Apostlenes gjerninger 19:30

Norsk King James

Og da Paul ville gå inn til folket, lot ikke disiplene ham gjøre dette.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 18:2-3 : 2 Og David sendte ut en tredjedel av folket under Joab, en tredjedel under Abishai, sønn av Zeruiah, Joabs bror, og en tredjedel under Ittai, gittiten. Og kongen sa til folket: "Jeg vil absolutt gå ut med dere selv også." 3 Men folket svarte: "Du skal ikke gå ut, for hvis vi flykter, vil de ikke bry seg om oss; og selv om halvparten dør, vil de ikke bry seg om oss: men du er mer verdifull enn ti tusen av oss: derfor er det bedre at du hjelper oss fra byen."
  • 2 Sam 21:17 : 17 Men Abishai, sønn av Zeruja, hjalp ham, og slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham og sa: Du skal ikke lenger gå ut med oss til kamp, for at du ikke skal slokke Israels lys.
  • Apg 14:14-18 : 14 Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, rev de klærne sine og løp inn blant folket og ropte: 15 Og sa: Mennesker, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker som dere, og vi forkynner dere at dere skal vende dere bort fra disse meningsløse tingene til den levende Gud, som skapte himmelen, jorden, havet og alt som er der i. 16 Han har i tidligere tider latt alle nasjoner gå sine egne veier. 17 Likevel har han ikke latt seg være uten bevis, for han gjorde godt, og ga oss regn fra himmelen, og fruktbare sesonger, og fylte våre hjerter med glede. 18 Og med disse ordene kunne de nesten ikke hindre folket fra å ofre til dem.
  • Apg 17:22-31 : 22 Da stod Paulus opp midt på Mars' høyde og sa: "Menn i Athen, jeg ser at dere på alle måter er veldig religiøse." 23 For mens jeg gikk omkring og så på deres tilbedelser, fant jeg et alter med denne inskripsjonen: TIL DEN UKJENTE GUD. Ham som dere derfor uten å vite tilber, forkynner jeg for dere. 24 Gud, som har skapt verden og alt som er i den, da han er herre over himmel og jord, bor ikke i hender laget av mennesker; 25 hverken blir han tilbedt med menneskehender, som om han trengte noe, da han gir alle liv og ånd og alt annet; 26 Og han har gjort av ett blod alle nasjoner av mennesker for å bo over hele jorden, og har bestemt tider for dem og grensene for deres bolig; 27 For at de skulle søke Herren, hvis kanskje de kunne nærme seg ham og finne ham, selv om han ikke er langt fra enhver av oss: 28 For i ham lever vi, og rører oss, og er til; som også noen av deres egne poeter har sagt: "For vi er også hans avkom." 29 Siden vi da er Guds avkom, burde vi ikke tro at guddommeligheten er lik edelt metall, eller sølv, eller stein, skapt av kunst og menneskehånds oppfinnelse. 30 Og Gud har i bevisstheten av denne uvitenheten sett bort fra; men nå befaler han alle mennesker overalt å omvende seg: 31 Fordi han har utpekt en dag hvor han vil dømme verden i rettferdighet ved den mannen han har bestemt; han har gitt bevis til alle mennesker, ved at han har oppreist ham fra de døde.
  • Apg 21:39 : 39 Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus, en by i Kilikia, en borger av en stor by; og jeg ber deg, la meg tale til folket.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 77%

    28Og da de hørte dette, ble de fylt med raseri, og ropte ut: "Stor er Diana fra Efesus!"

    29Og hele byen ble fylt med forvirring; og de grep Gaius og Aristarchus, menn fra Makedonia, Pauls reisefølge, og de løp sammen inn i teatret.

  • 77%

    31Og visse av de asiatiske lederne som var hans venner, sendte til ham og ønsket at han ikke skulle gå inn i teatret.

    32Noen ropte derfor en ting, og noen noe annet; forsamlingen var forvirret; og flertallet visste ikke hvorfor de var samlet.

    33Og de dro Alexander ut av mengden, jødene satte ham frem. Og Alexander gjorde tegn med hånden og ville ha forsvart seg for folket.

  • 75%

    18Og med disse ordene kunne de nesten ikke hindre folket fra å ofre til dem.

    19Og det kom dit noen jøder fra Antiokia og Ikonium, som overtalte folket. Da de hadde steinet Paulus, dro de ham ut av byen, for de trodde han var død.

    20Men da disiplene sto rundt ham, reiste han seg opp og gikk inn i byen; og neste dag dro han med Barnabas til Derbe.

  • 73%

    12Og da vi hørte dette, både vi og de som var der, bad vi ham sterkt om ikke å dra opp til Jerusalem.

    13Da svarte Paulus: Hva mener dere med å gråte? Jeg er klar til å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.

    14Og da han ikke lot seg overtale, ga vi etter, og sa: Herre, la din vilje skje.

  • 73%

    27Og da de syv dagene nesten var gått, kom jødene fra Asia, og da de så ham i tempelet, rørte de opp hele folket, og la hender på ham,

    28og ropte: Israelitter, hjelp! Dette er mannen som lærer alle mennesker overalt mot folket, loven, og dette stedet; han har også ført grekere inn i tempelet og dermed urent for dette hellige stedet.

    29For de hadde før sett sammen med ham i byen Trophimus, en efesier, som de antok at Paulus hadde ført inn i tempelet.

    30Og hele byen ble opprørt, og folket samlet seg; og de tok Paulus og dro ham ut av tempelet; og umiddelbart ble dørene stengt.

    31Og mens de gikk om for å drepe ham, kom flere meldinger til høvdingen for kompaniet, om at hele Jerusalem var i opprør.

    32Som straks tok soldater og offiserer, og løp ned til dem; og da de så høvdingen og soldatene, stoppet de med å slå Paulus.

  • 4Og da vi fant disipler, ble vi der i syv dager; de sa til Paulus ved Den Hellige Ånd at han ikke skulle dra til Jerusalem.

  • 72%

    19Og han kom til Efesus og lot dem bli der; men han selv gikk inn i synagogen og diskuterte med jødene.

    20Da de ønsket at han skulle bli lenger hos dem, ga han ikke etter;

  • 7Etter at de var kommet til Mysia, prøvde de å dra inn i Bitynia, men Ånden ga dem ikke lov.

  • 10Og da det ble en stor strid, befalte hærføreren, i frykt for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, soldatene å gå ned og ta ham med makt fra dem, og føre ham inn i festningen.

  • 71%

    1Og etter at opprøret var stilnet, kalte Paulus disiplene til seg, omfavnet dem, og dro til Makedonia.

    2Og da han hadde reist gjennom disse områdene og gitt dem mye oppmuntring, kom han til Hellas,

  • 27Og da han ønsket å dra til Achaia, skrev brødrene til disiplene og oppfordret dem til å ta imot ham; og da han kom, hjalp han dem mye som hadde trodd gjennom nåde:

  • 23Og han befalte en senturion å holde Paulus, gi ham frihet, og forby ingen av hans bekjente å besøke ham.

  • 70%

    12Og da jødene reiste seg i protest mot Paulus, førte de ham til dommerens plass.

    13De sa: 'Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud i strid med loven.'

  • 33Så Paulus forlot dem.

  • 1Det skjedde at mens Apollos var i Korint, dro Paul gjennom de indre områdene og kom til Efesus, og fant noen disipler.

  • 9Men da noen ble harde i hjertene og ikke trodde, og talte ondt om denne veien foran folkemengden, forlot han dem og skilte disiplene, mens han daglig underviste i skolen til en Tyrannus.

  • 38Men Paulus mente ikke det var greit å ta ham med, han som hadde forlatt dem fra Pamfylen og ikke var med dem i arbeidet.

  • 26Og da Saul kom til Jerusalem, ønsket han å bli med disiplene; men de var alle redde for ham, og trodde ikke at han var en disippel.

  • 36For folkemengden fulgte etter og ropte: Bort med ham.

  • 14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, rev de klærne sine og løp inn blant folket og ropte:

  • 69%

    16Og da vi kom til Roma, overleverte senturionen fangene til vaktsjefen; men Paulus fikk bo for seg selv med en soldat som passet på ham.

    17Og det skjedde at etter tre dager kalte Paulus sammen de jødiske lederne; og da de var kommet sammen, sa han til dem: "Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot folket eller våre forfedres skikker, er jeg likevel blitt overlevert som fange fra Jerusalem til de romerske myndigheter."

  • 31Og Paulus bodde to år i sitt eget leide hus og tok imot alle som kom til ham, og forkynte Guds rike og underviste om tingene som gjelder Herren Jesus Kristus, med all frimodighet; ingen hindret ham.

  • 39Og de kom og bad dem, og brakte dem ut, og ba dem om å forlate byen.

  • 50Men jødene oppviglet de troende kvinner og byens fremste menn, og opphisset forfølgelse mot Paulus og Barnabas, og kastet dem ut av sine kyster.

  • 13Men da jødene fra Tessalonika fikk vite at Guds ord ble forkynnet av Paulus i Berea, kom de dit også og rørte opp folket.

  • 37Men Paulus sa til dem: De har slått oss offentlig uten domfellelse, som romere, og kastet oss i fengsel; og nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, absolutt ikke; men la dem komme selv og hente oss ut.

  • 19Og da han hilste dem, forklarte han grundig hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom sin tjeneste.

  • 68%

    4Men folket i byen var delt; noen holdt med jødene, og noen med apostlene.

    5Og da det kom angrep både fra hedningene og jødene sammen med sine ledere, for å mishandle dem og steine dem,

  • 23Og i samme tid oppsto det stor uro om denne veien.

  • 4Og Sopater fra Berea, Aristarkus, Sekundus fra Tessalonika, Gaius fra Derbe, Timoteus, samt Tykikus og Trofimus, fulgte ham på reisen.

  • 19Og da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem inn i torget til lederne.

  • 9Og da de hadde fått en kausjon fra Jason og de andre, slapp de dem.

  • 16For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesos, fordi han ikke ville bruke mer tid i Asia; han hastet, hvis det var mulig, å være i Jerusalem på pinsedagen.