Apostlenes gjerninger 23:16
Men da Paulus' søstersønn hørte om deres bakhold, gikk han inn i festningen og fortalte Paulus.
Men da Paulus' søstersønn hørte om deres bakhold, gikk han inn i festningen og fortalte Paulus.
Men da Paulus’ nevø fikk høre om bakholdet, gikk han inn i borgen og fortalte det til Paulus.
Paulus’ søstersønn fikk høre om bakholdet. Han kom og gikk inn i festningen og fortalte det til Paulus.
Paulus’ nevø fikk høre om bakholdet; han kom, gikk inn i borgen og meldte fra til Paulus.
Men da Paules søsters sønn hørte om deres plan, gikk han og kom inn i festningen og fortalte Paulus.
Men Pauls søstersønn fikk kjennskap til inntrengen og gikk inn i leiren og meldte det til Paul.
Men Paulus sin søstersønn hørte om denne komplottet og gikk inn i borgen og fortalte det til Paulus.
Men Paulus' søstersønn fikk høre om bakholdet, og han gikk og kom inn i festningen og fortalte det til Paulus.
Men Paulus' søstersønn fikk høre om bakholdet, og han gikk og kom inn i festningen og fortalte Paulus det.
Da Paulus' søstersønn hørte om deres bakhold, gikk han inn i borgen og fortalte det til Paulus.
Da Paulus' søstersønn fikk høre om bakholdsangrepet, dro han til borgen og varslet Paulus.
Men Paulus' søstersønn fikk høre om dette bakholdet. Han gikk derfor inn i festningen og fortalte Paulus om det.
Men Paulus' søstersønn fikk høre om dette bakholdet. Han gikk derfor inn i festningen og fortalte Paulus om det.
Men Paulus' nevø fikk høre om bakholdet, kom og gikk inn i borgen, og rapporterte det til Paulus.
But the son of Paul’s sister heard about the ambush, so he went to the barracks and reported it to Paul.
Men Paulus’ søstersønn hørte om bakholdet og kom til festningen og fortalte det til Paulus.
Men Pauli Søstersøn, som hørte dette hemmelige Anslag, kom og gik ind i Fæstningen, og forkyndte Paulus det.
And when Paul's sister's son heard of their lying in wait, he went and entered into the castle, and told Paul.
Da Paulus' søstersønn hørte om deres bakhold, gikk han inn i festningen og fortalte det til Paulus.
And when Paul's sister's son heard of their ambush, he went and entered the barracks and told Paul.
Men Paulus' søstersønn hørte om dette bakholdsangrepet, og gikk inn i kasernen og fortalte det til Paulus.
Paulus' søstersønn fikk høre om bakholdsangrepet, og han gikk inn i festningen og fortalte det til Paulus.
Men Paulus' søstersønn hørte om bakholdet, han gikk inn i borgen og fortalte det til Paulus.
Men Paulus' søstersønn fikk høre om planen, og han gikk inn i festningen og fortalte det til Paulus.
When Pauls sisters sonne hearde of their layinge awayte he wet and entred into the castle and tolde Paul.
But whan Pauls sisters sonne herde of their layenge awayte, he came, and entred into the castell, and tolde Paul.
But when Pauls sisters sonne heard of their laying awaite, he went, and entred into the castel, and tolde Paul.
And when Paules sisters sonne heard of their laying awaite, he went & entred into the castle, and tolde Paul.
And when Paul's sister's son heard of their lying in wait, he went and entered into the castle, and told Paul.
But Paul's sister's son heard of their lying in wait, and he came and entered into the barracks and told Paul.
And the son of Paul's sister having heard of the lying in wait, having gone and entered into the castle, told Paul,
But Paul's sister's son heard of their lying in wait, and he came and entered into the castle and told Paul.
But Paul's sister's son heard of their lying in wait, and he came and entered into the castle and told Paul.
But Paul's sister's son had word of their design, and he came into the army building and gave news of it to Paul.
But Paul's sister's son heard of their lying in wait, and he came and entered into the barracks and told Paul.
But when the son of Paul’s sister heard about the ambush, he came and entered the barracks and told Paul.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da kalte Paulus en av senturionene til seg, og sa: Bring denne unge mannen til hærføreren: for han har noe å si til ham.
18Så tok han ham, og førte ham til hærføreren, og sa: Paulus, fangen, kalte meg til seg, og ba meg om å bringe denne unge mannen til deg, som har noe å si til deg.
19Da tok hærføreren ham ved hånden og gikk med ham til side privat, og spurte ham: Hva er det du har å fortelle meg?
20Og han sa: Jødene har avtalt å be deg om at du skal føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville ha mer presis informasjon om ham.
21Men du må ikke la deg påvirke av dem: for mer enn førti menn ligger i bakhold, som har bundet seg med en ed til ikke å spise eller drikke før de har drept ham: og nå er de klare og venter på et løfte fra deg.
22Så lot hærføreren den unge mannen dra, og befalte ham: Pass på at du ikke forteller noen om det du har vist meg.
23Og han kalte to senturioner til seg og sa: Gjør dere klare to hundre soldater til å dra til Cæsarea, og ryttere syttifem, og spydmenn to hundre, ved den tredje time av natten;
24Og skaff dem dyr, så de kan sette Paulus på dem, og bringe ham trygt til Felix, guvernøren.
14Og de kom til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har bundet oss med en stor ed, at vi ikke vil spise noe før vi har drept Paulus.
15Så dere skal informere rådet om at de skal be hærføreren om å føre ham ned til dere i morgen, som om dere ville få vite noe mer presist om ham: og vi, før han kommer nær, er klare til å drepe ham.
10Og da det ble en stor strid, befalte hærføreren, i frykt for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, soldatene å gå ned og ta ham med makt fra dem, og føre ham inn i festningen.
11Og om natten sto Herren ved hans side og sa: Vær modig, Paulus: for som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.
12Og da det ble dag, samlet enkelte jøder seg og bandt seg med en ed, og sa at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
30Og da det ble fortalt meg at jødene la bakhold på mannen, sendte jeg straks til deg, og befalte hans anklagere også å si for deg hva de hadde imot ham. Med vennlig hilsen.
31Så tok soldatene, som var befalt dem, Paulus og førte ham om natten til Antipatris.
32Neste dag lot de rytterne gå med ham, og vendte tilbake til festningen:
33Som, da de kom til Cæsarea og leverte brevet til guvernøren, presenterte også Paulus for ham.
26Da centurionen hørte dette, gikk han og fortalte den øverste offiseren og sa: Vær oppmerksom på hva du gjør, for denne mannen er romersk.
27Da kom den øverste offiseren og sa til ham: Fortell meg, er du romersk? Han sa: Ja.
29For de hadde før sett sammen med ham i byen Trophimus, en efesier, som de antok at Paulus hadde ført inn i tempelet.
30Og hele byen ble opprørt, og folket samlet seg; og de tok Paulus og dro ham ut av tempelet; og umiddelbart ble dørene stengt.
31Og mens de gikk om for å drepe ham, kom flere meldinger til høvdingen for kompaniet, om at hele Jerusalem var i opprør.
32Som straks tok soldater og offiserer, og løp ned til dem; og da de så høvdingen og soldatene, stoppet de med å slå Paulus.
33Da kom høvdingen nær, tok ham, og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han krevde å vite hvem han var, og hva han hadde gjort.
34Og noen ropte en ting, og noen en annen, blant mengden; og da han ikke kunne se klarheten i forvirringen på grunn av tumulten, befalte han at Paul skulle bli ført inn i festningen.
24men deres plan om å drepe ham var kjent for Saul. Og de voktet ved portene dag og natt for å drepe ham.
16Og da vi kom til Roma, overleverte senturionen fangene til vaktsjefen; men Paulus fikk bo for seg selv med en soldat som passet på ham.
17Og det skjedde at etter tre dager kalte Paulus sammen de jødiske lederne; og da de var kommet sammen, sa han til dem: "Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot folket eller våre forfedres skikker, er jeg likevel blitt overlevert som fange fra Jerusalem til de romerske myndigheter."
23Og han befalte en senturion å holde Paulus, gi ham frihet, og forby ingen av hans bekjente å besøke ham.
2Da informerte overpresten og jødenes ledere ham om Paulus, og ba ham.
3De ønsket å ha ham sendt til Jerusalem, for de planla å legge en bakholdsplan for å drepe ham.
29Da forlot de straks ham som skulle ha avhørt ham; og den øverste offiseren ble også redd etter å ha fått vite at han var romersk og fordi han hadde bundet ham.
30Neste dag, fordi han ville vite helt sikkert hvorfor han ble anklaget av jødene, slapp han ham fra lenkene og befalte yppersteprestene og deres råd å møte, og førte Paulus ned og satte ham foran dem.
27Denne mannen ble tatt av jødene, og skulle ha blitt drept av dem: så kom jeg med en hær, og reddet ham, idet jeg forstod at han var romer.
28Og da jeg ville ha vite årsaken til at de anklaget ham, førte jeg ham frem til deres råd:
14Og da de hadde vært der mange dager, forklarte Festus kongen om Paulus' sak, og sa: 'Det er en viss mann som er holdt i lenker av Felix:'
15Da jeg var i Jerusalem, informerte overprestene og de eldste av jødene meg om ham og ba om dom mot ham.
24Befalte den øverste offiseren at han skulle bli ført inn i festningen, og beordret avhør ved pisking; for å vite hvorfor de ropte så imot ham.
7Men den øverste kaptein Lysias kom til oss med stor makt, og tok ham ut av våre hender,
23Neste dag kom Agrippa og Bernice med stor prakt. De gikk inn i høringsrommet, sammen med de høye offiserene og byens ledere. På Festus' ordre ble Paulus hentet fram.
6Etter mer enn ti dager blant dem, dro han ned til Caesarea. Neste dag, mens han satt på dommersetet, befalte han at Paulus skulle hentes inn.
27Og fangevokteren våknet av søvnen, og da han så at dørene i fengselet var åpne, dro han ut sverdet og ville ta sitt eget liv, i den tro at fangene hadde rømt.
28Men Paulus ropte med høy stemme og sa: Gå ikke til skade, for vi er alle her.
37Og da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til høvdingen: Kan jeg få lov til å tale til deg? Som svarte: Kan du snakke gresk?
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, guvernøren, Bernice, og de som satt med dem.
1Og da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paul og noen andre innsatte til en som het Julius, en senturion av Augustus' kompani.
36Og fangevokteren sa disse ordene til Paulus: Magistratene har sendt for å la dere gå; derfor, dra av sted, og gå i fred.
31Og visse av de asiatiske lederne som var hans venner, sendte til ham og ønsket at han ikke skulle gå inn i teatret.
38Og sergeantene rapporterte disse ordene til magistratene; og de fryktet, da de hørte at de var romere.
27Og da de syv dagene nesten var gått, kom jødene fra Asia, og da de så ham i tempelet, rørte de opp hele folket, og la hender på ham,