Apostlenes gjerninger 26:4
Alle jødene vet om mitt liv fra jeg var ung, som begynte blant mitt eget folk i Jerusalem.
Alle jødene vet om mitt liv fra jeg var ung, som begynte blant mitt eget folk i Jerusalem.
Mitt liv fra ungdom av, slik det først ble levd blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.
Alle jødene kjenner mitt liv fra ung alder av, helt fra begynnelsen, slik jeg levde det blant mitt eget folk og i Jerusalem.
Mitt liv fra ungdommen av, som helt fra begynnelsen har vært blant mitt folk og i Jerusalem, er kjent av alle jødene.
Alle jødene kjenner min livsstil fra min ungdom, fra den tiden jeg var blant mitt eget folk i Jerusalem.
Alle jødene kjenner til mine tradisjoner fra ungdommen, som begynte blant folkene mine i Jerusalem.
Mitt liv fra ungdommen av, hvordan det har vært fra begynnelsen blant mitt folk i Jerusalem, det vet alle jødene,
Mitt liv fra min ungdom, som først var blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene;
Alle jødene vet om mitt liv fra ungdommen av, hvordan det har vært fra begynnelsen i mitt eget folk i Jerusalem.
Mitt liv fra ungdommen av, som begynte blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene til;
Mitt liv fra ung alder, slik det først var blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.
Mitt liv helt fra ungdommen av, slik det levdes i begynnelsen blant mitt eget folk i Jerusalem, er velkjent for alle jødene.
Mitt liv helt fra ungdommen av, slik det levdes i begynnelsen blant mitt eget folk i Jerusalem, er velkjent for alle jødene.
Mitt liv fra ungdom av, som fant sted blant mitt folk i Jerusalem, er kjent av alle jødene.
The way of life I have lived since my youth, from the very beginning among my own people and in Jerusalem, is well known to all the Jews.
Alle jøder vet hvordan jeg har levd fra min ungdom, både i mitt eget land og i Jerusalem.
Mit Levnet altsaa fra Ungdom af, hvorledes det haver været fra Begyndelsen iblandt mit Folk i Jerusalem, vide alle Jøderne,
My manner of life from my youth, which was at the first among mine own nation at Jerusalem, know all the Jews;
Alle jødene kjenner til mitt liv fra ungdommen av, hvor jeg først levde blant mitt eget folk i Jerusalem.
My manner of life from my youth, which was at the beginning among my own nation at Jerusalem, all the Jews know;
Alle jødene kjenner min livsførsel fra ungdommen av, den begynte blant mitt eget folk og i Jerusalem.
Mitt liv, fra ungdommen, levde jeg blant mitt folk i Jerusalem, og alle jødene kjenner mitt livsløp,
Alle jødene kjenner til min livsførsel fra ungdommen av, fra begynnelsen blant mitt eget folk og i Jerusalem;
Alle jøder kjenner til hvordan jeg har levd fra ungdommen av, slik det har vært fra begynnelsen blant mitt folk og i Jerusalem.
My lyvynge of a chylde which was at the fyrst amoge myne awne nacion at Ierusalem knowe all the Iewes
My lyuynge truly from youth vp (how it was led from the begynnynge amonge this people at Ierusale) knowe all the Iewes
As touching my life from my childhood, and what it was from the beginning among mine owne nation at Hierusalem, know all the Iewes,
My lyfe, that I haue led of a chylde, which was at the first among myne owne nation at Hierusalem, knowe all the Iewes,
My manner of life from my youth, which was at the first among mine own nation at Jerusalem, know all the Jews;
"Indeed, all the Jews know my way of life from my youth up, which was from the beginning among my own nation and at Jerusalem;
`The manner of my life then, indeed, from youth -- which from the beginning was among my nation, in Jerusalem -- know do all the Jews,
My manner of life then from my youth up, which was from the beginning among mine own nation and at Jerusalem, know all the Jews;
My manner of life then from my youth up, which was from the beginning among mine own nation and at Jerusalem, know all the Jews;
All the Jews have knowledge of my way of life from my early years, as it was from the start among my nation, and at Jerusalem;
"Indeed, all the Jews know my way of life from my youth up, which was from the beginning among my own nation and at Jerusalem;
Now all the Jews know the way I lived from my youth, spending my life from the beginning among my own people and in Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5De som kjenner meg fra begynnelsen kan vitne om at jeg levde som fariseer i den mest strenge sekten av vår tro.
6Og nå står jeg her og blir forfulgt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre:
13For dere har hørt om mitt tidligere liv i jødedommen, hvordan jeg forfulgte Guds menighet uten mål og mening og herjet den:
14Og jeg hadde større fordel i jødedommen enn mange av mine jevnaldrende i mitt eget folk, fordi jeg var overordentlig ivrig etter fedrestradisjonene.
15Men da Gud, som hadde utvalgt meg fra mors liv, og kalt meg ved sin nåde, fikk behag i å
16åpenbare sin Sønn i meg, så jeg kunne forkynne ham blant folkeslagene; straks konfererte jeg ikke med kjød og blod:
17Og jeg gikk ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; men jeg dro til Arabia og kom tilbake til Damaskus.
2Jeg tenker på meg selv med glede, kong Agrippa, fordi jeg i dag skal svare på alt jeg er anklaget for av jødene.
