Apostlenes gjerninger 19:30
Og da Paul ville gå inn til folket, lot ikke disiplene ham gjøre dette.
Og da Paul ville gå inn til folket, lot ikke disiplene ham gjøre dette.
Paulus ville gå inn til folket, men disiplene lot ham ikke.
Paulus ville gå inn i forsamlingen, men disiplene lot ham ikke.
Paulus ville gå inn til forsamlingen, men disiplene lot ham ikke.
Og da Paulus ville gå inn til folket, lot disiplene ham ikke.
Men da Paulus ønsket å gå inn til folket, tillot ikke disiplene ham.
Paulus ville da gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.
Og da Paulus ville gå inn blant folket, lot disiplene ham ikke.
Paulus ønsket å gå inn blant folket, men disiplene lot ham ikke gjøre det.
Paulus ønsket å gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.
Da Paulus forsøkte å komme inn mot folket, tillot ikke disiplene det.
Da Paulus ville gå inn blant folkemengden, lot disiplene ham ikke gjøre det.
Da Paulus ville gå inn blant folkemengden, lot disiplene ham ikke gjøre det.
Paulus ønsket å gå inn blant folket, men disiplene tillot det ikke.
Paul wanted to go in before the crowd, but the disciples would not let him.
Paulus ville gå inn blant folkemengden, men disiplene tillot ham det ikke.
Men der Paulus vilde gaae frem til Folket, tilstedede Disciplene ham det ikke.
And when Paul would have entered in unto the people, the disciples suffered him not.
Da Paulus ville gå inn blant folket, tillot ikke disiplene det.
And when Paul wanted to go in to the people, the disciples would not allow him.
Da Paulus ønsket å gå inn til folket, tillot ikke disiplene ham.
Paulus ville gå inn til folket, men disiplene tillot ham ikke.
Paulus ville gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.
Paulus ville gå inn til folket, men disiplene lot ham ikke.
When Paul wolde have entred in vnto the people ye disciples suffered him not.
Whan Paul wolde haue gone in amonge the people, the disciples suffred him not.
And when Paul would haue entred in vnto the people, the disciples suffred him not.
When Paule woulde haue entred in vnto ye people, the disciples suffred hym not.
And when Paul would have entered in unto the people, the disciples suffered him not.
When Paul wanted to enter in to the people, the disciples didn't allow him.
And on Paul's purposing to enter in unto the populace, the disciples were not suffering him,
And when Paul was minded to enter in unto the people, the disciples suffered him not.
And when Paul was minded to enter in unto the people, the disciples suffered him not.
And when Paul was about to go in to the people, the disciples did not let him.
When Paul wanted to enter in to the people, the disciples didn't allow him.
But when Paul wanted to enter the public assembly, the disciples would not let him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Og da de hørte dette, ble de fylt med raseri, og ropte ut: "Stor er Diana fra Efesus!"
29Og hele byen ble fylt med forvirring; og de grep Gaius og Aristarchus, menn fra Makedonia, Pauls reisefølge, og de løp sammen inn i teatret.
31Og visse av de asiatiske lederne som var hans venner, sendte til ham og ønsket at han ikke skulle gå inn i teatret.
32Noen ropte derfor en ting, og noen noe annet; forsamlingen var forvirret; og flertallet visste ikke hvorfor de var samlet.
33Og de dro Alexander ut av mengden, jødene satte ham frem. Og Alexander gjorde tegn med hånden og ville ha forsvart seg for folket.
18Og med disse ordene kunne de nesten ikke hindre folket fra å ofre til dem.
19Og det kom dit noen jøder fra Antiokia og Ikonium, som overtalte folket. Da de hadde steinet Paulus, dro de ham ut av byen, for de trodde han var død.
20Men da disiplene sto rundt ham, reiste han seg opp og gikk inn i byen; og neste dag dro han med Barnabas til Derbe.
12Og da vi hørte dette, både vi og de som var der, bad vi ham sterkt om ikke å dra opp til Jerusalem.
13Da svarte Paulus: Hva mener dere med å gråte? Jeg er klar til å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
14Og da han ikke lot seg overtale, ga vi etter, og sa: Herre, la din vilje skje.
27Og da de syv dagene nesten var gått, kom jødene fra Asia, og da de så ham i tempelet, rørte de opp hele folket, og la hender på ham,
28og ropte: Israelitter, hjelp! Dette er mannen som lærer alle mennesker overalt mot folket, loven, og dette stedet; han har også ført grekere inn i tempelet og dermed urent for dette hellige stedet.
29For de hadde før sett sammen med ham i byen Trophimus, en efesier, som de antok at Paulus hadde ført inn i tempelet.
