Apostlenes gjerninger 23:5
Da sa Paulus: Jeg visste ikke, brødre, at han var yppersteprest: for det står skrevet: Du skal ikke tale vondt om din folks ledere.
Da sa Paulus: Jeg visste ikke, brødre, at han var yppersteprest: for det står skrevet: Du skal ikke tale vondt om din folks ledere.
Paulus svarte: Jeg visste ikke, brødre, at han var øverstepresten. For det står skrevet: Du skal ikke tale ondt om en leder for ditt folk.
Paulus svarte: «Jeg visste ikke, brødre, at han er øversteprest. For det står skrevet: «En leder for ditt folk skal du ikke tale ille om.»»
Paulus svarte: Jeg visste ikke, brødre, at han er øversteprest; for det står skrevet: «Du skal ikke tale ille om en leder for ditt folk.»
Da sa Paulus: "Jeg visste ikke, brødre, at han var høypriest; for det står skrevet: Du skal ikke tale vondt om din folks hode."
Paul svarte: "Brødre, jeg visste ikke at det er øverstepresten; for det står skrevet: 'Du skal ikke tale ondt om folkets styresmann.'"
Paulus svarte: Brødre, jeg visste ikke at han var ypperstepresten, for det står skrevet: Du skal ikke tale ille om folkets leder.
Da sa Paulus: Brødre, jeg visste ikke at han var yppersteprest; for det står skrevet: Du skal ikke tale ondt om folkets øvrighet.
Paulus svarte: «Jeg visste ikke, brødre, at han er yppersteprest, for det står skrevet: 'Du skal ikke tale ille om en leder blant ditt folk.'»
Da sa Paulus: Jeg visste ikke, brødre, at han var ypperstepresten. For det er skrevet: Du skal ikke tale ondt om ditt folks leder.
Da sa Paulus: «Jeg visste ikke, brødre, at han var yppersteprest, for det står skrevet: Du skal ikke tale ondt om din folks hersker.»
Da svarte Paulus: «Jeg visste ikke, brødre, at han var øverstepresten; for det står skrevet: 'Du skal ikke tale ondt mot ditt folks leder.'»
Da svarte Paulus: «Jeg visste ikke, brødre, at han var øverstepresten; for det står skrevet: 'Du skal ikke tale ondt mot ditt folks leder.'»
Paulus svarte: «Jeg visste ikke, brødre, at han er ypperstepresten. Det står skrevet: ‘Du skal ikke tale ondt om din folks leder.’»
Paul replied, 'I did not realize, brothers, that he is the high priest; for it is written: “You must not speak evil of a ruler of your people.”'
Paulus svarte: «Jeg visste ikke, brødre, at han er ypperstepresten. For det står skrevet: ‘Du skal ikke tale ondt om en leder blant ditt folk.’»
Og Paulus sagde: Brødre, jeg vidste ikke, at det var den Ypperstepræst; thi der er skrevet: Du skal ikke skjælde dit Folks Øverste.
Then said Paul, I wist not, brethren, that he was the high priest: for it is written, Thou shalt not speak evil of the ruler of thy people.
Paulus svarte: Jeg visste ikke, brødre, at han var ypperstepresten. For det står skrevet: Du skal ikke tale ondt om folkets leder.
Then said Paul, I was not aware, brethren, that he was the high priest: for it is written, You shall not speak evil of the ruler of your people.
Paulus sa: "Jeg visste ikke, brødre, at han var yppersteprest. For det står skrevet: 'Du skal ikke tale ondt om en leder blant ditt folk.'"
Paulus svarte: 'Jeg visste ikke, brødre, at han er yppersteprest, for det står skrevet: Av folkets leder skal du ikke tale ondt.'
Paulus sa: Jeg visste ikke, brødre, at han var yppersteprest. For det står skrevet: Du skal ikke tale ondt om en leder for ditt folk.
Paulus svarte: Brødre, jeg visste ikke at han var yppersteprest, for det står skrevet: Du skal ikke tale ondt om lederen for ditt folk.
Then sayd Paul: I wist not brethren that he was the hye preste. For it is writte thou shalt not curse the rular of thy people.
