Daniel 10:17

Norsk King James

For hvordan kan jeg som tjeneren din tale med deg? For jeg har ikke mer styrke igjen, og jeg klarer knapt å puste.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 24:10-11 : 10 Og de så Israels Gud; og det var som om det var et dekket gulv av safirstein under føttene Hans, og som himmelens kropp i sin klarhet. 11 Og han la ikke hånden på lederne blant Israels barn; også de så Gud, og de spiste og drakk.
  • Jes 6:1-5 : 1 I det året kong Ussia døde, så jeg også Herren sittende på en trone, høy og opphøyd; hans kappe fylte tempelet. 2 Over tronen sto serafene; hver av dem hadde seks vinger; med to dekket de ansiktet sitt, med to dekket de føttene sine, og med to fløy de. 3 Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren hærskarers Gud; hele jorden er full av hans herlighet. 4 Og dørkarmene ristet ved stemmen hans, og tempelet ble fylt med røyk. 5 Da sa jeg: Ve meg! For jeg er fortapt; jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren hærskarers Gud.
  • Matt 22:43-44 : 43 Han sa til dem: Hvordan kan David si i sin ånd: Herre, idet han sa, 44 Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, inntil jeg legger dine fiender under dine føtter?
  • Mark 12:36 : 36 For David selv sa ved Den Hellige Ånd: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, inntil jeg gjør dine fiender til din fotskammel.
  • Joh 1:18 : 18 Ingen har noen gang sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, har åpenbart ham.
  • 2 Mos 33:20 : 20 Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
  • Dom 6:22 : 22 Og da Gideon forstod at han var en Herrens engel, sa Gideon: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett en Herrens engel ansikt til ansikt.
  • Dom 13:21-23 : 21 Men Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at han var en Herrens engel. 22 Og Manoah sa til sin kone: Vi skal helt sikkert dø, fordi vi har sett Gud. 23 Men kona hans sa til ham: Hvis Herren hadde ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot et brennoffer og et matoffer fra våre hender, ei heller ville han ha vist oss alle disse tingene, eller fortalt oss slike ting akkurat nå.
  • 1 Mos 32:20 : 20 Og si videre: Se, din tjener Jakob er bak oss. For han sa: Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg, og deretter vil jeg se hans ansikt; kanskje vil han ta imot meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    14Nå er jeg kommet for å la deg forstå hva som skal skje med ditt folk i de siste dager; for visjonen er for mange dager fremover.

    15Og da han hadde talt slike ord til meg, satte jeg ansiktet mot jorden, og jeg ble stum.

    16Og se, en som lignet en mann, berørte leppene mine; da åpnet jeg munnen min og sa til ham som stod foran meg: O min herre, jeg har vært overveldet av sorg i visjonen, og jeg har ikke mer styrke.

  • 79%

    18Da kom det igjen en som hadde utseendet av en mann og styrket meg,

    19Og sa: O mann høyt elsket, frykt ikke: fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk. Og da han hadde talt til meg, ble jeg styrket, og jeg sa: La min herre tale; for du har styrket meg.

    20Da sa han: Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå vil jeg returnere for å kjempe mot lederen for Persia; og når jeg har dratt, skal lederen for Hellas komme.

  • 78%

    7Og jeg, Daniel, så alene visjonen; for mennene som var med meg oppfattet ikke visjonen; men en stor skjelving kom over dem, slik at de flyktet for å skjule seg.

    8Derfor ble jeg stående alene, og så denne store visjonen. Jeg følte meg helt utmattet; jeg mistet all styrke og hadde ikke mer kraft igjen.

    9Likevel hørte jeg stemmen fra ordene hans; og da jeg hørte stemmen, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.

    10Og se, en hånd berørte meg og reiste meg opp på knærne og håndflatene mine.

    11Og han sa til meg: O Daniel, en høyt elsket mann, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist: for jeg er nå sendt til deg. Og da han hadde sagt dette til meg, sto jeg der og skalv.

    12Da sa han til meg: Frykt ikke, Daniel; for fra første dag du satte ditt hjerte på å forstå, og ydmyket deg for din Gud, ble ordene dine hørt, og jeg er kommet for å svare på dine bønn.

  • 70%

    22Nå var Herrens hånd over meg om kvelden, før han som hadde rømt kom til meg; han åpnet munnen min før han kom til meg om morgenen; og jeg kunne endelig tale igjen.

    23Deretter kom Herrens ord til meg og sa:

  • 70%

    17Så kom han nær der jeg sto; da han kom, ble jeg redd og falt på ansiktet; men han sa til meg: Forstå, O menneskebarn: For ved tidens ende skal visjonen være.

    18Og mens han talte med meg, lå jeg i en dyp søvn med ansiktet mot bakken, men han berørte meg og løftet meg opp.

  • 70%

    15Så passerte en ånd foran mitt ansikt; håret på kroppen min reiste seg.

    16Det stod stille, men jeg kunne ikke skille formen; et bilde var foran øynene mine, og jeg hørte en stemme som sa,

  • 10Mitt hjerte slår, min styrke svikter meg; for lyset i øynene mine har også forlatt meg.

  • 6Da sa jeg: Å Herre! se, jeg kan ikke snakke, for jeg er ung.

  • 15Jeg, Daniel, var bedrøvet i min ånd, og visjonene mine plagde meg.

  • 1Pusten min er ødelagt, mine dager er over, gravene står klare for meg.

  • 19Hvem er han som vil stride med meg? For nå, hvis jeg holder på å tale, skal jeg gi opp meg selv.

  • 3Så lenge jeg har liv i meg, og Guds ånd i mine nesebor;

  • 15Nå som jeg har kommet for å tale om dette til min herre, kongen, er det fordi folket har skapt frykt i meg; og din tjenerinne sa: "Jeg vil nå tale til kongen; kanskje vil kongen imøtekomme ønsket fra sin tjenerinne."

  • 13Og han svarte meg og sa: Vet du ikke hva disse er? Og jeg sa: Nei, min herre.

  • 27Og jeg, Daniel, falt omkul og ble syk i mange dager; deretter reiste jeg meg opp og gjorde kongens ærend; jeg ble forundret over visjonen, men ingen forstod den.

  • Sak 4:4-5
    2 vers
    68%

    4Da svarte jeg og sa til engelen som talte med meg: Hva er disse, min herre?

    5Da svarte engelen som snakket med meg, og sa til meg: Vet du ikke hva dette er? Og jeg sa: Nei, min herre.

  • 9Han sa til meg igjen: Stå over meg og drep meg, for jeg er i stor nød, fordi livet mitt ennå er i meg.

  • 18Hva kan David si mer for å ære din tjener? For du vet hvem din tjener er.

  • 68%

    1Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene dine, så vil jeg tale til deg.

    2Og Ånden kom inn i meg da han talte til meg, og han reiste meg opp på føttene mine, så jeg hørte ham som talte til meg.

  • 13Å, vær nådig mot meg, så jeg kan finne styrken igjen, før jeg drar herfra og ikke lenger er.

  • 22Og Herrens hånd var der over meg; og han sa til meg: Stå opp, gå ut på sletten, så vil jeg tale med deg der.

  • 15Min styrke er tørket ut som leire; tungen klistrer seg til kjeven, og du har ført meg ned i støvet.

  • 16Jeg kalte på min tjener, men han svarte ikke; jeg ba ham med mine ord.

  • 8Og jeg hørte, men jeg forsto ikke; så sa jeg: O min Herre, hva vil skje med alt dette mot slutten?

  • 6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene hans skapte bekymring, så hoftene hans ble løse og knærne hans slo mot hverandre.

  • 4Guds Ånd har skapt meg, og Den Allmektiges pust har gitt meg liv.

  • 10Fjern din straff fra meg; jeg er helt oppslukt av straffen fra din hånd.

  • 10For mitt liv er preget av sorg, og mine år med sukk: min styrke svikter på grunn av mine urettferdigheter, og mine bein er oppbrukt.

  • 14Så løftet ånden meg opp og tok meg bort, og jeg gikk med bitterhet, i åndens intensitet; men Herrens hånd var sterk over meg.

  • 35Da ville jeg tale, og ikke frykte ham; men slik er det ikke for meg.

  • 67%

    18Han lar meg ikke puste, men fyller meg med bitterhet.

    19Hvis jeg taler om styrke, se, han er sterk; og hvis det gjelder dom, hvem kan gi meg tid til å tale?

  • 10Ingen er så fryktinngytende at de tør å vekke ham; hvem kan så stå foran meg?

  • 5Da sa jeg: Ve meg! For jeg er fortapt; jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren hærskarers Gud.

  • 11Jeg sa: Jeg skal ikke se HERREN blant de som lever; jeg skal ikke se mennesker mer i denne verden.

  • 16Når det gjelder meg, har jeg ikke hastet etter å være din pastor; jeg har heller ikke ønsket den sørgmodige dagen; du vet: det som kom fra mine lepper var riktig for deg.