3Spesielt fordi jeg vet at du er ekspert på alle skikker og spørsmål som gjelder jødene; derfor ber jeg deg tålmodig om å høre meg.
1Men, brødre og fedre, hør på mitt forsvar.
2Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de stille, og han sa,
3Jeg er en jøde, født i Tarsus, en by i Kilikia, men oppvokst i denne byen ved føttene til Gamaliel og undervist etter lovens perfekte måte. Jeg var ivrig etter Gud, slik som dere alle er i dag.
4Og jeg forfulgte denne veien helt til døden, bandt og sendte både menn og kvinner i fengsel.
5Som også ypperstepresten kan vitne om, og alle de eldste: fra dem fikk jeg også brev til brødrene og dro til Damaskus for å bringe dem som var der bundet til Jerusalem for straff.
6Og det skjedde, at da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus omtrent ved middagstid, lyste det plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
4Selv om jeg også kan ha tillit til det som er i kjødet. Hvis noen mener at de kan stole på seg selv, så har jeg enda mer å si:
5Omskåret den 8. dagen, av Israels folk, fra Benjamins stamme, en hebreer blant hebreerne; med hensyn til loven, en fariseer;
6Når det gjelder iver, forfulgte jeg kirken; med hensyn til rettferdigheten i loven, var jeg uten feil.
19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg.
20Og da blodet fra din martyr Stefan ble utøst, sto jeg også der og samtykket til hans død, og passet på klærne til dem som drepte ham.
9Jeg trodde virkelig at jeg måtte gjøre mange ting imot Jesus fra Nasaret.
10Dette gjorde jeg også i Jerusalem: Jeg satte mange av de hellige i fengsel, etter å ha fått myndighet fra overprestene, og da de ble dømt til døden, gav jeg min stemme mot dem.
11Og jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte; og fordi jeg var voldsomt rasende på dem, forfulgte jeg dem helt til ukjente byer.
12Da jeg dro til Damaskus med fullmakt og ordre fra overprestene,
13Ved middagstid, o konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som skinte rundt meg og dem som reiste med meg.
21For disse grunnene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
22Når jeg derfor har fått hjelp fra Gud, fortsetter jeg inntil denne dag, og vitner for både små og store, uten å si noe annet enn det profetene og Moses har sagt skulle komme:
14Men dette bekjenner jeg for deg, at etter den veien som de kaller kjetteri, tilber jeg Gud, min fars Gud, og tror på alt som er skrevet i loven og profetene.
10Men du har fullt kjent min lære, liv, hensikt, tro, tålmodighet, kjærlighet, utholdenhet,
10Da Paulus, etter at guvernøren hadde gitt ham tegn til å tale, svarte: "Siden jeg vet at du har vært dommer i mange år for denne nasjonen, svarer jeg deg med glede.
11For at du skal forstå, det er bare tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe."
19Men da jødene talte imot det, måtte jeg anke til keiseren; ikke fordi jeg hadde noe å anklage min nasjon for.
17Nå, etter mange år, kom jeg for å bringe gaver til de fattige og offer.
18Hvorpå visse jøder fra Asia fant meg renset i templet, verken med folk eller oppstyr.
19De burde være her foran deg og anklage meg, hvis de har noe imot meg.
20Eller la disse her si, om de har funnet urett i meg, mens jeg stod foran rådet,
21med unntak av dette at jeg ropte midt i dem: "Når det gjelder oppstandelsen av de døde, er jeg i dag blitt spurt om dette av dere."
15Da jeg var i Jerusalem, informerte overprestene og de eldste av jødene meg om ham og ba om dom mot ham.
21Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia;
22Og jeg var ukjent ansikt til menighetene i Judea som var i Kristus:
17Og det skjedde at etter tre dager kalte Paulus sammen de jødiske lederne; og da de var kommet sammen, sa han til dem: "Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot folket eller våre forfedres skikker, er jeg likevel blitt overlevert som fange fra Jerusalem til de romerske myndigheter."
6Men da Paulus innså at den ene delen var saddukeer og den andre fariseer, ropte han ut i rådet: Menn og brødre, jeg er en fariseer, sønn av en fariseer: for håpet om oppstandelsen av de døde blir jeg nå stilt for retten.
1Og Paulus, som så alvorlig på rådet, sa: Menn og brødre, jeg har levd med en god samvittighet for Gud inntil denne dag.
18Da de kom til ham, sa han til dem: «Dere vet hvordan jeg har vært med dere siden første dag jeg kom til Asia, i alle tider.
19og tjent Herren med full ydmykhet, og med mange tårer, og prøvelser, som kom over meg ved jødenes bakhold:
22Er de hebreere? så er jeg. Er de israelitter? så er jeg. Er de Abrahams etterkommere? så er jeg.
26For kongen vet om disse ting, som jeg også snakker fritt; for jeg er overbevist om at ingen av disse tingene er skjult for ham; for dette er ikke gjort i et hjørne.
39Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus, en by i Kilikia, en borger av en stor by; og jeg ber deg, la meg tale til folket.
10Da sa Paulus: 'Jeg står foran Cesars domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.'
31At jeg kan bli frelst fra dem som ikke tror i Judea, og at min tjeneste kan bli akseptert av de hellige;