And Paul sayde: Brethre, I wyst not that he was the hye prest. For it is wrytte: The ruler of thy people shalt thou not curse.
Then sayd Paul, I knewe not, brethren, that he was the hie Priest: for it is written, Thou shalt not speake euill of the ruler of thy people.
Then sayde Paul: I wyst not brethren, that he was the hye priest. For it is written: Thou shalt not curse the ruler of thy people.
Then said Paul, I wist not, brethren, that he was the high priest: for it is written, Thou shalt not speak evil of the ruler of thy people.
Paul said, "I didn't know, brothers, that he was high priest. For it is written, 'You shall not speak evil of a ruler of your people.'"
and Paul said, `I did not know, brethren, that he is chief priest: for it hath been written, Of the ruler of thy people thou shalt not speak evil;'
And Paul said, I knew not, brethren, that he was high priest: for it is written, Thou shalt not speak evil of a ruler of thy people.
And Paul said, I knew not, brethren, that he was high priest: for it is written, Thou shalt not speak evil of a ruler of thy people.
And Paul said, Brother, I had no idea that he was the high priest: for it has been said, You may not say evil about the ruler of your people.
Paul said, "I didn't know, brothers, that he was high priest. For it is written, 'You shall not speak evil of a ruler of your people.'"
Paul replied,“I did not realize, brothers, that he was the high priest, for it is written,‘You must not speak evil about a ruler of your people.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og Paulus, som så alvorlig på rådet, sa: Menn og brødre, jeg har levd med en god samvittighet for Gud inntil denne dag.
2Og ypperstepresten Ananias befalte dem som stod ved ham å slå ham på munnen.
3Da sa Paulus til ham, Gud skal slå deg, du hvitkalkede mur: for sitter du der for å dømme meg etter loven, og befaler meg å bli slått i strid med loven?
4Og de som stod ved ham sa: Ser du slik til Guds yppersteprest?
28Du skal ikke forbanne gudene eller nedverdigge ledere blant folket.
15Da jeg var i Jerusalem, informerte overprestene og de eldste av jødene meg om ham og ba om dom mot ham.
6Men da Paulus innså at den ene delen var saddukeer og den andre fariseer, ropte han ut i rådet: Menn og brødre, jeg er en fariseer, sønn av en fariseer: for håpet om oppstandelsen av de døde blir jeg nå stilt for retten.
10Da sa Paulus: 'Jeg står foran Cesars domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.'
17Og nå, brødre, jeg vet at dere gjorde dette i uvitenhet, som også deres ledere gjorde.
2Da informerte overpresten og jødenes ledere ham om Paulus, og ba ham.
8Mens han forsvaret seg, sa han: 'Jeg har ikke forbrutt meg verken mot jødenes lov, mot templet, eller mot Caesar.'
25Og da de bandt ham med remmer, sa Paulus til centurionen som sto der: Er det lovlig for dere å piske en romersk borger, og uten dom?
26Da centurionen hørte dette, gikk han og fortalte den øverste offiseren og sa: Vær oppmerksom på hva du gjør, for denne mannen er romersk.
27Da kom den øverste offiseren og sa til ham: Fortell meg, er du romersk? Han sa: Ja.
17Og det skjedde at etter tre dager kalte Paulus sammen de jødiske lederne; og da de var kommet sammen, sa han til dem: "Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot folket eller våre forfedres skikker, er jeg likevel blitt overlevert som fange fra Jerusalem til de romerske myndigheter."
11Snakk ikke stygt om hverandre, brødre. Den som snakker stygt om sin bror og dømmer sin bror, snakker stygt om loven og dømmer loven: men hvis du dømmer loven, er du ikke en gjører av den, men en dommer.
1Og etter fem dager kom Ananias, den øverste presten, sammen med de eldste og en taler ved navn Tertullus, som anklaget Paulus overfor guvernøren.
2Og etter at han ble kalt fram, begynte Tertullus å anklage ham og sa: "Siden vi gjennom deg nyter stor fred, og at mange verdige gjerninger blir gjort for denne nasjonen takket være deg,
9Og det oppstod et stort rop; og de skriftlærde som var av fariseernes parti, sto opp og stridte og sa: Vi finner ingen vondskap på denne mannen: men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke kjempe mot Gud.
