Apostlenes gjerninger 9:26
Og da Saul kom til Jerusalem, ønsket han å bli med disiplene; men de var alle redde for ham, og trodde ikke at han var en disippel.
Og da Saul kom til Jerusalem, ønsket han å bli med disiplene; men de var alle redde for ham, og trodde ikke at han var en disippel.
Da Saulus kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.
Da han kom til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene; men alle var redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.
Da Saul kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham; de trodde ikke at han var en disippel.
Og da Saul kom til Jerusalem, prøvde han å knytte seg til disiplene; men de var alle redde for ham, og trodde ikke at han var en disippel.
Da Saul kom til Jerusalem, prøvde han å bli med disiplene, men alle var redde, fordi de ikke trodde han var en disippel.
Da Saulus kom til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene. Men alle var redd for ham og trodde ikke at han var en disippel.
Og da Saulus kom til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.
Da han kom til Jerusalem, forsøkte Saulus å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.
Da Saul kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men de var alle redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.
Da Saul kom til Jerusalem, forsøkte han å tre inn blant disiplene, men de var alle redde for ham og mente ikke at han virkelig var en disippel.
Da Saulus kom til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham, og trodde ikke at han var en disippel.
Da Saulus kom til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham, og trodde ikke at han var en disippel.
Da Saulus kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene. Men alle fryktet ham og trodde ikke at han var en disippel.
When Saul arrived in Jerusalem, he tried to join the disciples, but they were all afraid of him, not believing that he was a disciple.
Da Saulus kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham og trodde ikke han var en disippel.
Men der Saulus kom til Jerusalem, forsøgte han at holde sig nær til Disciplene; og de frygtede alle for ham og troede ikke, at han var en Discipel.
And when Saul was come to Jerusalem, he assayed to join himself to the disciples: but they were all afraid of him, and believed not that he was a disciple.
Da Saul kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham og trodde ikke han var en disippel.
And when Saul had come to Jerusalem, he tried to join the disciples: but they were all afraid of him, and did not believe that he was a disciple.
Da Saulus kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men de var alle redde for ham, fordi de ikke trodde at han var en disippel.
Da Saul kom til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene, men de var redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.
Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham, for de trodde ikke at han var en disippel.
Da han kom til Jerusalem, prøvde han å bli med disiplene, men de var alle redde for ham, for de trodde ikke at han var en disippel.
And when Saul was come to Ierusalem he assayde to cople him silfe with ye discyples and they were all afrayde of hym and beleued not that he was a disciple.
But whan Saul came to Ierusalem, he assayed to ioyne himself to ye disciples. And they were all afrayed of him, and beleued not, yt he was a disciple.
And when Saul was come to Hierusalem, he assayed to ioyne himselfe with the disciples: but they were all afrayd of him, and beleeued not that he was a disciple.
And when Saule was come to Hierusalem, he assayde to couple hym selfe to the disciples: but they were all afrayde of hym, & beleued not that he was a disciple.
And when Saul was come to Jerusalem, he assayed to join himself to the disciples: but they were all afraid of him, and believed not that he was a disciple.
When Saul had come to Jerusalem, he tried to join himself to the disciples; but they were all afraid of him, not believing that he was a disciple.
And Saul, having come to Jerusalem, did try to join himself to the disciples, and they were all afraid of him, not believing that he is a disciple,
And when he was come to Jerusalem, he assayed to join himself to the disciples: and they were all afraid of him, not believing that he was a disciple.
And when he was come to Jerusalem, he assayed to join himself to the disciples: and they were all afraid of him, not believing that he was a disciple.
And when he came to Jerusalem, he made an attempt to be joined to the disciples, but they were all in fear of him, not taking him for a disciple.
When Saul had come to Jerusalem, he tried to join himself to the disciples; but they were all afraid of him, not believing that he was a disciple.
Saul Returns to Jerusalem When he arrived in Jerusalem, he attempted to associate with the disciples, and they were all afraid of him, because they did not believe that he was a disciple.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Men Barnabas tok ham, og førte ham til apostlene, og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og hvordan han hadde talt med ham, og hvor modig han forkynte i Damaskus i Jesu navn.
28Og han var sammen med dem og gikk fritt omkring i Jerusalem.
29Og han talte frimodig i Herren Jesu navn, og diskuterte med grekerne; men de ville drepe ham.
30Da brødrene fikk vite om dette, tok de ham ned til Kesarea og sendte ham videre til Tarsus.
1Og Saul, som fortsatt var full av trusler og drap mot disiplene til Herren, gikk til øverstepresten for å få fullmakter,
2og ba om brev til Damaskus for synagogene, slik at dersom han fant noen som fulgte denne veien, enten menn eller kvinner, kunne han bringe dem bundet til Jerusalem.
3Og mens han var på vei, nærmet han seg Damaskus; da lyste et lys omkring ham fra himmelen.
4Og han falt til jorden, og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
17Men Ananias gikk sin vei og kom inn i huset; han la hendene på ham og sa: Bror Saul, Herren, selv Jesus, som viste seg for deg på veien hit, har sendt meg, så du kan få synet tilbake og bli fylt med Den hellige ånd.
18Og straks falt skjellene fra øynene hans; og han fikk synet tilbake med det samme, og han sto opp og ble døpt.
19Og etter å ha fått mat, fikk han styrke. Så var Saul i flere dager sammen med disiplene som var i Damaskus.
20Og straks begynte han å forkynne Kristus i synagogen, at han er Guds Sønn.
21Men alle som hørte ham, var forbauset og sa: Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og kom hit for å fange dem til de øverste prestene?
22Men Saul vokste mer i styrke og forvirret jødene som bodde i Damaskus, ved å vise at dette virkelig er Kristus.
23Og etter mange dager la jødene planer for å drepe ham;
24men deres plan om å drepe ham var kjent for Saul. Og de voktet ved portene dag og natt for å drepe ham.
25Da tok disiplene ham om natten og senket ham ned i en kurv gjennom muren.
6Og han, skjelvende av frykt og undring, sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Reis deg, og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.
7Og mennene som reiste sammen med ham stod målløse, for de hørte stemmen, men så ingen.
8Og Saul reiste seg fra jorden; og da øynene hans ble åpnet, så han ingen; men de førte ham ved hånden inn til Damaskus.
9Og han var tre dager uten syn, og han spiste ikke og drakk ikke.
10Og det var en disippel ved navn Ananias; og Herren sa til ham i et syn: Ananias. Og han svarte: Se, jeg er her, Herre.
11Og Herren sa til ham: Stå opp, og gå til gaten som heter Den Rette, og spør i huset til Judas etter en som heter Saul fra Tarsus; for se, han ber,
12og har sett i et syn en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få synet tilbake.
13Da svarte Ananias: Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye skade han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
1Og Saul samtykket i hans død. På den tiden var det stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og de ble alle spredt utover i Judea og Samaria, unntatt apostlene.
6Og det skjedde, at da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus omtrent ved middagstid, lyste det plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
7Og jeg falt til bakken og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
9Og de som var sammen med meg så lyset og var redde; men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
11Og da jeg ikke kunne se for lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg, og kom inn i Damaskus.
9Da Saul (som også kalles Paulus), fylt med Den Hellige Ånd, rettet blikket mot ham,
13Kom til meg, sto der og sa: Bror Saul, få tilbake synet ditt. Og i samme øyeblikk så jeg opp på ham.
22Og jeg var ukjent ansikt til menighetene i Judea som var i Kristus:
23Men de hadde bare hørt at han som tidligere forfulgte oss, nå forkynner troen som han en gang ødela.
30Og da Paul ville gå inn til folket, lot ikke disiplene ham gjøre dette.
12Da jeg dro til Damaskus med fullmakt og ordre fra overprestene,
13Ved middagstid, o konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som skinte rundt meg og dem som reiste med meg.
14Og da vi alle falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg og sa på hebraisk: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stikke deg mot piggene."
15Og jeg sa: "Hvem er du, Herre?" Og han sa: "Jeg er Jesus som du forfølger."
9Jeg trodde virkelig at jeg måtte gjøre mange ting imot Jesus fra Nasaret.
10Dette gjorde jeg også i Jerusalem: Jeg satte mange av de hellige i fengsel, etter å ha fått myndighet fra overprestene, og da de ble dømt til døden, gav jeg min stemme mot dem.
25Så dro Barnabas til Tarsus for å lete etter Saul.
21For disse grunnene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg.
17Og jeg gikk ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; men jeg dro til Arabia og kom tilbake til Damaskus.
17Og det skjedde, at da jeg kom tilbake til Jerusalem og bad i templet, var jeg i en ekstase;
3Når det gjelder Saul, skapte han ødeleggelse i menigheten; han gikk inn i hvert hus, og dro ut både menn og kvinner og kastet dem i fengsel.
43Og frykt kom over hver sjel; mange under og tegn ble gjort av apostlene.
13For dere har hørt om mitt tidligere liv i jødedommen, hvordan jeg forfulgte Guds menighet uten mål og mening og herjet den: