpt.
4Og han diskuterte i synagogen hver sabbat og overbeviste både jøder og grekere.
37Men Paulus sa til dem: De har slått oss offentlig uten domfellelse, som romere, og kastet oss i fengsel; og nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, absolutt ikke; men la dem komme selv og hente oss ut.
38Og sergeantene rapporterte disse ordene til magistratene; og de fryktet, da de hørte at de var romere.
4Og noen av dem trodde, og slo følge med Paulus og Silas; og av de fromme grekerne var det en stor mengde, og av de fremstående kvinnene var det ikke få.
5Men de jødene som ikke trodde, ble misunnelige, og tok med seg noen usle menn av lavere klasse, og samlet en folkemengde, og satte hele byen i opprør, og angrep huset til Jason og søkte å få dem ut til folket.
24Befalte den øverste offiseren at han skulle bli ført inn i festningen, og beordret avhør ved pisking; for å vite hvorfor de ropte så imot ham.
25Og da de bandt ham med remmer, sa Paulus til centurionen som sto der: Er det lovlig for dere å piske en romersk borger, og uten dom?
27Og da de syv dagene nesten var gått, kom jødene fra Asia, og da de så ham i tempelet, rørte de opp hele folket, og la hender på ham,
28og ropte: Israelitter, hjelp! Dette er mannen som lærer alle mennesker overalt mot folket, loven, og dette stedet; han har også ført grekere inn i tempelet og dermed urent for dette hellige stedet.
32Noen ropte derfor en ting, og noen noe annet; forsamlingen var forvirret; og flertallet visste ikke hvorfor de var samlet.
33Og de dro Alexander ut av mengden, jødene satte ham frem. Og Alexander gjorde tegn med hånden og ville ha forsvart seg for folket.
57Da ropte de med høy røst, stappet ørene igjen, og stormet frem mot ham.
1Etter dette reiste Paulus fra Athen og kom til Korint.
30Og hele byen ble opprørt, og folket samlet seg; og de tok Paulus og dro ham ut av tempelet; og umiddelbart ble dørene stengt.
18Og med disse ordene kunne de nesten ikke hindre folket fra å ofre til dem.
13Men da jødene fra Tessalonika fikk vite at Guds ord ble forkynnet av Paulus i Berea, kom de dit også og rørte opp folket.
10Og da det ble en stor strid, befalte hærføreren, i frykt for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, soldatene å gå ned og ta ham med makt fra dem, og føre ham inn i festningen.
12Og de opprørte folket, de eldste og skriftlærde, og angrep ham og grep ham og førte ham til rådet.
11Og jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte; og fordi jeg var voldsomt rasende på dem, forfulgte jeg dem helt til ukjente byer.
21For disse grunnene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
3Paulus ville ha ham med seg på reisen og tok og omskåret ham på grunn av jødene som var i de områdene; for de visste at faren hans var greker.
19Og de tok ham med seg og førte ham til Areopagus og sa: "Kan vi vite hva denne nye læreform er som du taler om?"
17Derfor, da de kom hit, uten noen forsinkelse, satt jeg neste dag på dommersetet, og befalte at mannen skulle bli ført frem.