Apostlenes gjerninger 23:32
Neste dag lot de rytterne gå med ham, og vendte tilbake til festningen:
Neste dag lot de rytterne gå med ham, og vendte tilbake til festningen:
Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til borgen.
Neste dag lot de rytterne dra videre sammen med ham, og selv vendte de tilbake til festningen.
Neste dag lot de rytterne dra videre sammen med ham, mens de andre vendte tilbake til borgen.
Neste dag lot de rytterne dra med ham, og de returnerte til festningen.
Neste dag lot de rytterne reise med ham, men de selv vendte tilbake til leiren.
Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til borgen.
Neste dag lot de rytterne gå videre med ham, mens de selv vendte tilbake til kasernen.
Neste dag lot de rytterne fortsette med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen.
Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til borgen.
Neste dag lot de hestmennene følge med ham, og de vendte tilbake til borgen.
Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen.
Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen.
Neste dag lot de rytterne fortsette med ham, mens de selv vendte tilbake til borgen.
The next day, they allowed the horsemen to proceed with him, while they returned to the barracks.
Neste dag lot de rytterne fortsette med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen.
Men anden Dagen lode de Rytterne drage med ham og vendte tilbage til Fæstningen.
On the morrow they left the horsemen to go with him, and returned to the castle:
Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen.
On the next day they left the horsemen to go with him and returned to the barracks.
Men neste dag lot de rytterene dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til kasernen.
Dagen etter lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til borgen.
Dagen etter lot de rytterne fortsette med ham og vendte tilbake til borgen.
Men neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen:
On the morowe they lefte horsmen to goo with him and returned vnto the castle.
But on the nexte daye, they lefte ye horse men to go with him, and turned agayne to the castell.
And the next day, they left the horsemen to goe with him, and returned vnto the Castel.
On the morowe, they left the horsmen to go with hym, and returned vnto the castle.
On the morrow they left the horsemen to go with him, and returned to the castle:
But on the next day they left the horsemen to go with him, and returned to the barracks.
and on the morrow, having suffered the horsemen to go on with him, they returned to the castle;
But on the morrow they left the horsemen to go with him, and returned to the castle:
But on the morrow they left the horsemen to go with him, and returned to the castle:
But on the day after, they sent the horsemen on with him, and went back to their place:
But on the next day they left the horsemen to go with him, and returned to the barracks.
The next day they let the horsemen go on with him, and they returned to the barracks.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Og da det ble fortalt meg at jødene la bakhold på mannen, sendte jeg straks til deg, og befalte hans anklagere også å si for deg hva de hadde imot ham. Med vennlig hilsen.
31Så tok soldatene, som var befalt dem, Paulus og førte ham om natten til Antipatris.
22Så lot hærføreren den unge mannen dra, og befalte ham: Pass på at du ikke forteller noen om det du har vist meg.
23Og han kalte to senturioner til seg og sa: Gjør dere klare to hundre soldater til å dra til Cæsarea, og ryttere syttifem, og spydmenn to hundre, ved den tredje time av natten;
24Og skaff dem dyr, så de kan sette Paulus på dem, og bringe ham trygt til Felix, guvernøren.
25Og han skrev et brev på denne måten:
33Som, da de kom til Cæsarea og leverte brevet til guvernøren, presenterte også Paulus for ham.
29Da forlot de straks ham som skulle ha avhørt ham; og den øverste offiseren ble også redd etter å ha fått vite at han var romersk og fordi han hadde bundet ham.
30Neste dag, fordi han ville vite helt sikkert hvorfor han ble anklaget av jødene, slapp han ham fra lenkene og befalte yppersteprestene og deres råd å møte, og førte Paulus ned og satte ham foran dem.
23Neste dag kom Agrippa og Bernice med stor prakt. De gikk inn i høringsrommet, sammen med de høye offiserene og byens ledere. På Festus' ordre ble Paulus hentet fram.
6Etter mer enn ti dager blant dem, dro han ned til Caesarea. Neste dag, mens han satt på dommersetet, befalte han at Paulus skulle hentes inn.
31Og mens de gikk om for å drepe ham, kom flere meldinger til høvdingen for kompaniet, om at hele Jerusalem var i opprør.
32Som straks tok soldater og offiserer, og løp ned til dem; og da de så høvdingen og soldatene, stoppet de med å slå Paulus.
10Og da det ble en stor strid, befalte hærføreren, i frykt for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, soldatene å gå ned og ta ham med makt fra dem, og føre ham inn i festningen.
11Og om natten sto Herren ved hans side og sa: Vær modig, Paulus: for som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.
16Og da vi kom til Roma, overleverte senturionen fangene til vaktsjefen; men Paulus fikk bo for seg selv med en soldat som passet på ham.
17Og det skjedde at etter tre dager kalte Paulus sammen de jødiske lederne; og da de var kommet sammen, sa han til dem: "Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot folket eller våre forfedres skikker, er jeg likevel blitt overlevert som fange fra Jerusalem til de romerske myndigheter."
4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Caesarea, og at han selv ville dra dit kort tid etter.
35Og da det ble dag, sendte magistratene bud til sergeantene og sa: La disse mennene gå.
36Og fangevokteren sa disse ordene til Paulus: Magistratene har sendt for å la dere gå; derfor, dra av sted, og gå i fred.
23Så tok han dem inn, og tok imot dem. Dagen etter dro Peter bort med dem, og noen brødre fra Joppa fulgte ham.
18Så tok han ham, og førte ham til hærføreren, og sa: Paulus, fangen, kalte meg til seg, og ba meg om å bringe denne unge mannen til deg, som har noe å si til deg.
19Da tok hærføreren ham ved hånden og gikk med ham til side privat, og spurte ham: Hva er det du har å fortelle meg?
20Og han sa: Jødene har avtalt å be deg om at du skal føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville ha mer presis informasjon om ham.
15Så dere skal informere rådet om at de skal be hærføreren om å føre ham ned til dere i morgen, som om dere ville få vite noe mer presist om ham: og vi, før han kommer nær, er klare til å drepe ham.
16Men da Paulus' søstersønn hørte om deres bakhold, gikk han inn i festningen og fortalte Paulus.
17Derfor, da de kom hit, uten noen forsinkelse, satt jeg neste dag på dommersetet, og befalte at mannen skulle bli ført frem.
13Og etter noen dager kom kong Agrippa og Bernice til Caesarea for å hilse på Festus.
14Og da de hadde vært der mange dager, forklarte Festus kongen om Paulus' sak, og sa: 'Det er en viss mann som er holdt i lenker av Felix:'
1Da Festus kom til provinsen, etter tre dager drog han fra Caesarea opp til Jerusalem.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, guvernøren, Bernice, og de som satt med dem.
20Men da disiplene sto rundt ham, reiste han seg opp og gikk inn i byen; og neste dag dro han med Barnabas til Derbe.
22Men da betjentene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og rapporterte tilbake,
24Befalte den øverste offiseren at han skulle bli ført inn i festningen, og beordret avhør ved pisking; for å vite hvorfor de ropte så imot ham.
36For folkemengden fulgte etter og ropte: Bort med ham.
18Da det ble dag, var det stor forvirring blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
6Og etter at vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de dro hjem igjen.
7Og da vi hadde fullført reisen fra Tyros, kom vi til Ptolemais, hilste på brødrene, og ble hos dem en dag.
39Og de kom og bad dem, og brakte dem ut, og ba dem om å forlate byen.
15Og etter disse dagene pakket vi sammen sakene våre og dro opp til Jerusalem.
3Og neste dag kom vi til Sidon. Og Julius behandlet Paul vennlig, og ga ham frihet til å gå til sine venner for å friske seg opp.
34Og noen ropte en ting, og noen en annen, blant mengden; og da han ikke kunne se klarheten i forvirringen på grunn av tumulten, befalte han at Paul skulle bli ført inn i festningen.
13Nå, da Paulus og hans følge forlot Paphos, kom de til Perga i Pamfylia; og Johannes skilte seg fra dem og returnerte til Jerusalem.
23Og han befalte en senturion å holde Paulus, gi ham frihet, og forby ingen av hans bekjente å besøke ham.
27Men etter to år kom Porcius Festus i Felix' sted; og Felix, som ønsket å tilfredsstille jødene, lot Paulus forbli bundet.
33Så Paulus forlot dem.
1Og da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paul og noen andre innsatte til en som het Julius, en senturion av Augustus' kompani.
29For de hadde før sett sammen med ham i byen Trophimus, en efesier, som de antok at Paulus hadde ført inn i tempelet.
9Og da de hadde fått en kausjon fra Jason og de andre, slapp de dem.
2Og da de hadde bundet ham, førte de ham bort og overlot ham til Pontius Pilatus, guvernøren.