30Og hele byen ble opprørt, og folket samlet seg; og de tok Paulus og dro ham ut av tempelet; og umiddelbart ble dørene stengt.
31Og mens de gikk om for å drepe ham, kom flere meldinger til høvdingen for kompaniet, om at hele Jerusalem var i opprør.
32Som straks tok soldater og offiserer, og løp ned til dem; og da de så høvdingen og soldatene, stoppet de med å slå Paulus.
4Og da vi fant disipler, ble vi der i syv dager; de sa til Paulus ved Den Hellige Ånd at han ikke skulle dra til Jerusalem.
19Og han kom til Efesus og lot dem bli der; men han selv gikk inn i synagogen og diskuterte med jødene.
20Da de ønsket at han skulle bli lenger hos dem, ga han ikke etter;
7Etter at de var kommet til Mysia, prøvde de å dra inn i Bitynia, men Ånden ga dem ikke lov.
10Og da det ble en stor strid, befalte hærføreren, i frykt for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, soldatene å gå ned og ta ham med makt fra dem, og føre ham inn i festningen.
1Og etter at opprøret var stilnet, kalte Paulus disiplene til seg, omfavnet dem, og dro til Makedonia.
2Og da han hadde reist gjennom disse områdene og gitt dem mye oppmuntring, kom han til Hellas,
27Og da han ønsket å dra til Achaia, skrev brødrene til disiplene og oppfordret dem til å ta imot ham; og da han kom, hjalp han dem mye som hadde trodd gjennom nåde:
23Og han befalte en senturion å holde Paulus, gi ham frihet, og forby ingen av hans bekjente å besøke ham.
12Og da jødene reiste seg i protest mot Paulus, førte de ham til dommerens plass.
13De sa: 'Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud i strid med loven.'
33Så Paulus forlot dem.
1Det skjedde at mens Apollos var i Korint, dro Paul gjennom de indre områdene og kom til Efesus, og fant noen disipler.
9Men da noen ble harde i hjertene og ikke trodde, og talte ondt om denne veien foran folkemengden, forlot han dem og skilte disiplene, mens han daglig underviste i skolen til en Tyrannus.
38Men Paulus mente ikke det var greit å ta ham med, han som hadde forlatt dem fra Pamfylen og ikke var med dem i arbeidet.
26Og da Saul kom til Jerusalem, ønsket han å bli med disiplene; men de var alle redde for ham, og trodde ikke at han var en disippel.
36For folkemengden fulgte etter og ropte: Bort med ham.
14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, rev de klærne sine og løp inn blant folket og ropte:
16Og da vi kom til Roma, overleverte senturionen fangene til vaktsjefen; men Paulus fikk bo for seg selv med en soldat som passet på ham.
17Og det skjedde at etter tre dager kalte Paulus sammen de jødiske lederne; og da de var kommet sammen, sa han til dem: "Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot folket eller våre forfedres skikker, er jeg likevel blitt overlevert som fange fra Jerusalem til de romerske myndigheter."
31Og Paulus bodde to år i sitt eget leide hus og tok imot alle som kom til ham, og forkynte Guds rike og underviste om tingene som gjelder Herren Jesus Kristus, med all frimodighet; ingen hindret ham.
39Og de kom og bad dem, og brakte dem ut, og ba dem om å forlate byen.
50Men jødene oppviglet de troende kvinner og byens fremste menn, og opphisset forfølgelse mot Paulus og Barnabas, og kastet dem ut av sine kyster.
13Men da jødene fra Tessalonika fikk vite at Guds ord ble forkynnet av Paulus i Berea, kom de dit også og rørte opp folket.
37Men Paulus sa til dem: De har slått oss offentlig uten domfellelse, som romere, og kastet oss i fengsel; og nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, absolutt ikke; men la dem komme selv og hente oss ut.
19Og da han hilste dem, forklarte han grundig hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom sin tjeneste.
4Men folket i byen var delt; noen holdt med jødene, og noen med apostlene.
5Og da det kom angrep både fra hedningene og jødene sammen med sine ledere, for å mishandle dem og steine dem,
23Og i samme tid oppsto det stor uro om denne veien.
4Og Sopater fra Berea, Aristarkus, Sekundus fra Tessalonika, Gaius fra Derbe, Timoteus, samt Tykikus og Trofimus, fulgte ham på reisen.
19Og da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem inn i torget til lederne.
9Og da de hadde fått en kausjon fra Jason og de andre, slapp de dem.
16For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesos, fordi han ikke ville bruke mer tid i Asia; han hastet, hvis det var mulig, å være i Jerusalem på pinsedagen.