20Eller la disse her si, om de har funnet urett i meg, mens jeg stod foran rådet,
15Så dere skal informere rådet om at de skal be hærføreren om å føre ham ned til dere i morgen, som om dere ville få vite noe mer presist om ham: og vi, før han kommer nær, er klare til å drepe ham.
10Da Paulus, etter at guvernøren hadde gitt ham tegn til å tale, svarte: "Siden jeg vet at du har vært dommer i mange år for denne nasjonen, svarer jeg deg med glede.
21Og de sa til ham: "Vi har hverken fått brev fra Judea angående deg, eller noen av brødrene som har besøkt oss har sagt eller gjort noe dårlig om deg."
27Men han som gjorde sin neste urett, skjøv ham bort, og sa: Hvem har gjort deg til hersker og dommer over oss?
1Men, brødre og fedre, hør på mitt forsvar.
35Og sa til dem: Israelitter, vær oppmerksom på dere selv hva dere har til hensikt å gjøre med disse menn.
19Men da jødene talte imot det, måtte jeg anke til keiseren; ikke fordi jeg hadde noe å anklage min nasjon for.
49Og en av dem, som het Kaifas, som var yppersteprest det året, sa til dem: Dere vet ikke noe i det hele tatt,
1Da sa overpresten: Er dette sant?
62Og ypperstepresten stod opp og sa til ham: Svarer du ingenting? Hva vitner disse mot deg?
63Men Jesus tidde. Og ypperstepresten svarte og sa til ham: Jeg besverger deg ved den levende Gud, at du forteller oss om du er Kristus, Guds Sønn.
3For herskere er ikke en skrekk for gode gjerninger, men for de onde. Ønsker du da ikke å være redd for myndigheten? Gjør det som er godt, så skal du få ros fra den.
27Og da de hadde ført dem, satte de dem foran rådet: og overpresten spurte dem,
17Ær alle mennesker. Elsk brorskapet. Frykt Gud. Ær kongen.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, guvernøren, Bernice, og de som satt med dem.
39Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus, en by i Kilikia, en borger av en stor by; og jeg ber deg, la meg tale til folket.
8Da sa Peter, fylt med Den Hellige Ånd, til dem: "Dere folkeledere og eldste i Israel,
36Når disse tingene derfor ikke kan bli imøtegått, bør dere være stille og ikke gjøre noe overilte.
29Som jeg oppfattet var han anklaget for spørsmål om deres lov, men ikke for noe som var verdig død eller fengsel.
30Og da det ble fortalt meg at jødene la bakhold på mannen, sendte jeg straks til deg, og befalte hans anklagere også å si for deg hva de hadde imot ham. Med vennlig hilsen.
29Da forlot de straks ham som skulle ha avhørt ham; og den øverste offiseren ble også redd etter å ha fått vite at han var romersk og fordi han hadde bundet ham.
30Neste dag, fordi han ville vite helt sikkert hvorfor han ble anklaget av jødene, slapp han ham fra lenkene og befalte yppersteprestene og deres råd å møte, og førte Paulus ned og satte ham foran dem.
37Og da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til høvdingen: Kan jeg få lov til å tale til deg? Som svarte: Kan du snakke gresk?
26For kongen vet om disse ting, som jeg også snakker fritt; for jeg er overbevist om at ingen av disse tingene er skjult for ham; for dette er ikke gjort i et hjørne.
23Jesus svarte ham: Har jeg talt ondt, så vitne om det onde; men hvis jeg har talt vel, hvorfor slår du meg?
22Så lot hærføreren den unge mannen dra, og befalte ham: Pass på at du ikke forteller noen om det du har vist meg.
12Da jeg dro til Damaskus med fullmakt og ordre fra overprestene,
18Da anklagerne sto frem, fremførte de ikke de anklagene jeg hadde forventet.
23Og han befalte en senturion å holde Paulus, gi ham frihet, og forby ingen av hans bekjente å besøke ham.
19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg.