Apostlenes gjerninger 5:41
Og de dro fra rådsmyndighetens nærvær, og gledet seg over at de ble ansett som verdige til å lide skam for hans navn.
Og de dro fra rådsmyndighetens nærvær, og gledet seg over at de ble ansett som verdige til å lide skam for hans navn.
De gikk bort fra rådet, glade over at de var blitt aktet verdige til å lide vanære for hans navn.
De gikk da bort fra Rådet, glade over at de var blitt regnet verdige til å bli vanæret for hans navns skyld.
Da gikk de bort fra Rådet, glade over at de var funnet verdige til å bli vanæret for hans navn.
Og de dro fra rådet, glade fordi de ble ansett verdige til å lide skam for hans navn.
Apostlene dro så fra rådet, glade for at de ble funnet verdige til å lide for hans navn.
Så gikk de bort fra rådet, glade for at de var funnet verdige til å lide vanære for hans navns skyld.
Så gikk de bort fra Rådets åsyn, med glede fordi de var aktet verdige til å lide vanære for det navns skyld.
Apostlene gikk ut fra Rådet, gledesfylte over å ha blitt funnet verdige til å lide vanære for hans navn.
De gikk bort fra rådets nærvær, glade over at de ble funnet verdige til å lide vanære for hans navns skyld.
De forlot rådet og gledet seg over å bli ansett som verdige til å lide vanære for hans navn.
Apostlene gikk så fra Rådet, glade fordi de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navns skyld.
Apostlene gikk så fra Rådet, glade fordi de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navns skyld.
De gikk ut fra rådet, glede fylt, fordi de var blitt funnet verdige til å lide vanære for navnets skyld.
So they went out from the presence of the Sanhedrin, rejoicing that they had been counted worthy to suffer disgrace for the name.
Apostlene forlot Rådet, glade fordi de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navn.
Saa gik de da glade fra Raadets Aasyn, fordi de havde været agtede værdige til at forhaanes for hans Navns Skyld.
And they departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer shame for his name.
Og de dro bort fra rådets nærvær, gledet seg over at de var funnet verdige til å lide skam for hans navns skyld.
And they departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer shame for His name.
De dro bort fra rådet, glade over at de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navn.
De forlot da rådet, glade over at de var aktet verdige til å lide hånd for hans navn.
De gikk da bort fra Rådets nærvær, glade for at de var blitt aktet verdige til å lide vanære for Navnets skyld.
Så forlot de rådet og gledet seg over at de var verdige til å lide skam for Jesu navn.
And they departed from the counsell reioysynge yt they were counted worthy to soffre rebuke for his name.
But they departed from the presence of the councell, reioysinge, that they were worthy to suffre rebuke for his names sake.
So they departed from the Councill, reioycing, that they were counted worthy to suffer rebuke for his Name.
And they departed from the counsell, reioycing that they were counted worthy to suffer rebuke for his name.
And they departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer shame for his name.
They therefore departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer dishonor for Jesus' name.
they, indeed, then, departed from the presence of the sanhedrim, rejoicing that for his name they were counted worthy to suffer dishonour,
They therefore departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer dishonor for the Name.
They therefore departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer dishonor for the Name.
So they went away from the Sanhedrin, happy to undergo shame for the Name.
They therefore departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer dishonor for Jesus' name.
So they left the council rejoicing because they had been considered worthy to suffer dishonor for the sake of the name.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Og de var enige med ham: og da de hadde kalt apostlene, og pisket dem, befalte de at de skulle ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
21Så når de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, da de ikke kunne finne noen måte å straffe dem på, fordi folket priset Gud for det som var gjort.
15Men da de hadde beordret dem å gå ut av rådsmøtet, diskuterte de seg imellom,
16og sa: "Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et bemerkelsesverdig mirakel har blitt utført av dem, og vi kan ikke nekte det.
25Da kom en og sa til dem, og rapporterte: Se, mennene som dere satte i fengsel står i templet og underviser folket.
26Da gikk kapteinen med betjentene, og førte dem på fredelig vis: for de fryktet folket, så de ikke skulle bli steinet.
27Og da de hadde ført dem, satte de dem foran rådet: og overpresten spurte dem,
28Sa: Befalte vi dere ikke strengt at dere ikke skulle undervise i dette navnet? Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære, og har til hensikt å bringe denne mannens blod over oss.
29Da svarte Peter og de andre apostlene og sa: Vi bør adlyde Gud mer enn mennesker.
42Og daglig, i templet og i hvert hus, holdt de ikke opp med å undervise og forkynne Jesus Kristus.
13Men gled dere i den grad dere deler i Kristi lidelser, slik at dere også kan glede dere med stor glede når hans herlighet åpenbares.
14Hvis dere blir fremstilt negativt for Kristi navn, er dere salige; for herligheten og Guds Ånd hviler over dere: på deres side blir han dårlig omtalt, men på deres side blir han herliggjort.
21Og da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i templet og underviste. Men overpresten kom, og de som var med ham, samlet rådet og hele senatet til Israels barn, og sendte til fengselet for å la dem hente.
22Men da betjentene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og rapporterte tilbake,
18Og de kalte dem inn og befalte dem at de ikke skulle tale eller undervise i Jesu navn.
19Men Peter og Johannes svarte og sa til dem: "Om det er riktig i Guds øyne å høre på dere mer enn på Gud, kan dere dømme."
51Men de ristet støvet av sine føtter mot dem og kom til Ikonium.
52Og disiplene ble fylt med glede og med Den Hellige Ånd.
5Dette er et klart tegn på Guds rettferdige dom, slik at dere kan bli ansett som verdige til Guds rike, som dere også lider for:
16Likevel, hvis noen lider som en kristen, skal han ikke være flau; han skal i stedet herliggjøre Gud.
23Og da de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og rapporterte alt det som de øverste prestene og de eldste hadde sagt til dem.
33Da de hørte dette, ble de rammet i hjertet, og rådførte seg om å drepe dem.
33Og etter at de hadde oppholdt seg der en tid, dro de fra dem i fred.
10Salige er de som blir forfulgt for rettferdighet; for deres er himmelriket.
11Salige er dere når mennesker håner dere og forfølger dere og sier alt ondt mot dere falskt for min skyld.
12Gled dere og vær glade, for stor er belønningen deres i himmelen; for slik forfulgte de profetene før dere.
7Fordi de for hans navns skyld gikk ut, uten å ta noe fra hedningene.
5Og da det kom angrep både fra hedningene og jødene sammen med sine ledere, for å mishandle dem og steine dem,
6ble de klar over det, og flyktet til Lystra og Derbe, byer i Lykaonia, og til de omkringliggende områdene.
22Og mengden reiste seg sammen mot dem; og magistratene rev av klærne deres og beordret å slå dem.
31Og da de hadde bedt, ble stedet der de var samlet, skaket; og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.
18Og la hendene hvile på apostlene, og satte dem i det offentlige fengselet.
13Da de så motet til Peter og Johannes, og forsto at de var umyndige og enkle mennesker, undret de seg; og de erkjente at de hadde vært med Jesus.
12Og ved apostlenes hender ble det utført mange tegn og under blant folket; og de var alle forenet i Salomos søylehall.
13Og av de andre våget ingen å bli med dem: men folket æret dem.
36Og andre led prøvelser av grusom hån og pisking, ja, videre til lenker og fengsling:
37De ble steinet, saget i stykker, ble fristet, ble drept med sverdet: de vandret omkring i saue- og geiteskinn; var hjemløse, plaget, torturert;
3Så de oppholdt seg lenge og talte fryktløst i Herren, som ga sitt vitnesbyrd om sitt nådes ord, og lot tegn og underverk skje ved deres hender.
14Men hvis dere lider for rettferdighetens skyld, er dere salige; og vær ikke redd for det de frykter, og vær ikke bekymret.
19For dette er takknemlig, hvis en mann for samvittighet overfor Gud utholder sorg ved å lide urettferdig.
20For hva er æren, hvis dere lider for deres feil, og takler det tålmodig? Men hvis dere gjør det gode og lider for det, og takler det tålmodig, er dette akseptabelt for Gud.
31Da de hadde lest det, gledet de seg over det gode budskapet.
39Og de kom og bad dem, og brakte dem ut, og ba dem om å forlate byen.
53Og de var stadig i templet og priste og velsignet Gud. Amen.
4Og da de kom til Jerusalem, ble de godt mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte alt som Gud hadde gjort gjennom dem.
22Salige er dere, når mennesker hater dere, og når de skiller dere fra sitt fellesskap, og sårer dere, og kaster navnet deres bort som ondt, for Menneskesønnens skyld.
13La oss derfor gå til ham utenfor leiren, og bære hans skam med glede.
5Hør Herrens ord, dere som skjelver for hans ord; deres brødre, som hatet dere og kastet dere ut for mitt navns skyld, sa: La Herren bli æret; men han skal vise seg for deres glede, og de skal bli fylt av skam.
12Og de opprørte folket, de eldste og skriftlærde, og angrep ham og grep ham og førte ham til rådet.
26Menn som har satt livene sine i fare for vår Herre Jesu Kristi navn.